Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Tussa]

Det er framleis ikkje gratis så fremt en får et produksjonstap.

[Polyanna]

Men poenget er at det uansett blir VELDIG dyrt med mange, kortere sykemeldinger enn en lang en. Dermed har egentlig ikke arbeidsgivere noe særlig insentiv for å lirke og støtte en arbeidstaker tilbake. I tilfelle det ikke går.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men poenget er at det uansett blir VELDIG dyrt med mange, kortere sykemeldinger enn en lang en. Dermed har egentlig ikke arbeidsgivere noe særlig insentiv for å lirke og støtte en arbeidstaker tilbake. I tilfelle det ikke går.

Det har du heilt rett i. Det føles litt håplaust å prøve få nokon tilbake i jobb når en veit det ikkje tar lang tid før neste sjukmelding. Da prøve eg ofte to ting: 1. Eg søke om unntak arbeidsgiveransvar. 2. Eg prøver få til ein dialog om attføring i sjukepengeperioda. Dette går ofte svært bra med unge arbeidstakerar.

[kie]

Denne synes jeg var interessant og innebærer reell statistikk fremfor anekdotiske bevis og spørreundersøkelser om hvorvidt noen tror nabodama er syk på ordentlig eller ikke:
Myter og fakta om sykefravær fra Manifest - senter for samfunnsanalyse.

[rine]

Kie: Jeg tror du har misforstått hva debatten egentlig går i. Nabokona føler seg nok syk på ordentlig, og hvorfor skal hun la være å bli hjemme når hun har problemer med å sove (fordi ekteskapet hangler og det er kjipt på jobben) så lenge vi har et system som definerer slike problemer som sykdom. Problemet er ikke folks dårlige moral, eller naboens mistenksomme blikk, problemet er at grensene for hva som er individets ansvar og hva samfunnet rundt bør ta seg av stadig blir flyttet. Jeg synes forslaget om at vi trenger klare definisjoner på hva som kvalifiserer til full sykelønn og hva som ikke gjør det er bra.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Denne synes jeg var interessant og innebærer reell statistikk fremfor anekdotiske bevis og spørreundersøkelser om hvorvidt noen tror nabodama er syk på ordentlig eller ikke:
Myter og fakta om sykefravær fra Manifest - senter for samfunnsanalyse.

Kjempefin lenke, kie! Saklig og lettfattelig statistikk.

[rine]

Denne illustrerer litt hva jeg tenker er problemet.

Jeg mener at en velferdsstat skal være raus overfor de som faller utenfor, men at den også må verdsette arbeidsinnsats.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Kjempefin lenke, kie! Saklig og lettfattelig statistikk.

Ikke sant?

Man må gjerne mene både det ene og det andre om sykelønnsordningen, men det er jo fint om man bruker fakta som virkemiddel/argumentasjon og finner ut om det faktisk er hold i påstander statistisk sett. Her tror jeg mange har "syndet" i den offentlige debatten. Man svelger påstander som om det var fakta og så diskuterer man utifra dette. Da blir jo hele debatten bare rar.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Man må gjerne mene både det ene og det andre om sykelønnsordningen, men det er jo fint om man bruker fakta som virkemiddel/argumentasjon og finner ut om det faktisk er hold i påstander statistisk sett. Her tror jeg mange har "syndet" i den offentlige debatten. Man svelger påstander som om det var fakta og så diskuterer man utifra dette. Da blir jo hele debatten bare rar.

Det spørs jo hva man diskuterer.

-Går diskusjonen ut på hvor mange som er sykemeldte av arbeidsstyrken her i forhold til andre land, går det fint an å finne statistikk og fakta på dette.

-Diskuterer man om det er riktig at alle former for personlige problemer gir rett til full sykelønn om man ønsker det, vil jeg tro at det er svært vanskelig å finne fakta som belyser hvorvidt dette er riktig eller ikke.

Og så er det jo slik med forskning og statistikk at det kommer helt an på hvilken statistikk man velger å lese, og hva man legger vekt på i undersøkelsen. Jeg tar iallfall ikke undersøkelsen du linker til som et "bevis" på noe som helst.

[emm]

Mulig jeg har misforstått, men jeg synes denne debatten ofte dreier seg om hvem som har rett og galt statistisk. Vi har for mange på sykelønn, for få (?) på arbeidsledighetstrygd eller var det for mange kronikere i yrkeslivet?

Men det er vel ikke egentlig det dette dreier seg om. Det dreier seg om at trygdesystemet i Norge, uansett, har så store utgifter at det vil kollapse. Det blir politikk, der begrensede ressurser skal deles mellom mange. Da må systemet ettergås, upopulære avgjørelser tas. Jeg tror vi alle må innse at vi får hjelp om vi havner skjevt ut, men den kommer ikke til å bli på det nivået den er nå. Hvis jeg ikke har misforstått.

[Polyanna]

Helt riktig, emm.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Helt riktig, emm.

Signerer.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Det dreier seg om at trygdesystemet i Norge, uansett, har så store utgifter at det vil kollapse.

Det er vel bl.a. nettopp det statistikken sa noe om. Altså: Dokumentet tok for seg noen av disse påstandene som vi gjerne tar for god fisk i debatten og så går man den litt nøyere i sømmene.

