Denne er jeg spent på jussen i

[Heiko]

Dette er en av de rareste trådene.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Eller kanskje hun hadde mensen og ikke orket noen konflikt?

Det er min teori også.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Eller kanskje hun hadde mensen og ikke orket noen konflikt?

Seriøst, nå spekulerer dere i vilden sky. Kan dere ikke holde dere til generelle betraktninger daaaaaah.

Det er ikke vill spekulajon, vi vet jo at han er dømt for vold mot henne, det er vel en av de få tingene i denne saken vi vet med sikkerhet. Og det er vel heller ikke vill spekulasjon at et voldsoffer vil være redd overgriperen. Om han aldri så mye hadde sonet dommen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Det er ikke vill spekulajon, vi vet jo at han er dømt for vold mot henne, det er vel en av de få tingene i denne saken vi vet med sikkerhet. Og det er vel heller ikke vill spekulasjon at et voldsoffer vil være redd overgriperen. Om han aldri så mye hadde sonet dommen.

Nei. Men dere spekulerer hva kvinnen har tenkt og følt. Og det er det ingen andre enn kvinnen som kan vite.

Dette er viktige problemstillinger, hvorfor kan dere ikke diskutere det som er prinsipielt istedet?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei. Men dere spekulerer hva kvinnen har tenkt og følt. Og det er det ingen andre enn kvinnen som kan vite.

For ikke å snakke om hva barna egentlig har villet og ikke villet. Hvordan i huleste heiteste skal vi kunne vite det? Via synskhet? Jeg blir en lett blanding av måpende, lattermild og irritert.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei. Men dere spekulerer hva kvinnen har tenkt og følt. Og det er det ingen andre enn kvinnen som kan vite.

Dette er viktige problemstillinger, hvorfor kan dere ikke diskutere det som er prinsipielt istedet?

Joda, men denne tråden har vel ikke akkurat nå gått fra det prinsipielle til å diskutere hva de involverte i denne saken tenkte, ville og ønsket, det skjedde jo allerede i noen av de første innleggene.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Nei, tydeligvis ikke. Kanskje du skal prøve med argumenter heller?

Min meget klare erfaring er at du er vel så immun mot det.

Dette er ikke spekulasjoner - dette er fakta:

I saker hvor barn har vært utsatt for vold eller vitner til vold er det utarbeidet retningslinjer for domstoler og advokater i forhold til samværsproblematikk. Disse retningslinjene er i stor grad vinklet mot å finne løsninger for å gi samvær. Ikke for å frata.

Det legges i domstolene minimal vekt på om en forelder har mishandlet den andre forelderen i samværsspørsmål.

Det skal svært mye og også mye dokumentert til for å ende med samvær under tilsyn. De fleste voldsutøvere får altså ikke dette. De fleste voldsutøvere har faktisk normalt samvær.

Det gir oss ingen indikasjon på hva som har skjedd i denne konkrete saken, men det gir oss et tips i hvilken retning man skal spekulere om man nå skal det.

Så kommer poenget:

Det spiller ingen rolle. Det er ikke relevant for annet enn å evt beskrive graden av mors bekymring hvorvidt far er voldelig eller ei.

Poenget er at barna har daglig omsorg hos mor. Det er altså mor som bestemmer hvor barna skal være. I dette ligger det også at mor har ikke lov til å avlyse et samvær nårsomhelst ved alvorlig bekymring - hun har faktisk plikt til dette. Fordi barnas sikkerhet er hennes ansvar. Og dersom hun ikke utøver dette ansvaret så risikerer hun omsorgsovertagelse fra barnevernet.

Jeg skal konkretisere: Dersom du er en god mor, men lar barna dine reise på samvær med en gal far så risikerer du at barna dine ender i fosterhjem.

Så kommer det man burde ha en debatt på:
Hva skal mor gjøre når far tar barna uten videre?

Han hadde skrevet dem inn på skole. Han hadde meldt adresseendring. Han hadde med andre ord beviselig aktivt påvirket flytteprossessen.

