Er melkefritt kosthold bra for "vanlige" mennesker uten allergier?

[daffy]

Jeg ser oftere og oftere oppskrifter som er melke- og glutenfrie. Er det noen helsegevinster å hente for helt vanlige mennesker uten påviste allergier etc å styre unna melk? Er det mote, fakta, løgn, propaganda fra riskmelkprodusenter eller hva?

Alt med måte tror jeg.
I forhold til melk, så er det sunnhet i hver dråpe, men gift i hver liter.

Man får jo i seg en del vitaminer etc. gjennom å drikke melk, men som sagt så tror jeg ikke det er bra med for mye. Men litt tror jeg bare er gunstig egentlig.

[scilla]

Det lurer jeg på også! Det er så mange rundt meg (kun damene) som har kuttet ut sukker, melk og gluten. Jeg ser jo helsegevinsten med å kutte sukker, men skjønner ikke helt greia med å kutte gluten med mindre man har cøliaki. Mitt inntrykk er at dette er litt motepreget og det er derfor jeg fniser litt av det - "alle" har liksom melkeinntoleranse osv.

[Ru]

Jeg aner ikke.
Jeg har et melkeredusert kosthold, men familien får det de vil ha. De drikker melk i bøtter og spann, blant annet.
Jeg blir dårlig av melk, så det har jeg kuttet ut. Det samme gjelder hel- og halv-fabrikata: jeg blir skikkelig uggen av mesteparten. Så da kutter jeg det også ut.

Jeg kutter ikke ut noe fordi det skal være så sunt og bra for kroppen og hva_har_du, i mitt tilfelle er det utelukkende for å unngå kollikklignende magevondter.

[ingling]

Jeg tror dette er litt todelt. På en side er det nok "mote" å unngå sukker, melk og gluten som noen av dere sier, på en annen tror jeg at veldig mange flere har merket bedring i mage og resten i kroppen ved å kutte ut eller ned på melkeprodukter og derfor begynt å bruke andre alternativer. Vi har jo vokst opp med at melk er sunt, skolemelk osv osv, og de av oss som faktisk har hatt problemer har fortrengt at det kan være pga melk fordi det jo er så forferdelig sunt. Jeg kjenner mange som har hatt magesmerter, oppblåsthet og andre problemer i årevis før de har prøvd å kutte ut melk, og som da blir helt friske. Dette er det mange som ikke finner ut av uten å faktisk slutte med melk, fordi intoleranse ikke blir målt på tradisjonelle blodprøver i Norge. Det måles for laktoseintoleranse, men hvis en faktisk reagerer på proteinet slår ikke det ut.

Når det gjelder alternativene som rismelk, soyamelk og havremelk er det beste å variere mellom dem. Rismelk er godt, men gir få næringsstoffer. Havremelk funker veldig godt i vanlig matlaging i stedet for melk, mens soyamelk er min favoritt når det gjelder café latte o.l. Jeg har det i hvert fall mye bedre uten melk, så lenge jeg kan spise og tåle litt ost en gang i blant

[Tallulah]

Det er nok litt mote, og mange vil nok oppleve helsegevinst ved å utelukke melk, gluten og sukker, siden man da har utelukket det aller meste som er usunt. Man kan ikke spise hveteboller og sjokkis på en sånn diett. Jeg tror mange mennesker trenger et prosjekt for å greie å spise sunnere, og det er da "lettere" å kutte flere matvarer enn bare sukker. Det er litt det samme som når *alle* led av candidasopp i magen, da må man også kutte sukker og gjær og har dermed kuttet ut masse usunn mat i samme slengen.

Jeg drikker ikke melk fordi jeg blir veldig dårlig av det, sønnen min drikker det ikke fordi han ikke liker det, og mannen min bøtter nedpå. Melk er ikke bra i store mengder, men en grei næringskilde for dem som tåler det.

[era]

Det er så mye melkepjatt!
"Alle" har en mening og halvparten av de vi kjenner er melkeintolerante, vi har et barn som er det og bruker laktosereduser/laktosefri melk i matlaging og drikke til henne, Vi fikk beskjed om å prøve å reintodusere laktose forsiktig etterhvert. (cant wait!)

Til min store forbløffelse ser jeg at de fleste vi kjenner som har matalergier og gjort det til en stor del av livet sitt å unngå en hel del matvarer ikke har testa seg eller ungene, det synes jeg er så rart.