Det synes i alle fall jeg er interessant. Fakta.

[Retz]

Nå er jo Manifest i all hovedsak sponset av fagbevegelsen, altså arbeidstakerorganisasjoner. Deres valg av hvilket statistikkmateriale de ønsker å fokusre på kan være farget av det. Jeg tviler ikke på at arbeidsgiversiden kan finne vinklinger og "beviser" ved å konsentrere seg om andre deler av datamaterialet.

Det kan godt være at Manifest har noen veldig bra poeng her, at dette virkelig er myter. Jeg tror heller det enn det motsatte, for å si det sånn. Men jeg konkluderer ikke med at manifest har funnet sannheten. For å bli overbevist om det vil jeg gjerne se analyser fra en nøytral statistiker. Det samme hadde vært tilfelle om det var arbeidsgiversida som kom med en analyse.

[Molo]

Opprinnelig lagt inn av Molo, her.

Jeg er i prosessen med søknader nå, Perhonen. Det er fryktelig vanskelig, ja, faktisk litt nedverdigende å skulle være på attføring. Grunnen til akkurat det er jo slike tanker man ser blir forfektet i denne tråden.
Jeg var en tøff jente på høyt nivå. Nå er jeg redusert til en som går på trygd. Jeg har aldri tidligere vært sykmeldt så mye som en dag, foruten noen prosenter helt på slutten av svangerskap grunnet blodtrykk, langt mindre gått i terapi av noe som helst slag. Det hele fortoner seg ganske absurd når man er oppe i det. Og det er fryktelig vondt å føle seg mistenkeliggjort. Selv om jeg også skjønner at meningene i denne tråden ikke går på meg personlig, så havner jeg enten jeg vil eller ikke i denne sekken "utbrente".

Henter bare opp denne igjen et lite øyeblikk, jeg. Ikke for å starte igjen med diskusjonen som sådan, men for å fortelle at persillebaldet har kommet seg opp og litt fram igjen.

Ett år har gått, jeg fikk aldri gått på denne attføringen. Livet endret seg, jeg fikk meg et vikariat innen min profesjon fire mnd etter jeg skrev quotet innlegg. Dette etter å ha vært på NAV og satt igang søknadsprosessen ang. omskolering/attføring. Dette vikariatet var knapt halvgått før Drømmejobben dukket opp. En fast stilling i et spennende firma, langt høyere lønn enn jeg noen sinne fikk som seksjonsleder med økonomi- og personalansvar, og langt mindre ansvar og press. Det vikariatet jeg turte å hive meg på ga meg en god del av selvtilliten min tilbake igjen, og nå i ny Drømmejobb kjenner jeg at den øker bare mer og mer, og at jeg igjen er i ferd med å bli samme gamle.
Eller nei. Ikke samme gamle. Denne nye skal stoppe opp hvis hun kjenner at det topper seg langt tidligere, og heller ta tak og fokusere på endring før hun er nær ved å ende på "galehus" igjen.

Man lærer så lenge man lever.

[Strå]

Lykke til, Molo. Så tøfft av deg å utlevere deg og gi av din erfaring

[Molo]

Man må bare tro og være fokusert på at det skal gå bra.
Mitt nye motto er at det ordner seg for snille piker. Også de som er for snille for sitt eget beste.

[Benzo]

Så bra at det ordnet seg, Molo.

[Jessica]

Så godt å høre Molo Jeg tror de fleste vil jobbe om de kan. Det er ikke stas å være trygdet. Ønsker deg alt godt. Bra at du har lært, og vet å stoppe i tide.

Jeg har nå måttet gå til det skrittet å søke 100% uføretrygd. Etter 1,5 år med uhelbredelig kreft har jeg nektet å akseptere at jeg ikke kan jobbe. Det har vært en tung prosess og jeg har prøvd å jobbe litt gang på gang, og igjen og igjen har jeg måttet gi opp. En stor sorg for meg dette, men jeg håper at jeg blir så bra med tiden at jeg kan jobbe igjen. Fastlegen min sa i klartekst til meg hva han mente og jeg trengte nok å høre det

Så snart er jeg ier "trygdemisbrukernes" rekker Ingen god følelse. Det er mange sorger og tap når en blir syk....

[Molo]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Så godt å høre Molo Jeg tror de fleste vil jobbe om de kan. Det er ikke stas å være trygdet. Ønsker deg alt godt. Bra at du har lært, og vet å stoppe i tide.

Jeg har nå måttet gå til det skrittet å søke 100% uføretrygd. Etter 1,5 år med uhelbredelig kreft har jeg nektet å akseptere at jeg ikke kan jobbe. Det har vært en tung prosess og jeg har prøvd å jobbe litt gang på gang, og igjen og igjen har jeg måttet gi opp. En stor sorg for meg dette, men jeg håper at jeg blir så bra med tiden at jeg kan jobbe igjen. Fastlegen min sa i klartekst til meg hva han mente og jeg trengte nok å høre det

Så snart er jeg ier "trygdemisbrukernes" rekker Ingen god følelse. Det er mange sorger og tap når en blir syk....

Huff Jessica. Det er så meningsløst å sitte her og sutre over å ha vært "utbrendt" når man hører slike historier som din.
Ta vare på deg selv.