Hva far skulle gjort er åpenbart. Han skulle latt barna uttale seg til fagpersoner om de vil flytte slik det ville skjedd om han fulgte spillereglene. Far hadde et valg her om å oppføre seg ryddig. Han valgte å gi beng. Da etterlot han mor med kun to valg:

Gjøre ingenting. Ergo gi fra seg barna sine.
Gjøre noe. Som etter første og vennlige forsøk åpenbart måtte medføre en økt grad av tvang/makt/whatever.

Dette er de eneste valgene mor hadde. En rettslig prossess kunne ikke gitt mor andre rettigheter enn de hun allerede hadde her.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Min meget klare erfaring er at du er vel så immun mot det.

Men likevel fortsetter du altså å både gi meg røde prikker og å "argumentere" mot det jeg skriver.

Ja - igjen med det samme forbeholdet om at det som har fremkommet i saken henger noenlunde på greip da. Men prinsippene er uansett viktige og bør diskuteres.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Men likevel fortsetter du altså å både gi meg røde prikker og å "argumentere" mot det jeg skriver.

Jeg er som mor i denne saken - jeg gir ikke opp selvom jeg står overfor en åpenbar idiot.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er som mor i denne saken - jeg gir ikke opp selvom jeg står overfor en åpenbar idiot.

Jeg har lett, men har gjennomgående i denne tråden sett at du ikke evner å sette deg inn i hvordan verken far eller tenåringsdøtre har det (eller kan ha det). Det er synd, for det gjør deg - som du påpeker - bare til en "mor i saken". Ikke til et interessant menneske å debattere med.

Lykke til videre.

[Toffskij]

Vet du hva, Smilefjes, nå synes jeg du er ganske drøy. Jeg synes ikke du har argumentert et hår bedre enn Lille meg i denne saken.

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Ja altså, jeg skriver ikke det jeg skriver for å nagle moren jeg altså. Det er bare et hull i logikken på noe vis. Derfor jeg tenker at det sikkert ER logisk hvis man kjenner hele historien.

Jeg kan se flere argumenter her som gjør at dette henger på greip.

Feks at moren har vært flink og skjermet døtrene fra å vite stort om hvordan far har vært - og de dermed ikke har vært redd ham og mast om å få se ham.

Eller at far rett og slett lovet dem en hest.

Eller ... osv.

Så er det ikke så rart at idet samværet går over i kidnapping så blir situasjonen nokså brått og over natta dramatisk.

Mor har kanskje klart å ha tillit til at dette etter så mange år må kunne gis et forsøk - og får alle sine redsler og bange anelser innfridd idet hun ser at han tok fra henne, endret skole osv.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Vet du hva, Smilefjes, nå synes jeg du er ganske drøy. Jeg synes ikke du har argumentert et hår bedre enn Lille meg i denne saken.

Jeg har ikke håpet at Lille Megs mann skal utsettes for feilaktige incestbeskyldninger feks, det er en markant forskjell.

Men drøy - ja. :angrerikke:

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dette er ikke spekulasjoner - dette er fakta:

I saker hvor barn har vært utsatt for vold eller vitner til vold er det utarbeidet retningslinjer for domstoler og advokater i forhold til samværsproblematikk. Disse retningslinjene er i stor grad vinklet mot å finne løsninger for å gi samvær. Ikke for å frata.

Det legges i domstolene minimal vekt på om en forelder har mishandlet den andre forelderen i samværsspørsmål.

Det skal svært mye og også mye dokumentert til for å ende med samvær under tilsyn. De fleste voldsutøvere får altså ikke dette. De fleste voldsutøvere har faktisk normalt samvær.

Det gir oss ingen indikasjon på hva som har skjedd i denne konkrete saken, men det gir oss et tips i hvilken retning man skal spekulere om man nå skal det.

Så kommer poenget:

Det spiller ingen rolle. Det er ikke relevant for annet enn å evt beskrive graden av mors bekymring hvorvidt far er voldelig eller ei.

