The childfree life

[Esme]

Time Magazine kom med en artikkel som heter The Childfree Life , og jeg har lest litt rundt på nettet hva som blir tenkt og diskutert om det.

Og det som slår meg og overrasker meg er hvor sint folk blir over at andre velger noe som for meg sorterer under "helt private valg som folk må få ta i fred".

På forum for frivillig barnløse er mange rasende på de som får barn. Type "så en gravid dame på bussem, men gadd ikke å reise meg for henne, hun har spredd bena helt frivillig og pådratt seg denne ungen", til forum for ufrivillig barnløse "nå blir livet mitt som er helt uten mening fra før av enda verre når man skal fremstille barnløshet som noe frivillig. Jeg hater disse folkene som kan få barn men ikke vil, de kunne gitt barna sine til meg!" til foreldreforum "Disse superegoistiske folkene! Tenker de ikke på samfunnet? De er så jævla egoistisk! Dessuten burde de ikke få barn så egoistiske de er, barna deres har det best med å ikke bli født! Og så kan de ha det så godt, nå kommer de til å gå glipp av det fantastise med å ha barn! Og så blir de ensomme som gamle! Da skal jeg le! HaHa!" Og så videre og så videre.

Hvorfor får man så sterke følelser over at noen andre har valgt annerledes enn en selv? Som både frivillig barnløs lenge og nå forelder har jeg virkelig vanskelig for å forstå sinnet som kommer.

Hva tenker dere? Hvordan reagerer dere?

[Polyanna]

Jeg tenker som deg, og så syns jeg du formulerer det helt FANTASTISK!

[zinatara]

I forhold til ufrivillig barnløse tenker jeg at det kan være mye følelser involvert som gjør at reaksjonene nok er mer utblåsning. Men jeg har selv fått høre som gravid at jeg ikke har lov til å klage på noen som helst plager fordi andre sliter med å bli gravide. Og det syns jeg er litt urettferdig. Man hører liksom ingen si at man skal være takknemlig når man har lungebetennelse, fordi man jo kunne fått kreft i stedet. Men sånn er det visst når man er gravid og har komplikasjoner.

Men jeg har jo lest kommentarer fra folk som mener at barn ikke bør få reise med fly siden det kan være irriterende for andre passasjerer. Da syns jeg man er nokså egoistisk og tar lite hensyn til at barn også er medmennesker og en viktig del av samfunnet.

[Inagh]

Veldig enig, både med Esme og Polyanna.

[Skilpadda]

Jeg er veldig enig med deg. Jeg synes den typen urimelig sinne på folk som ikke har gjort noe galt tyder på at man er temmelig selvsentrert på en uheldig måte - på en måte som gjør at man kverner og kverner på ett eller annet man synes er urettferdig for egen del, og liksom graver seg ned i sinnet og helt mister gangsynet. Og så tror jeg sånne fora som du nevner kan være dårlige på den måten at de bekrefter hverandres irritasjon og hisser hverandre opp. (Klart fora for folk med relaterte utfordringer kan være fint når brukerne fokuserer på å hjelpe og støtte hverandre på en konstruktiv måte, jeg mener ikke akkurat at nettfora er dårlig i seg selv. )

Men jeg synes jo generelt det er vanskelig å identifisere meg med sinne over folk som velger annerledes. Enten det er jobbvalg eller utseendevalg eller familievalg eller hvor mye husarbeid man gjør eller hva man legger ut på Facebook. Det er utrolig mye malplassert irritasjon ute og går, synes jeg.

[Esme]

Av disse gruppene så har jeg absolutt mest forståelse for de som er ufrivillig barnløse altså.

Men hvorfor foreldre blir sint når noen velger å ikke ha barn, og frivillig barnløse blir sint på de som velger å få barn? Er ikke det veldig pussig?

Blir ikke det omtrent som å bli sint for at noen bor i byen mens du selv velger å bo på landet?

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er utrolig mye malplassert irritasjon ute og går, synes jeg.

Der oppsummerte du alt jeg mener om dette, tror jeg.

Jeg merker innimellom at jeg kan suges litt med på den "observere andre, og kommenter det ut fra at du kjenner fasiten i alles liv". Det er kjempeslitsomt, og temmelig motbydelig.
Jeg blir veldig mye lykkeligere av å fokusere på mitt liv. Men klart, jeg klarer ikke å ikke irritere på meg pulserende blodåre i pannen når jeg f.eks leser hatske kommentarfelt på nettaviser o.l.

[Adrienne]

Jeg tror det har noe med at det at noen tar et annerledes valg så synes tar man det som en kritikk av egne valg. Fullstendig irrasjonell reaksjon, men nå er ikke alle reaksjoner så himla rasjonelle.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Blir ikke det omtrent som å bli sint for at noen bor i byen mens du selv velger å bo på landet?

Jeg overhørte nylig to bekjente som nesten ble sinte på hverandre for nettopp dette. Jeg prøvde å de-fuse situasjonen med å si at så lenge begge hadde valgt ut fra sånn de selv ønsket å bo, så var det jo helt fint, og det ble litt som å bli sint fordi den ene hadde kort hår og den andre hadde langt. Og da greide de jaggumeg nesten å bli sure på hverandre for det også.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Av disse gruppene så har jeg absolutt mest forståelse for de som er ufrivillig barnløse altså.

