Lærerstreiken - er KS' forslag på linje med andre land i Europa

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er du sikker? Problemet med å ha fått en så elendig karakter i matte er at man da kan ha gått glipp av endel hovedpoenger som gjør at man kan finne på å undervise helt feil også på lavere klassetrinn.

Ja, jeg er sikker på at selve mattekunnskapene er høyere (jeg vet ikke noe om faget før 2010, så det kan jeg ikke uttale meg om). Det som er skremmende med å ha lav kompetanse fra lærerutdanninga er ikke å ha dårlige kunnskaper i akkurat regning (f.eks.), men å ha dårlige kunnskaper i fagdidaktikk. Det jeg har sett av pensum, det rent matematiske, læres det bort null og niks om f.eks. elementær ganging, så kan man ikke det fra før vil man slite uansett. Men da vil man heller ikke komme seg gjennom med stå-karakter.

Men så kan man også ha glimrende fagdidaktiske kunnskaper og likevel få en E i faget. Jeg må få legge til at jeg uansett synes det er problematisk at alle skal kunne undervise i alt, selv om de ikke har studiepoeng i det fra utdannelsen sin. En jeg hadde praksis sammen med ble tvunget til å undervise i engelsk med dette som argument og dersom dette er noe han blir tvunget til når han kommer ut i jobb også, vil det være katastrofalt for elevene. Han snakker engelsk på "Petter Solberg-nivå" (og er klar over set selv, så dette er ikke uthenging). Men problemet slik jeg ser det er ikke da at studenter som har dårlig karakter i engelsk eller matte for den del fra vgs. får lov å bli lærere, men at det forutsettes at vi som utdanner oss til lærere skal kunne undervise i alle fag. Jeg synes veldig synd på de fremtidige elevene mine dersom jeg en gang i fremtiden tvinges til å undervise i kunst og håndtverk, for å si det sånn. Det er altså systemet det er noe i veien med, ikke lærerne.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Ikke sant? Jeg vil tro at mange av disse vil mangle en grunnleggende tallforståelse som bør være på plass når man skal undervise matte selv på de laveste trinnene.

Hvis de mangler grunnleggende tallforståelse kommer de ikke til å komme seg gjennom matematikkfaget på lærerutdanninga med ståkarakter.

[Neket]

Min eldste har det siste året hatt en mattelærer uten lærerutdannelse i det hele tatt. Ettersom jeg har skjønt er han økonom. Desverre mister de han nå, da han skal bli økonom på heltid igjen. Han har virkelig gjort underverker med den klassen. Da han tok over i høst var klassen to mnd bak pensum, og med tildels store hull i opplæringen (grunnet mye vikarer og manglende struktur). De var ferdige med årets pensum i starten av april, og kartleggingsprøvene var nesten utrolige sammenlignet med i fjor.

Jeg tror den største forskjellen mellom han og de lærerene de har hatt før (allmennlærere) er at han virkelig elsker tall. Og det smitter over på ungene. Klart undervisningen blir bedre av at læreren jobber med noe han brenner for, og ikke bare noe han må undervise i fordi det er en del av pakka. Min jente har gått fra å syns matte var drepen til å synes det er kjempegøy. "Vet du hva vi lærte i mattetimen i dag, mamma, se her, det er så kult" er utsagn vi ikke akkurat har hørt før dette året. Så jeg tror større bruk av faglærere, spesiellt på mellomtrinnet og oppover kan hjelpe veldig.

[Katta]

Jeg ser ikke noe problem i at en lærer er svak i fag han ikke underviser i bare så det er sagt. Men jeg synes jo at elementær forståelse må på plass ganske langt ned i klassetrinnene. Algebra møter de første gang når? 4. eller 5. trinn? Da må man faktisk ha skjønt hvordan man ganger ut paranteser, og jeg vet at det er sånn ca der det stopper for folk som mangler grunnleggende forståelse.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg har en del finske kollegeaer, og de syns det er interessant at den finske skolen løftes frem som et suksessprosjekt av mange i Norge. De sier den finske skolen er god til å lære bort det som kan pugges, men det skorter på refleksjon og forståelse.

En kollega hadde også et godt poeng: Hvis den finske skolen er så fantastisk, hvorfor ser vi ikke resultater av det i høyere utdanning? På universitetsnivå kan man jo ikke si at Finland utmerker seg spesiellt. Flere av de jeg jobber sammen med har studert i utlandet, og de sier det var en vanskelig omstilling fra puggingen de var vant til fra skolen til analysemetodene de måtte bruke på universitetet.