Poenget er at barna har daglig omsorg hos mor. Det er altså mor som bestemmer hvor barna skal være. I dette ligger det også at mor har ikke lov til å avlyse et samvær nårsomhelst ved alvorlig bekymring - hun har faktisk plikt til dette. Fordi barnas sikkerhet er hennes ansvar. Og dersom hun ikke utøver dette ansvaret så risikerer hun omsorgsovertagelse fra barnevernet.

Jeg skal konkretisere: Dersom du er en god mor, men lar barna dine reise på samvær med en gal far så risikerer du at barna dine ender i fosterhjem.

Så kommer det man burde ha en debatt på:
Hva skal mor gjøre når far tar barna uten videre?

Han hadde skrevet dem inn på skole. Han hadde meldt adresseendring. Han hadde med andre ord beviselig aktivt påvirket flytteprossessen.

Hva far skulle gjort er åpenbart. Han skulle latt barna uttale seg til fagpersoner om de vil flytte slik det ville skjedd om han fulgte spillereglene. Far hadde et valg her om å oppføre seg ryddig. Han valgte å gi beng. Da etterlot han mor med kun to valg:

Gjøre ingenting. Ergo gi fra seg barna sine.
Gjøre noe. Som etter første og vennlige forsøk åpenbart måtte medføre en økt grad av tvang/makt/whatever.

Dette er de eneste valgene mor hadde. En rettslig prossess kunne ikke gitt mor andre rettigheter enn de hun allerede hadde her.

Jeg vil ikke bidra til spekulasjonene i den aktuelle saken, men det jeg har uthevet finner jeg prinsipielt interessant. Til grunn for dette, antar jeg, ligger prinsippet om at man kan være en skikket forelder uavhengig av om man har mishandlet den andre forelderen. Er dette i tråd med allmenn rettsoppfatning? Jeg er usikker på hva jeg selv mener.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg har lett, men har gjennomgående i denne tråden sett at du ikke evner å sette deg inn i hvordan verken far eller tenåringsdøtre har det (eller kan ha det). Det er synd, for det gjør deg - som du påpeker - bare til en "mor i saken". Ikke til et interessant menneske å debattere med.

Lykke til videre.

Jeg har gjentatte ganger sagt at far og døtre har en meget god sak om det stemmer at barna vil bo hos ham. Og at dette burde de da tatt videre.

Jeg har med andre ord en klar åpning på at det kan hende det stemmer at barna vil bo der. Det bare forandrer ikke på at man ikke bare kan ta dem. Samfunnet vårt har et opplegg for å håndtere slike saker. Det opplegget bør da brukes.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Men drøy - ja. :angrerikke:

Du er drøy fordi du ikke argumenterer. Du sauser sammen denne spesifikke saken, med generelle rettsprinsipper, dine personlige meninger, fakta som omhandler vold, klipp fra tabloidavisene og ren tankelesing av hva mor, far, barna (innkludert de av barna som brøt seg inn) tenker og føler.

Det gjør at det å diskutere dette blir forferdelig vanskelig, dette er ikke en diskusjon. Det minner mer om propaganda. Og grunnen til at det minner om propaganda er den sammensmøringen som har foregått i diskusjonen.

Opprinnelig lagt inn av Frilja, her.

Jeg vil ikke bidra til spekulasjonene i den aktuelle saken, men det jeg har uthevet finner jeg prinsipielt interessant. Til grunn for dette, antar jeg, ligger prinsippet om at man kan være en skikket forelder uavhengig av om man har mishandlet den andre forelderen. Er dette i tråd med allmenn rettsoppfatning? Jeg er usikker på hva jeg selv mener.

Oppfatningen er at man kan være en god forelder til tross for mishandling av en annen forelder, ja.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Oppfatningen er at man kan være en god forelder til tross for mishandling av en annen forelder, ja.

Det forsto jeg, og i utgangspunktet tror jeg at jeg er enig. Men jeg er som sagt usikker.