Å la ett av barna feire jul borte

[Pebbles]

Klart familier fungerer ulikt.

Her hadde det garantert blitt oppfattet som en brutal avvisning av det yngste barnet om eldstemann hadde blitt invitert til feiring med besteforeldrene og yngste ikke. Det hadde jo vært helt utenkelig.

[pippo]

Jeg synes en 14-åring er stor nok til å ta en slik avgjørelse på egenhånd. Min 14-åring hadde selvsagt fått lov dersom han virkelig ønsket det (og ikke bare var høflig mot de som spurte). Selvsagt hadde vi savnet ham, men ikke mer enn at vi hadde kost oss på egenhånd.

[Charlie]

Men han skal jo feire med familien - han skal ikke på speiderleir i Pattaya.

Jeg ville nok ikke holdt ham hjemme fordi mamma kom til å savne ham ellers, da. Kanskje er nettopp det å være hjemmefra en julaften det som skal til for at han VIL være hjemme i åra framover. Vet noen som var i Thailand en jul - aldri mer, sier de nå...

[tinkadott]

Jeg tror nok at minstesøstra iallefall reagerer om han ikke er her, de er veldig godt knyttet til hverandre. Men det kan vel ikke være avgjørdende? Hva skal egentlig avgjøre. Jeg kommer nok til p si til søstern at slike ting heretter skal gjennom meg. Men jeg tror rett og slett ikke at de gjorde dette på pur f. Dette tror jeg rett og slett må tilregnes barseltid og omtåket tante, og et ønske om å tilbringe tid med han. Min umiddelbare reaksonpå dette var nei, og jeg er slettes ikke sikker på at jeg sier ja. Det skriker liksom nei i hele meg, selv om jeg vet at han vil få det helt utrolig kjekt omringet av besteforeldreog tante og onkel som er veldig glade i han. Men jammen om jeg vet om det blir rett eller ikke...

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det handler jo ikke bare om hva man klarer å håndtere, men om hvilke signaler man sender til barna og hvilke tradisjoner man ønsker.

Ja, og jeg sier at man ikke trenger å gi noe som helst signal så lenge dette er et one time-opplegg som besteforeldre og tante har spurt om. Tradisjonene kan stå like sterkt uansett om et barn er borte en av mange juler.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ja, og jeg sier at man ikke trenger å gi noe som helst signal så lenge dette er et one time-opplegg som besteforeldre og tante har spurt om. Tradisjonene kan stå like sterkt uansett om et barn er borte en av mange juler.

Jeg er rivende uenig med deg.

[Charlie]

Noen ganger kan det så klart være del i et maktspill, men da høres det ut som det var i god hensikt, ihvertfall. Så jeg ønsker dere bare "god jul" uansett.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg er rivende uenig med deg.

Jaha, da må du forklare. Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle ødelegge noen tradisjoner dersom man som regel hvert år feirer på nogenlunde samme måte, heller ikke skjønner jeg at det skal gi noen riv ruskende gale signaler. Utenom at jul må være så tvangsmessig likt og uten rom for andre opplevelser eller andre impulser noen gang i livet at man ikke kan gjøre noe utenom det helt vanlige og sammen nøyaktig de samme menneskene hver gang. For en fjortenåring synes jeg dette kan være en fin og ny erfaring av jul og han er tross alt sammen svært nær familie som det er naturlig uansett å være sammen på julaften. Jeg hadde ikke sendt sønnen min til en kompis foreldre på Grandiosa på julaften, men dette er jo ikke i den gata.

[Morella]

Jeg hadde ikke gått med på det. Jeg er egoistisk og vil feire jul med begge barna mine selv.

[Pebbles]

Nå gnåler jeg sikkert, altså, men jeg skjønner liksom ikke greia? Så lenge det ikke er snakk om skilsmisser, så er det vel vanlig å legge planer med hele familier, ikke deler av den? Hva med å invitere dere alle neste jul, eller hva med å komme på besøk til dere? Også er ikke en 13 åring så all verdens stor, da - jeg kan lett se for meg at han vil savne mamma og pappa og småsøsken når han sitter der på julaften.

Jeg fikk selv klump i halsen på min første julaften uten foreldrene mine og broren min da jeg var 24.

[Bokormen]

Jeg synes ikke noe om å spørre barnet først. (Det har vi opplevd mange ganger selv, så jeg vet hvordan det er..)

Men, om barnet selv ønsker å tilbringe juleaften et annet sted (med familie) hadde jeg sagt ja, om det var et ønske fra barnet selv. Jeg er motstander av rigide tradisjoner i utgangspunket, og spesielt etter å ha feiret ørten ganger med godt voksne mennesker som a) skal ha alt slik de har hatt det i alle år eller b) nesten furter fordi jula er ikke Riktig, aka at ikke alle føyer deg. (Selv om det da innebærer at alle andre skal gjøre om på ting). Avsporing, jeg kunne skrevet mangt og mye om dette temaet...

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jaha, da må du forklare. Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle ødelegge noen tradisjoner dersom man som regel hvert år feirer på nogenlunde samme måte, heller ikke skjønner jeg at det skal gi noen riv ruskende gale signaler. Utenom at jul må være så tvangsmessig likt og uten rom for andre opplevelser eller andre impulser noen gang i livet at man ikke kan gjøre noe utenom det helt vanlige og sammen nøyaktig de samme menneskene hver gang. For en fjortenåring synes jeg dette kan være en fin og ny erfaring av jul og han er tross alt sammen svært nær familie som det er naturlig uansett å være sammen på julaften. Jeg hadde ikke sendt sønnen min til en kompis foreldre på Grandiosa på julaften, men dette er jo ikke i den gata.