Jeg kjenner folk som tar masse medisiner og lever med alergier asma etc uten å få det konstatert. Jeg forstår simelten ikke hvorfor . Har man en sykdom eller allergi få det sjekka og gjør det du må, å drive å styre med et alterantivt kosthold der det ikke er nødvendig eller ta medisiner man ikke trenger- kansje man faktisk trenger noe annet etc. er hull i hodet spør du meg.

Laktose og gluten er fortia en ganske massiv mote greie i vår verden (der 70% er veggiser av politiske årsaker i utgangspkt), men jeg tror også det er mange som tror at siden de små barna deres reagerer på relativt vanskelig fordøyelig melkeprotein og får magetrøbbel så er de laktoseintolerante og derfor bruker svindyre alternativer i beste mening senere når barna blir eldre og har like vondt i magan


Jeg mener har man en misstanke få det undersøkt og følg opp resultatet, denne evindelige selvdiagnostiseringa begynner å gå meg litt på nervene!( Dette er litt mitt private hælvete siden jeg synes det er ordentlig prakk å lage mat til vår fortiden nære krets, det er skjeldent eller alldri folk kan og vil spise det samme og jeg har vurdert å sette frem en talerken rå grønnsaker og vann OG JEG LIKER Å LAGE MAAAAAT *hulk* men det er så stress å bare kunne lage tapas og tenke veggis gluten mackrobiotisk laktose fisk uname it i forhold til gjesteliste, og glem alt om spontanitet )

Jeg veit at jeg er litt negativ og det er en ren følelses greie , men jeg har møtt folk som revurderer morsmelk for barnet deres skal jo være vegan slik som resten av fam og da tilter det litt i hodet mitt.

[trøtt]

Jeg vet ikke hva som er bra og ikke bra i forhold til melk for mennesker som ikke har allergier/intoleranse. Jeg elsker melk. Det fins ikke noe bedre drikke enn et glass iskald skummetmelk. For et år siden måtte jeg kutte det ut pga minstemannen min. Han reagerte med magevondt når jeg drakk melk. Etter det har jeg ikke introdusert melk som drikke igjen for meg selv. Drikker jeg et glass kakao eller spiser en fløteis så får jeg vondt i magen og masse luft. Dette har vært et problem for meg i mange år, men jeg har aldri klart å kutte melk før. Nå har jeg en unge som har melkeallergi, en som er laktoseintolerant og en som jeg ikke er sikker på om tåler melk eller ikke siden han ikke er testet. For meg er det ikke mote at vi ikke bruker melk og jeg kan ikke skjønne hvorfor noen frivillig vil kutte ut melk.

[Esme]

Jeg kjenner at jeg er glad i era. Jeg er så enig så enig.

Jeg har en tante som mener at hun har cøliaki uten at hun har sjekket det ordentlig. Det er et kjempemas å fikse og ordne med glutenfri mat til henne, spesielt når hun forsyner seg fritt av maten med gluten når den ser ekstra fristende ut.

Og mange sånne gjør jo at folk ikke skjønner at cøliaki er en alvorlig greie og at de som virkelig har cøliaki absolutt ikke skal ha mat med det minste lille gluten i.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

en naturterapeut har kjent på pulsen og sett på irisen (eller noe sånt) at man har intoleranse.

..eller har betalt i dyre dommer for en "test". F.eks. var jeg hos en "lege" som skulle teste intoleranse ved å sjekke hudledningsevne i forhold til diverse ingredienser.

Ellers må jeg si at jeg synes det er trist å bli møtt med holdninger om at det er så mye styr å ta hensyn osv. Det er skikkelig styr å sørge for at omgivelsene tar hensyn, og det er ikke alltid man kan vite hva bakgrunnen for dietten er (bortsett fra i enkelte tilfeller, som i Esmes eksempel, hvor jeg innrømmer at det høres nesten litt respektløst ut overfor de som lager istand spesial-mat til henne). Hvis jeg kommer på besøk til noen av dere, og sier at jeg har cøliaki, kan dere jo ikke vite om det er noe jeg har funnet på selv, eller om det er reelt. (Med mindre jeg tar med journalen min, da ). Klart det bidrar til endel skepsis når "alle" er "intolerante". For ikke å snakke om lavkarbo-bølgen. Nå må jeg være skikkelig nøye på at jeg ikke skal ha noe gluten i nærheten av maten min, ellers får jeg servert maten med brød oppi, med beskjed om jeg "bare kan ta det ut hvis jeg ikke vil ha det".

