En rotte, rotta?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Ja, men det visste jeg. Det kommer jo fram av at man kan si både en og ei rotte (står fx i ordboka). Men det sier ingenting om at man kan alternere underveis i bøyningsrekka. Det er vel det som er spørsmålet her, er det ikke?

Ja, men det er det normeringsvedtaket sier. Om man bøyer rotte som hankjønnsord, har man selvfølgelig alltid kunnet bruke en som artikkel. Vedtaket sier at du skal kunne velge en uavhengig av om du ser på ordet som et hankjønnsord eller et hunkjønnsord.

[Bluen]

Dette er jo en håpløst rotete og inkonsekvent regel. Jeg vil ikke være bekvem med å lære barna mine at de kan veksle fritt mellom kjønn på et ord innenfor én og samme setning/tekst.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Dette er jo en håpløst rotete og inkonsekvent regel. Jeg vil ikke være bekvem med å lære barna mine at de kan veksle fritt mellom kjønn på et ord innenfor én og samme setning/tekst.

For oss vil det være en ganske konsekvent veksling.

[Tallulah]

Strålende!

[Tallulah]

Jeg syns heller ikke det kan sammenliknes med matte. Selv om man har hjelpemidler for å komme frem til svaret, så er det samme metode som blir brukt. Eneste forskjellen er at det er datamaskinen som bruker metoden, ikke du. Jeg er også tilhenger at man skal lære seg korrekt språk, men da vil jeg jo også kunne benytte meg av det som faktisk er korrekt. Og siden det er like korrekt å skrive en rotte, rotta som ei rotte, rotta så benytter vi oss av det, siden det ligger nærmest talemålet vårt. Ergo er det også lettest å lære.

[Toffskij]

Riksmålsforbundet () går grundig og vederheftig gjennom normeringshistorien her.

Sitat:

Det er altså ikke noen nødvendig sammenheng mellom ei og -a. Vi er tilbake ved 1917-prinsippet, og det tror jeg er fornuftig – her som ellers i rettskrivningen. Dagens moderate bokmål avviker bare ubetydelig fra det moderate bokmål av 1917.

Det er nok 1959-regelen som sitter fast i en del filologer ennå. Den var uheldig allerede den gang, for så vidt som «ord som har fått en folkelig form» ikke burde eksemplifiseres med ku i forhold til ko, geit i forhold til gjet, øi i forhold til ø o.l.; det kunne man gjøre i 1917.

[Input]

For meg er ei et helt unaturlig ord å bruke muntlig, jeg sier f.eks. en jente - jenta osv. Men jeg hadde også retta det, og bruker ei som determinativ (?) forran hunkjønnsord skriftlig.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

For meg er ei et helt unaturlig ord å bruke muntlig, jeg sier f.eks. en jente - jenta osv. Men jeg hadde også retta det, og bruker ei som determinativ (?) forran hunkjønnsord skriftlig.

Men nå ser du at du må slutte med det.

[Toffskij]

Det er faktisk feil å rette det.

[Input]

Ja!

[Toffskij]

Det er lov å være trist!

[Røverdatter]

Nå er jeg jammen glad for at jeg snakker røverspråk og usjenert sier "ei rotte" og "ei geit" uten å mukke.

[Pøblis]

Åh. Nå ble jeg lettet! Jeg har ca fire a-endelser i språket mitt og så glad for at jeg kan si en hytte og en jente og en rotte og en pølse.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Åh. Nå ble jeg lettet! Jeg har ca fire a-endelsen i språket mitt og så glad for at jeg kan si en hytte og en jente og en rotte og en pølse.

Du kan jo si hva som helst, det er helst skrivingen det er regler for.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Du kan jo si hva som helst, det er helst skrivingen det er regler for.

Jada, jadda, man vil nå helst fremstå mest mulig korrekt i alle sammenhenger.

[Agent Scully]

Jeg blir så sinna av sånt tull som dette. Alt er lov, bortsett fra et par bitte små random detaljer som da må være strengt forbudt og straffes med nuggen og hva_har_du. :hater konseptet sidemål:

[Agent Scully]

Hm. Dette var kanskje ikke en sidemåldebatt? Jaja. Mye innestengt aggresjon her.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Hm. Dette var kanskje ikke en sidemåldebatt? Jaja. Mye innestengt aggresjon her.

[Toffskij]

Definitivt ikke.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Bluen

Dette er jo en håpløst rotete og inkonsekvent regel. Jeg vil ikke være bekvem med å lære barna mine at de kan veksle fritt mellom kjønn på et ord innenfor én og samme setning/tekst.

Det er nå ikke det man gjør, da. Hunkjønn i store deler av østnorsk er jo et helt marginalt fenomen, som kongruensfenomen (og ingen kongruens, ikke noen kjønnsdistinksjon). A-endelsene er jo strengt tatt bare en deklinasjon. Det henger på den moribunde ei-artikkelen, helt marginale adjektivformer som «lita» og ellers possessivene «mi», «di» og «si». Så jeg vil si at dette er en pragmatisk, fornuftig og ususbasert norm – du kan ha formsammenfall mellom hankjønn og hunkjønn (som i det aller meste av adjektivsystemet), eller du kan skille. Opp til deg.