Denne er jeg spent på jussen i

Jeg kan ikke garantere at jeg vil følge den slavisk selv heller, Floksa.

Men dess mer jeg tenker over det - om man ser at noen tar et dårlig valg så bør man i det minste kunne si hva som ville vært et bedre valg.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jeg enig i, at man har all sympati for.

Men for å sammenligne med voldtekt da. Om en mann prøver å voldta en kvinne og hun får panikk og svinebanker mannen og kommer til å knekke nakken på ham.

Da mener jo jeg at politiet må jo inn i bildet, kvinnen må jo først etterforskes for drap om det er hun som har gjort dette og dernest må nødvergeparagrafer inn og formildende omstendigheter inn. Selv om absolutt alle i landet omtrent mener at en mann som prøver å voldta noen fortjener det om det påtenkte voldtektsofferet banker ham, så skal det jo ikke være sånn at en kvinne kan gå bort til en mann og banke ham og så skal ikke politiet etterforske om hun informerer dem om at han hadde tenkt å voldta henne.

Jeg synes denne diskusjonen blir sånn rar sirkeldiskusjon jeg. Fordi vi svinger mellom å diskutere generelt: Hva skal man gjøre om barna ikke blir levert til/fra samvære, litt denne saken: Er faren en tulling? Eller kan mora være det? Til jus: Hva skal til for å varetektsfengsle noen? Til rettferdighet: Kan man virkelig risikere å bli dømt for å hente tilbake barna sine når man har lovlig samvær?

Jeg er enig i at det skal etterforskes osv altså.
Jeg tenkte mer på at man ikke bastant kan summere at det er feil å gjøre sånn eller slik medmindre man vet et alternativ.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men dess mer jeg tenker over det - om man ser at noen tar et dårlig valg så bør man i det minste kunne si hva som ville vært et bedre valg.

Jeg er både enig og uenig. I private relasjoner er jeg helt enig. Men på et mer overordnet plan må man kunne si ifra om ting som er feil - selv om det er andre som må finne løsningen.

For å ta et eksempel: Hvis jeg opplever at noen på min arbeidsplass blir mobbet, så må jeg jo kunne si ifra, selv om jeg personlig ikke vet eller har myndighet til å gjøre noe med det. Samme hvis jeg får en mistanke om at et barn ikke har det bra hjemme, jeg må jo kunne si ifra til barnevernet, selv om jeg ikke har den miste anelse om hva som bør gjøres.

Av og til må man ta ansvaret selv og være den som finner løsningen, men ikke bestandig, ofte må man kunne overlate det å finne løsningen til andre (og hvis man betaler, så er det buisness as usual. )

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er både enig og uenig. I private relasjoner er jeg helt enig. Men på et mer overordnet plan må man kunne si ifra om ting som er feil - selv om det er andre som må finne løsningen.

For å ta et eksempel: Hvis jeg opplever at noen på min arbeidsplass blir mobbet, så må jeg jo kunne si ifra, selv om jeg personlig ikke vet eller har myndighet til å gjøre noe med det. Samme hvis jeg får en mistanke om at et barn ikke har det bra hjemme, jeg må jo kunne si ifra til barnevernet, selv om jeg ikke har den miste anelse om hva som bør gjøres.

Av og til må man ta ansvaret selv og være den som finner løsningen, men ikke bestandig, ofte må man kunne overlate det å finne løsningen til andre (og hvis man betaler, så er det buisness as usual. )

Joda. Men i disse tilfellene så er jo varsling om mobbing en anerkjent løsning. Samme med barnevernet. Da løser man jo saken.

[Heiko]

Hjelp. Om jeg ikke skal få beholde retten til å synse i vei, og droddle rundt ting uten og ha et konkret tiltak eller løsninger klar der og da, ja da må jeg faktisk slutt i jobben min. Jeg kan faktisk ikke si stort på privaten heller. Det ville blitt et sørgelig liv.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Joda. Men i disse tilfellene så er jo varsling om mobbing en anerkjent løsning. Samme med barnevernet. Da løser man jo saken.

Nei, man løser ikke saken. Det man gjør er at man påpeker et problem og overlater til noen andre å løse saken.