Disclaimer: Jeg har ingen statestikk til å underbygge dette altså, bare synseføling fra kollegaer.

Jeg har hørt det samme fra en professor fra Australia. Etter å ha sutret et par uker over manglende grunnleggende kunnskaper hos førsteårsstudenter ble han helt taus. Og så måtte han innrømme at det var noe bra med fokuset på forståelse og kildekritikk i den nordiske skolen, for maken til gode masterstudenter hadde han aldri sett før. De gode lærte seg kjapt puggestoffet, og så brukte de det på en måte som elever fra puggeskoler ikke hadde sjans til. Modning tar med tid enn pugging.

[ming]

Den norske skolen scorer høyt på demokratiforståelse, som tidligere nevnt. Elevene trives betraktelig bedre enn i f.eks. Finland, og antall ungdommer som begår selvmord er utrolig mye lavere. (Har sett statistikk - husker ikke tallene.) Så noe gjør vi rett. Det viser seg også at ved 22 års-alder har norske studenter tatt igjen alle de vi hyler over at vi ikke når til knehasene i femte klasse. Det må jo være det som er det viktigste? At vi som voksne har et høyt faglig nivå? Dette kan nettopp skyldes at vi helt fra barnehagen av, legger vekt på forståelse, refleksjon og demokratiforståelse, og ikke bare pugging, reproduksjon og operasjonell læring.

Ja, det er et problem at mange underviser i fag de ikke har kompetanse i. På større byskoler er problemet mindre enn på små bygdeskoler, men når kommunene vil slå sammen skoler, protesterer gjerne foreldrene ... Der jeg jobbet før hadde jeg alle fag på trinnet mitt - siden jeg var eneste lærer på den ene klassen på det ene trinnet. Det gikk greit nok, selv om det var fag jeg følte at jeg brukte uforholdsmessig tid på å planlegge, for å kompensere for manglende kompetanse.

På skolen der jeg jobber nå, er vi minst tre lærere på hvert trinn, og skal da ideelt sett dekke opp alle fag. Slik slipper jeg å undervise i naturfag og gym, som jeg verken har utdanning i, eller interesse for, men kan boble over av iver og engasjement i språkfag, samfunnsfag og musikk. Klart det blir bedre undervisning på den måten. Teamjobbinga vår går i grunnen mer på elevenes ve og vel, enn på det didaktiske.

[elg]

Opprinnelig lagt inn av Stellebord, her.

Hvis du er så misfornøyd med skolen som du gir uttrykk for her på forumet, gjør du ikke jobben din som forelder hvis du ikke gjør annet med det enn å sutre på Internett om det. Mener nå jeg.

Dette er noe jeg har tatt opp med lærere, rektor og skolesjefen flere ganger så det er nok ikke bare sutring på internett.

Jeg har store krav til skolen (og kanskje for store), men har snakket med foreldre til andre flinke barn på denne skolen og de har gitt opp skolen og driver heller med hjemme- og privatundervisning. Det er ingen som orker å ta kampen mot systemet.

Grunnen til at vi ikke bytter skole er fordi mine barn er sjenerte og trenger tid på å bli trygge på de andre elevene, og at det derfor kanskje er mer vondt enn godt å flytte dem.

[elg]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Den norske skolen scorer høyt på demokratiforståelse, som tidligere nevnt. Elevene trives betraktelig bedre enn i f.eks. Finland, og antall ungdommer som begår selvmord er utrolig mye lavere. (Har sett statistikk - husker ikke tallene.) Så noe gjør vi rett. Det viser seg også at ved 22 års-alder har norske studenter tatt igjen alle de vi hyler over at vi ikke når til knehasene i femte klasse. Det må jo være det som er det viktigste? At vi som voksne har et høyt faglig nivå? Dette kan nettopp skyldes at vi helt fra barnehagen av, legger vekt på forståelse, refleksjon og demokratiforståelse, og ikke bare pugging, reproduksjon og operasjonell læring.

Det er fint at de som klarer seg gjennom hele skolesystemet tar igjen de andre landene når de er 22. Det er litt trist med de som faller fra i ungdoms- og videregående skole fordi de enten fikk for store eller for små utfordringer fra barneskolen av. Vi må lage et skolesystem som klarer å få mange flere frem som studenter i 22 års alder.