Innsamling - gir dere?

[*HH*]

I går kom det en mann hit med et skilt på brystet hvor det stod hva han het og at han samlet inn penger til datteren sin som hadde lungekreft. Mannen sendte ham videre og da jeg fikk høre hva det gjaldt så fikk jeg veldig dårlig samvittighet, men det er jo umulig å vite om det er sant eller ikke.

Gir dere penger i slike tilfeller?

[annemede]

Nei, det gjør jeg ikke.

[Avatar]

Nei.

[*HH*]

Det er godt å se det ikke bare er oss, jeg prøver å døyve min dårlige samvittighet her.

[Line*]

Vi har valgt ut hvem/hva vi skal gi til, og gir hver mnd.
Alt annet enn det sier vi nei til.

[Malama]

Nei. Det er jo selvsagt en liten mulighet for at det var rett, men sannsynligheten er stor for at det slett ikke var det.

Vi har valgt våre saker som vi støtter. Da velger vi saker der vi vet at det vi gir kommer frem dit det skal.

[Skilpadda]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg pleier å gi til TV-aksjonen, om vi er hjemme, men ellers gir jeg ikke kontanter til "gode formål", enten det skal forestile å være organisert eller privat - jeg overfører penger fra banken til dem jeg ønsker å støtte.

[Malama]

Vi støtter i tillegg en del lokale greier da, sånn naboungene som selger lodd for skoletur/idrettslag/17.mai/whatever...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Vi støtter i tillegg en del lokale greier da, sånn naboungene som selger lodd for skoletur/idrettslag/17.mai/whatever...

Ja, det ville jeg nok gjort også, men her vi bor er det ingen nabounger som driver med sånt, så det tenkte jeg ikke på i farten.

[Malama]

Bor i rekkehus vi.

[gajamor]

Hvorfor trengte datteren (eller han) penger? Fikk de ikke den medisinske behandlingen de trengte fra det offentlige?

[gullet]

Nei, vi gir ikke til tilfeldige innsamlere.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av *HH*, her.

I går kom det en mann hit med et skilt på brystet hvor det stod hva han het og at han samlet inn penger til datteren sin som hadde lungekreft. Mannen sendte ham videre og da jeg fikk høre hva det gjaldt så fikk jeg veldig dårlig samvittighet, men det er jo umulig å vite om det er sant eller ikke.

Gir dere penger i slike tilfeller?

En sånn en fikk vi på døra en gang også. Og han gikk tomhendt herfra. Har man et sykt barn, så trenger man ikke gå rundt og tigge penger til behandling. Man får faktisk hjelp fra det offentlige.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

En sånn en fikk vi på døra en gang også. Og han gikk tomhendt herfra. Har man et sykt barn, så trenger man ikke gå rundt og tigge penger til behandling. Man får faktisk hjelp fra det offentlige.

Alltid? Er det ikke ganske vanlig å forsøke behandling i utlandet når alt håp er ute i Norge? I så fall er det vel ikke så rart om han handlet som han gjorde. Nordmenn som er uhelbredelig syke, får jo ofte hjelp av naboer/kollegaer som samler inn penger til alternativ behandling eller behandling utenfor Norges grenser. Siden denne mannen hadde lapp på brystet, går jeg ut fra at han ikke snakket så godt norsk. Det kan jo faktisk være at han hadde en syk datter, men manglet det nettverket mange nordmenn har, og derfor ikke kunne skaffe penger på den "vanlige" måten? Jeg hadde ikke uten videre gitt han penger, men hadde helt sikkert forhørt meg mer om saken og helt klart bidratt hvis jeg fant ut at pengene kanskje kunne hjulpet datteren hans.
Klart man ikke skal kaste penger etter alle som ringer på døra, men det blir også for enkelt å avvise alle andre veldedige formål fordi man gir 200 kr til et fadderbarn en gang i mnd.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Klart man ikke skal kaste penger etter alle som ringer på døra, men det blir også for enkelt å avvise alle andre veldedige formål fordi man gir 200 kr til et fadderbarn en gang i mnd.

Jeg kjenner at jeg ikke er enig med deg her. Folk flest må prioritere hvilke veldedige tiltak man støtter, og jeg for min del prioriterer å støtte tiltak gjennom seriøse organisasjoner der jeg har grunn til å anta at pengene blir brukt til noe fornuftig.

Jeg føler meg ikke forpliktet til å gi bort penger til folk, selv om de skulle ha et reelt behov for dem. Derimot kan jeg godt bidra med å prøve sette vedkommende i kontakt med en offentlig instans som kan hjelpe. Det synes jeg ligger langt nærmere det jeg anser meg moralsk forpliktet til å gjøre.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Klart man ikke skal kaste penger etter alle som ringer på døra, men det blir også for enkelt å avvise alle andre veldedige formål fordi man gir 200 kr til et fadderbarn en gang i mnd.