Hvis man sier at det ikke er akseptabel oppførsel å bryte seg inn i et hus med øks, så gjør man akkurat det samme. Man påpeker et problem. Klart, det deiligste er jo at folk som påpeker problemene også har løsningene. Deilig for de andre som slipper å finne løsningene selv, kanskje ikke så deilig for den som observerer problemet, men ikke ser noen løsning.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg greier ihvertfall fint å ha sympati med en mor som vet at barna hennes er tatt av mann som det ikke finnes skygge av tvil om at er i stand til å utøve så grov vold mot familie at han har vært fengslet for det - og som opplever å ikke få hjelp noe sted da ivaretar sitt behov for å trygge barna sine selv.

Jeg gjentar det jeg har spurt om før. Jentene har vært sammen med sin far i over en måned uten at mor trengte å trygge dem. Hvorfor måtte hun trygge dem i det sekundet de ikke kom hjem til henne?

Du skriver at det ikke var skygge av tvil om at faren var i stand til å utøve vold mot sin familie. Har han noen gang utøvd vold mot døtrene? Ut fra hva jeg ser er han dømt for vold mot mor, ikke mot barn. Det er altså ingen grunn til å anta at han vil være voldelig mot døtrene.

Har du noen gang måttet tvinge et barn til å være hos den andre forelderen? For jeg må ærlig talt innrømme at jeg syns det virker som om du i for stor grad sympatiserer med moren og lager unnskyldninger for henne. Du gir blaffen i at jentene selv har sagt til mor, far og politi at de ønsker å være hos far, og sier at i beste fall så er det slik at jentene egentlig ønsker å være hos mor, men at far truer dem (direkte eller indirekte) til å være hos ham.

Du setter enormt høye standarder for hva faren skal gjøre (tvinge sine døtre ut av huset og dermed ødelegge den tynne tilliten de har opparbeidet seg) mens for mor er det altså helt greit å hente ut barna fordi hun følte at de var i fare.

Jeg syns dette blir drøyt!

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg gjentar det jeg har spurt om før. Jentene har vært sammen med sin far i over en måned uten at mor trengte å trygge dem. Hvorfor måtte hun trygge dem i det sekundet de ikke kom hjem til henne?

Du skriver at det ikke var skygge av tvil om at faren var i stand til å utøve vold mot sin familie. Har han noen gang utøvd vold mot døtrene? Ut fra hva jeg ser er han dømt for vold mot mor, ikke mot barn. Det er altså ingen grunn til å anta at han vil være voldelig mot døtrene.

Har du noen gang måttet tvinge et barn til å være hos den andre forelderen? For jeg må ærlig talt innrømme at jeg syns det virker som om du i for stor grad sympatiserer med moren og lager unnskyldninger for henne. Du gir blaffen i at jentene selv har sagt til mor, far og politi at de ønsker å være hos far, og sier at i beste fall så er det slik at jentene egentlig ønsker å være hos mor, men at far truer dem (direkte eller indirekte) til å være hos ham.

Du setter enormt høye standarder for hva faren skal gjøre (tvinge sine døtre ut av huset og dermed ødelegge den tynne tilliten de har opparbeidet seg) mens for mor er det altså helt greit å hente ut barna fordi hun følte at de var i fare.

Jeg syns dette blir drøyt!

Han er beviserlig istand til familievold. Han har sittet i fengsel for dette. Det skal faktisk ganske mye til å få fengselsstraff for familievold. Den volden han er straffedømt for har barna hans vært vitner til. Dette faller innenfor de rammer som beskriver traumatiserende hendelser.

Jeg vet ikke hva som var grunnen til at far fikk en sjanse til å for første gang ha et normalt feriesamvær, men jeg ser jo at han ved å kidnappe barna sine åpenbart ikke legger opp til hverken barnas beste eller til å få fornyet tillit.

Jeg gir forøvdig ikke blaffen i hva barna mener. Jeg er villig til å stå på en hel del for at deres mening skal høres - i de forumer hvor man ivaretar at det faktisk er barnas mening man hører.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg vet ikke hva som var grunnen til at far fikk en sjanse til å for første gang ha et normalt feriesamvær, men jeg ser jo at han ved å kidnappe barna sine åpenbart ikke legger opp til hverken barnas beste eller til å få fornyet tillit.

Og jeg gjentar til det kjedsommelige: Han har ikke kidnappet jentene. Han har unnlatt å tvinge dem ut av huset når de sa de ønsket å være der. Jeg syns det er utrolig dumt at du fortsetter å komme med slike mulig injurierende påstander.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg gir forøvdig ikke blaffen i hva barna mener. Jeg er villig til å stå på en hel del for at deres mening skal høres - i de forumer hvor man ivaretar at det faktisk er barnas mening man hører.