Altså, jeg skjønner ikke helt hva du trenger forklaring på? Man sender selvsagt signal om at det er greit å dele opp kjernefamilien når man feirer jul, og at det ikke er nødvendig at man deler denne sammen. Hvis nå nestemann kommer neste år og sier "nå vil jeg feire jul på hytta", så er det i gang. Og hvor skal man sette grensen? Vi feirer jul med forskjellige deler av vår store familie hvert år, men felles er at vi fire alltid er sammen. For meg er det utenkelig at det skal være annerledes, og jeg vet de andre også tenker sånn. Jeg tok det opp med barna mine, og de var helt klare på det punktet; de kunne ikke tenke seg at bare den ene reiste på tur i julen.

[Nasse]

Jeg stiller også spørsmål ved at det er kun den eldste som er blitt invitert. Jeg vil jo tro at de yngste vil føle det litt urettferdig at det er kun storebror og ikke dem?

[tinkadott]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nå gnåler jeg sikkert, altså, men jeg skjønner liksom ikke greia? Så lenge det ikke er snakk om skilsmisser, så er det vel vanlig å legge planer med hele familier, ikke deler av den? Hva med å invitere dere alle neste jul, eller hva med å komme på besøk til dere? Også er ikke en 13 åring så all verdens stor, da - jeg kan lett se for meg at han vil savne mamma og pappa og småsøsken når han sitter der på julaften.

Jeg fikk selv klump i halsen på min første julaften uten foreldrene mine og broren min da jeg var 24.

Vi ble spurt i fjor, da jobbet jeg vel natt til julaften, eller var det lillejulaften(?), i alle fall ikke aktuelt å dra, det hadde det uansett ikke vært, jeg vil være hjemme på julaften. De kunne kommet hit ja, men det hadde blitt trangt med 6 ekstra her (synes jeg) og det er ikke noe Must å feire sammen med egentlig, selv om det nok hadde vært kjekt. Neste julhar jeg fri, men jeg (vi) kommer nok ikke til å reise til slektshuset den jula heller. Jeg vil være hjemme i jula som sagt...

[Sure Eplet]

Jeg feiret jul borte fra nærmeste familien en gang i den alderen der, og det var fantastisk ... ikke det at det var mindre fantastisk å feire "vanlig" året etterpå altså, men det var en fin opplevelse og en god erfaring.

[Pebbles]

Om det er slik at du ikke synes det er plass til gjester hos dere og du ikke er villig til å reise dit, så skjønner jeg jo hvorfor besteforeldre og tante har lyst til å feire med barnebarna sine og øyner en mulighet til å "kuppe" den eldste nå som han har blitt tenåring.

Men alt som har med julefeiring å gjøre kan man jo bli utslitt bare av å tenke på - det er så mange hensyn å ta.

Jeg synes heller ikke det er noe poeng i å være veldig julerigid. Men jeg håper jo at barna ikke velger bort kjernefamilien på julaften før de selv etablerer seg med partner og plutselig får svigerforeldre. Og selv da skal det holde hardt, altså - men siden jeg ikke har planer om å bli en martyrmamma skal jeg allerede nå begynne å øve på å holde slikt skjult.

[Høns]

Helt uaktuelt. Jul er for kjernefamilien for meg.

Ville bedt om at dette ikke ble tatt direkte opp med barnet men med de voksne først.

[Bokormen]

Før eller senere kommer man jo til en alder hvor barnet selv bør ha mye å si. Denne alderen kommer gjerne lenge før de blir etablert med rekkehus og barn tenker jeg.

[polarjenta]

Jeg har faktisk endret meninger etter at jeg ble mor. FØr jeg ble mamma så var det helt utenkelig at jeg skulle feire jul uten mamma og pappa og broren min. Faktisk så utenkelig at jeg i en alder av 24 nektet broren min på 26 å dra til sin nye svigerfamilie å feire jul.

Etter at jeg ble mamma så tenker jeg mer at man får ta ting som de kommer, og skulle sønnen min når han ble tenåring(og moden nok til å skjønne evt konsekvenser av sitt valg) ha et ønske om å feire med noen andre nære så hadde han fått det. Jeg er jo i den situasjonen at ungene kanskje skal feire med pappa og jeg syns ikke engang det er så veldig trist. Jeg er litt sånn at så lenge ungene har det bra, så har jeg også det.

Det jeg syns er problematisk her er at barnet blir spurt først, jeg syns at foreldrene burde blitt spurt først for jeg skjønner jo at ikke alle tenker som meg.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av pippo, her.

Jeg synes en 14-åring er stor nok til å ta en slik avgjørelse på egenhånd. Min 14-åring hadde selvsagt fått lov dersom han virkelig ønsket det (og ikke bare var høflig mot de som spurte). Selvsagt hadde vi savnet ham, men ikke mer enn at vi hadde kost oss på egenhånd.

Jupp, enig.
Men jeg hadde ønsket at de som ville ha besøk spurte oss voksne først.