[era]

@kanina, jeg blir ikke sur og grinete av at folk er alergiske er sjuke altså, men jeg får makk av "jeg tror" og når det skifter fra uke til uke hva man tåler å ikke tåler blir jeg irritabel, også mye fordi det skaper holdninger som litt er jo ikke så farlig og bare pill ut brødet, det gjør hverdagen for mennesker som faktisk ER allergiske ganske vanskelig.

[Nessie]

Alt med måte tror jeg. Jeg tror ikke vi har behov for enorme mengder melk som voksen, men jeg tror heller ikke det er skadelig med litt melk/melkeprodukter.

Opprinnelig lagt inn av era, her.

@kanina, jeg blir ikke sur og grinete av at folk er alergiske er sjuke altså, men jeg får makk av "jeg tror" og når det skifter fra uke til uke hva man tåler å ikke tåler blir jeg irritabel, også mye fordi det skaper holdninger som litt er jo ikke så farlig og bare pill ut brødet, det gjør hverdagen for mennesker som faktisk ER allergiske ganske vanskelig.

Jeg er en av dem som har valgt å kutte ut ulike ting fra maten pga kranglete mage uten medisinsk påviselige årsaker. Dette har jo resultert i ulike "dietter" gjennom en periode for å finne ut hva som er årsaken. Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig for andre å forholde seg til og har derfor alltid passet på å ta med meg mat/tilbehør (som brød, f.eks) for at andre skal slippe å tenke på det. (Jeg vet at noen syns det er sært også, all den tid man ikke har en påvist allergi, men da syns jeg ikke lenger at det er forståelig, da er det bare dømmende.)

Jeg har vært heldig å møte stor velvilje hos folk i min omgangskrets, da, større velvilje enn jeg selv forventer å møte. For det ER styr å skulle ta hensyn til "ditten og datten" når man ikke er inne i rutinene selv.

[Tallulah]

Frøken Rattata: Er det ikke bedre å gå til en lege først, ta prøver og så ha det som utgangspunkt i stedet for å bare prøve på måfå?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

..eller har betalt i dyre dommer for en "test". F.eks. var jeg hos en "lege" som skulle teste intoleranse ved å sjekke hudledningsevne i forhold til diverse ingredienser.

Ellers må jeg si at jeg synes det er trist å bli møtt med holdninger om at det er så mye styr å ta hensyn osv. Det er skikkelig styr å sørge for at omgivelsene tar hensyn, og det er ikke alltid man kan vite hva bakgrunnen for dietten er (bortsett fra i enkelte tilfeller, som i Esmes eksempel, hvor jeg innrømmer at det høres nesten litt respektløst ut overfor de som lager istand spesial-mat til henne). Hvis jeg kommer på besøk til noen av dere, og sier at jeg har cøliaki, kan dere jo ikke vite om det er noe jeg har funnet på selv, eller om det er reelt. (Med mindre jeg tar med journalen min, da ). Klart det bidrar til endel skepsis når "alle" er "intolerante". For ikke å snakke om lavkarbo-bølgen. Nå må jeg være skikkelig nøye på at jeg ikke skal ha noe gluten i nærheten av maten min, ellers får jeg servert maten med brød oppi, med beskjed om jeg "bare kan ta det ut hvis jeg ikke vil ha det".

Jeg ordla meg dumt. Vi har ordentlige allergikere (gift med en) og cøliakere i familien og det koster meg ikke noe å lage riktig mat da. Det synes jeg er ok og hyggelig å kunne lage god mat som også de kan spise helt trygt.

[Niobe]

Vi har ikke melkefritt kosthold, men hverken poden eller jeg bruker kumelk som drikke. Vi bruker melk i matlaging og spiser litt syrnede melkeprodukter og melkepålegg, og det holder lenge.

[Penelope]

Opprinnelig lagt inn av era, her.

Jeg mener har man en misstanke få det undersøkt og følg opp resultatet, denne evindelige selvdiagnostiseringa begynner å gå meg litt på nervene!( Dette er litt mitt private hælvete siden jeg synes det er ordentlig prakk å lage mat til vår fortiden nære krets, .