Det synes ikke jeg. Selvsagt hjelper det ikke Røde Kors om jeg gir tusen kroner til Redd Barna (eller omvendt), men jeg har nå engang et begrenset budsjett å forholde meg til. Jeg skal ikke påstå at jeg har "god samvittighet" fordi jeg "gir nok" ("nok" blir det jo aldri), men jeg gir til en god del veldedige formål, og velger dermed bort tusenvis av andre formål. Og det må være greit - med mindre man mener at alle er forpliktet til å gi til alle gode formål som finnes.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg kjenner at jeg ikke er enig med deg her. Folk flest må prioritere hvilke veldedige tiltak man støtter, og jeg for min del prioriterer å støtte tiltak gjennom seriøse organisasjoner der jeg har grunn til å anta at pengene blir brukt til noe fornuftig.

Jeg føler meg ikke forpliktet til å gi bort penger til folk, selv om de skulle ha et reelt behov for dem. Derimot kan jeg godt bidra med å prøve sette vedkommende i kontakt med en offentlig instans som kan hjelpe. Det synes jeg ligger langt nærmere det jeg anser meg moralsk forpliktet til å gjøre.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes ikke jeg. Selvsagt hjelper det ikke Røde Kors om jeg gir tusen kroner til Redd Barna (eller omvendt), men jeg har nå engang et begrenset budsjett å forholde meg til. Jeg skal ikke påstå at jeg har "god samvittighet" fordi jeg "gir nok" ("nok" blir det jo aldri), men jeg gir til en god del veldedige formål, og velger dermed bort tusenvis av andre formål. Og det må være greit - med mindre man mener at alle er forpliktet til å gi til alle gode formål som finnes.

Jeg mente selvfølgelig ikke at man er moralsk, eller på annen måte forpliktet, til å gi penger til alle veldedige formål. Jeg synes bare det blir litt enkelt å slenge døra i trynet på folk som samler inn penger til veldedige formål fordi man har valgt seg ut en organisasjon og that`s it. Jeg har to fadderbarn og gir i tillegg bidrag til Leger uten grenser, Kreftforeningen og Redd Barna. Jeg gir likevel penger til div. andre veldedige formål når jeg måtte finne det for godt - føler at jeg har råd til det, rett og slett. (Og nei, vi er ikke spesielt rike ) I det hele tatt får jeg litt noia av folk som f.eks ikke kan gi til tiggere ("de har heeelt sikkert en bakmann, får ikke pengene selv likevel...") eller de som ikke kan gi til innsamlingsaksjoner (" over halvparten går bort til administrasjon, de som virkelig trenger pengene får dem ikke likevel.." ) eller de som aldri gir penger til narkomane ("bruker dem bare på stoff likevel"... )
For meg blir dette bare lettkjøpte unnskyldninger for å slippe å hjelpe. Litt på samme måte som de som ikke vil gjøre noe med global oppvarming fordi det tross alt finnes forskere som sier at den ikke er menneskeskapt. Man gjør det som er mest mest gunstig for seg selv, og støtter seg til disse mer eller mindre gode grunnene. Fikk ikke inntrykk av at dette gjaldt noen i denne tråden spesielt, og jeg er helt enig i at situasjonen HI beskriver svært gjerne kan være humbug. Tråden fikk meg likevel til å tenke på en del diskusjoner jeg har hatt med venner opp gjennom årene som går på dette med veldedighet og hvor mye man er villig til å gjøre for å hjelpe andre.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg mente selvfølgelig ikke at man er moralsk, eller på annen måte forpliktet, til å gi penger til alle veldedige formål. Jeg synes bare det blir litt enkelt å slenge døra i trynet på folk som samler inn penger til veldedige formål fordi man har valgt seg ut en organisasjon og that`s it.

Grunnen til at jeg "slenger igjen døra" til folk som samler inn penger er ikke at jeg allerede har gitt til Redd Barna og Unicef. (Eller: litt av grunnen ligger jo der. Jeg har ikke råd til å støtte alle mulige veldedige tiltak.) Hovedårsaken er at jeg ikke kan vite om disse pengene faktisk går til det innsamleren sier de skal gå til eller om de går til en svindler, og siden jeg faktisk har et ikke ubegrenset budsjett til veldedige formål, velger jeg å prioritere formål som jeg stoler på.

Sitat:

I det hele tatt får jeg litt noia av folk som f.eks ikke kan gi til tiggere ("de har heeelt sikkert en bakmann, får ikke pengene selv likevel...") eller de som ikke kan gi til innsamlingsaksjoner (" over halvparten går bort til administrasjon, de som virkelig trenger pengene får dem ikke likevel.." ) eller de som aldri gir penger til narkomane ("bruker dem bare på stoff likevel"... )
For meg blir dette bare lettkjøpte unnskyldninger for å slippe å hjelpe. Litt på samme måte som de som ikke vil gjøre noe med global oppvarming fordi det tross alt finnes forskere som sier at den ikke er menneskeskapt. Man gjør det som er mest mest gunstig for seg selv, og støtter seg til disse mer eller mindre gode grunnene.

Jeg har gitt mange tiere til tiggere opp gjennom årene, men forskjellen på det og det å gi til innsamlere på døren er at når jeg gir til tiggere så vet jeg at pengene går til alkohol, dop eller sigaretter, og da er det det bevisst det jeg sponser.

[Inagh]

Vi gir til tv-innsamlingen og evt idrettslag/speidere som står på døra. Der stopper det. En privatperson med et skilt på brystet som samlet inn til seg og sine ville ikke kommet langt hos oss.

[Nenne]

Nei, sånne innsamlingsaksjoner gir jeg ikke penger til.