Men hvorfor foreldre blir sint når noen velger å ikke ha barn, og frivillig barnløse blir sint på de som velger å få barn? Er ikke det veldig pussig?

Blir ikke det omtrent som å bli sint for at noen bor i byen mens du selv velger å bo på landet?

Jo, men det gjør jo folk også. Det er vel det evinnelige at andres valg oppfattes som kritikk av dine egne, dersom de er avvikende fra hverandre.

[Inagh]

Jeg tror noe av sinnet kan forklares i - i hvertfall for frivillig barnløse sin del - at de så ofte må aktivt ut og forsvare sitt valg. Mange kan ikke skjønne hvordan det er mulig å velge å leve barnløs, og stiller så mange spørsmål rundt dette: "men tror du ikke at... Syns du ikke... Ville du ikke..."

Til slutt tror jeg du blir drittlei slike spørsmål og fordommer rundt hva du opplever som et bevisst, gjennomtenkt valg, at du har nervene litt utenpå huden og får ekstra lange tær, hva dette emnet angår.

[Myria]

Jeg er enig med zinatara i at det for de ufrivillig barnløse nok mer handler om utblåsning og å kjenne på at livet for mange føles urettferdig.
Jeg tenker at de som er sinte på andres valg i mange tilfeller handler om at de ikke er 100% trygge på egne valg.

[Blåbær]

Det jeg sliter med å forstå er at valg man tar ang. få barn, ikke få barn, få mange barn, bare ett barn osv. er noe mange folk mener man kan diskutere på samme måte som man diskuterer vær og vind. Jeg mener dette er noe veldig privat, og ikke noe jeg vil samtale med ukjente og halvkjente om i det hele tatt!

[Polyanna]

Jeg tror det er et sinne som kommer fra samme sted som når folk som jobber og sliter for å holde seg slanke blir RASENDE på folk som tilsynelatende vandrer SKAMLØST rundt i verden og eter og eter og lar seg bli feite. Eller i gamle dager, da folk som holdt seg i skinnet seksuelt ble RASENDE på de som SKAMLØST tok for seg av det de selv nektet seg.

Jeg tror man blir sånn hvis man fokuserer på det negative i sitt eget liv. Om man fokuserer på hvor mye slit og nattevåk det er når man har barn, så er det fordømt irriterende å se folk dra seg utover søndagsmorgenen og reise på kjæresteturer til Roma uten å FATTE hvor jævla LETT de har det. Om man gleder seg over det man har fått og det man har valgt, så tror jeg det er lettere å glede seg over andres, annerledes, gleder også.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg er enig med Polyanna i at det for de ufrivillig barnløse nok mer handler om utblåsning og å kjenne på at livet for mange føles urettferdig.
Jeg tenker at de som er sinte på andres valg i mange tilfeller handler om at de ikke er 100% trygge på egne valg.

Det var det zinatra som sa. Æres den som æres bør, osv.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det var det zinatra som sa. Æres den som æres bør, osv.

Ja, det har du rett i. Liten glipp der.

[him]

Jeg tror at sinne kommer fra at mennesker generelt sett har lett for å lage "oss og de andre" grenser i hodet sitt. Sikkert veldig lurt når du slåss på liv og dør for ditt territorium, neppe lurt når du blir sur fordi de andre ikke får barn. Det å kategorisere, sortere og katalogisere er jo ofte en styrke (bare man ikke bruker den på folk, da ... Tjukke er dumme, svarte liker å danse og jødene er noen griske jævler)

[Skilpadda]

Inagh har sikkert rett i at f.eks. frivillig barnløse kan bli så lei av mas og kritikk at de går inn i konstant forsvarsmodus. Det er jo emosjonelt forståelig (akkurat som alle sikkert forstår at ufrivillig barnløse kan sørge veldig over dette og tidvis bli irrasjonelle overfor folk som har eller venter barn), og så tror jeg som sagt at det blir veldig forsterket av at de snakker med hverandre og utveksler erfaringer og er veldig enige med hverandre hele tiden og spinner videre på det til de blir halvt sprø. Det kan jo ikke være sunt å male og gnage så mye på egen irritasjon?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg overhørte nylig to bekjente som nesten ble sinte på hverandre for nettopp dette. Jeg prøvde å de-fuse situasjonen med å si at så lenge begge hadde valgt ut fra sånn de selv ønsket å bo, så var det jo helt fint, og det ble litt som å bli sint fordi den ene hadde kort hår og den andre hadde langt. Og da greide de jaggumeg nesten å bli sure på hverandre for det også.

Kan du ikke prikke meg hvem det var, om jeg kjenner dem?

[Polyanna]

Jeg har opplevd å bli nærmest skjelt ut for at vi flyttet ut av sentrum da barn nummer to kom. Og jeg hadde IKKE sagt et PIP om at "vi måtte jo flytte ut av byen da nummer to kom.." eller "man kan jo ikke oppdra barn i byen" eller noe som helst som kunne tolkes i den retningen. Kun "vi bodde på Majorstua før, og så flyttet vi da nr. 2 kom. Nå bor vi på...". Jeg tror jeg til og med prøvde meg på litt selvironisk "hus og stasjonsvogn og alt det stereotype, vi er visst veldig kjedelige" eller noe i den gata.