Heisan,
dette er jeg bare nødt til å kommentere... Det er et faktum at enkelte intoleranser ikke lar seg diagnostisere. Laktoseinteranse kan dokumenteres ved melkesukkertest hos lege, men tåler man ikke melkeprotein, er det kun symptomene som gjelder. Min mann tåler ikke melkeprotein, og det skal ikke mer til enn en brødskive med feil type leverpostei før jeg kan lukte det av ham, og spør om han har vondt i magen - før han har sagt noe som helst. Dette kan ikke dokumenteres av lege, men kan vitterlig dokumenteres av ham selv og av meg (og legen sier symptomene hans er mer enn tilstrekkelig til at han bør holde seg unna disse produktene).

Tilrettelegging av kosthold handler etter min mening om innstilling og respekt for andre mennesker. Ja, det medfører ekstraarbeid. Det er klart det blir ekstra kaker som må bakes når noen gjester ikke tåler gluten mens andre ikke tåler melk. Vi baker dobbelt i alle familieselskaper. Slik er det bare.

I min omgangskrets er det ingen som dikter på seg slike problemer. Ingen vil vel frivillig skape seg så mange praktiske utfordringer, f.eks ved restaurantbesøk osv. Nokså uforståelig for meg.

Det er klart, og det har jeg også gjort.

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg er en av dem som har valgt å kutte ut ulike ting fra maten pga kranglete mage uten medisinsk påviselige årsaker.

Også syns jeg ikke at jeg prøver på måfå, da. Melk er jo gjerne det første man får beskjed om å kutte ut, og hvitt mel er også en rimelig vanlig "problemfremkaller". Ved mine utprøvinger har jeg fått klare svar på hva jeg ikke skal spise noe særlig av (hvetemel, spelt, melk), og som allergiker har jeg også hatt nytte av å se på lister over kryssallergi (jeg har funnet dem på apoteket, så jeg antar de er medisinsk fundert).
Dermed kan jeg nå si at det har vært en både strukturert og vellykket utprøving.

Selv om jeg forstår at folk kan bli frustrerte over at venner kutter ut ulike matvarer uten å ha fått beskjed om dette fra legen sin, så syns jeg også det er feil å avskrive menneskers egen opplevelse av egen kropp. Det er ikke bare for å være nymotens at folk tester ut ulikt kosthold.

[m^2]

Jeg kjenner ingen som går på hverken melke- eller glutenfri diett "frivillig" jeg? Ante ikke at folk gjorde sånt frivillig jeg

Men jeg har et barn som går på sukkerfri, stivelsesfri, glutenfri, melkefri, gjærfri, tilsetningsstoff-fri, lav-oksalat og lav-salisylat diett for å prøve å finne ut hva magen hans reagerer på siden ingenting slår ut på allergitester. Også reintroduserer jeg én og én matvare for å prøve å finne ut hva han reagerer på.

Jeg har litt på følelsen av at dette ikke er tråden for meg akkurat nå

(dog har han påvist cøliaki ved biopsi - ingen utslag på blodprøver, og melkeproteinallergi som slår ut nå og da i prøver)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Penelope, her.

tåler man ikke melkeprotein, er det kun symptomene som gjelder. Min mann tåler ikke melkeprotein, og det skal ikke mer til enn en brødskive med feil type leverpostei før jeg kan lukte det av ham, og spør om han har vondt i magen - før han har sagt noe som helst. Dette kan ikke dokumenteres av lege, men kan vitterlig dokumenteres av ham selv og av meg (og legen sier symptomene hans er mer enn tilstrekkelig til at han bør holde seg unna disse produktene).

Jaha?
Dette står på NAAF sine sider om melkeproteinallergi:

Sitat:

For å fastslå om det foreligger melkeallergi, vurderer legen pasientens sykehistorie og tar blodprøve til allergiantistoffer og en prikktest. I tillegg, for å bekrefte mistanken om melkeallergi, bør melk utelates fra kosten i en periode for deretter å innføres igjen. Hos barn som har vært uten melk en tid p.g.a. kumelkallergi, bør det foretas en kontrollert provokasjon med kumelk for å vurdere om allergien er blitt borte.

Jeg er for øvrig en av dem som har kuttet melk uten noen diagnose, rett og slett fordi det var rimelig obvious. Jeg mener ikke at man nødvendigvis trenger en legeerklæring for å kutte hvert eneste produkt, men hvis man hele tiden prøver finne ut hva som gjelder uten at det hjelper må det jo være best å få det undersøkt.