.. men på veien dit mener du altså at faren skal tvinge dem ut av huset. DET gir ikke jentene tillit til faren. Det skaper avstand.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

.. men på veien dit mener du altså at faren skal tvinge dem ut av huset. DET gir ikke jentene tillit til faren. Det skaper avstand.

Er du sånn veldig for at kvinnemishandlere og voldsmenn som lar barna sine se moren sin bli slått sønder og sammen, skal få holde igjen barna etter samvær. Et lengre samvær som var første etter 4 timers samvær under oppsyn (du tror ikke det er en grunn til det forresten?) og som ender med at far har meldt flytting og innmelding på ny skole ulovlig uten å ha omsorgsretten?

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

.. men på veien dit mener du altså at faren skal tvinge dem ut av huset. DET gir ikke jentene tillit til faren. Det skaper avstand.

Rødprikking hjalp visst ikke på deg.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Er du sånn veldig for at kvinnemishandlere og voldsmenn som lar barna sine se moren sin bli slått sønder og sammen, skal få holde igjen barna etter samvær. Et lengre samvær som var første etter 4 timers samvær under oppsyn (du tror ikke det er en grunn til det forresten?) og som ender med at far har meldt flytting og innmelding på ny skole ulovlig uten å ha omsorgsretten?

Jeg er veldig for at forbrytere som har sonet sin straff ikke skal få dratt fram forbrytelsen i enhver sammenheng som det er mulig å dra den fram i. Du vet kanskje mer enn meg, men jeg har kun sett at faren er dømt for vold mot moren, ikke at han har slått moren "sønder og sammen" mens døtrene så på. Uansett har han sonet sin straff.

Men ikke minst er jeg veldig for at tenåringsjenter som uttrykker at de ønsker å være hos far skal bli hørt og ikke overkjørt. Det har vært mitt poeng hele tiden, og det holder jeg fast ved. Jeg er for at en far som - med forbehold om at det som kommer fram i media er sant - ikke sparker ut sine døtre når de sier at de vil bo hos ham, ikke skal bli omtalt som en kidnapper.

Jeg er selvsagt ikke for at noen skal ta seg til rette og melde flytting for mennesker de ikke har rett til å melde flytting for. I samme slengen er jeg heller ikke for at man skal melde inn barn på en skole med mindre man faktisk har rett til det.

Du spør retorisk om det ikke var en grunn til at det var snakk om fire timers samvær under oppsyn. Da må jeg jo retorisk spørre tilbake om du ikke tror det var en grunn til at man sluttet med å ha oppsyn under samværet?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Rødprikking hjalp visst ikke på deg.

Nei, tydeligvis ikke. Kanskje du skal prøve med argumenter heller?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg gjentar det jeg har spurt om før. Jentene har vært sammen med sin far i over en måned uten at mor trengte å trygge dem. Hvorfor måtte hun trygge dem i det sekundet de ikke kom hjem til henne?

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Et lengre samvær som var første etter 4 timers samvær under oppsyn (du tror ikke det er en grunn til det forresten?)

Jeg er enig med Lille meg at det er noe her som ikke henger på greip jeg.
<snip det opprinnelige innlegget>

Skriver noe litt mer generelt:
Når det som beskrives i media fremstår som så til de grader ulogisk og vanskelig å forstå som det gjør her, er det veldig, veldig sannsynlig at det er informasjon vi ikke har - informasjon som ville gjort det som har hendt mer forståelig. Vil jeg tro.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Nei, tydeligvis ikke. Kanskje du skal prøve med argumenter heller?

Det ser ikke ut som det har hjulpet så langt. Faren hadde ikke foreldreretten, han skal dermed sende barna til mor når avtalt samvær er slutt. Selv om jentene ikke vil, ja. Ville han ha endringer i samværsavtalen, kunne han ha gått til retten med saken sin. Dette har andre skrevet før.

[Teflona]

......

[m^2]

Ja altså, jeg skriver ikke det jeg skriver for å nagle moren jeg altså. Det er bare et hull i logikken på noe vis. Derfor jeg tenker at det sikkert ER logisk hvis man kjenner hele historien.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Moren hadde jo vært der noen dager før. Kanskje hun ikke turde oppsøke han tidligere?

Eller kanskje hun hadde mensen og ikke orket noen konflikt?

Seriøst, nå spekulerer dere i vilden sky. Kan dere ikke holde dere til generelle betraktninger daaaaaah.