Foreldrerollen og multitasking

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Jeg har også sett en mamma være med en liten gutt til elva for å bade, og hele tiden mens de var der satt hun pal med telefonen i hånden, mens guttungen tappert forsøkte å få litt kontakt med henne.

Sånt er selvsagt ikke greit. Men jeg lurer på om du ville lagt like godt merke til det, og reagert likedan, om moren bare var oppslukt i en bok? Er det lettere å tenke at en mamma tar seg en velfortjent pause fra mammarollen om hun i det minste gjør noe høyverdig (som å lese noe fornuftig) i mellomtiden?

Jeg bygger gjerne sandslott i timevis sammen med mine på stranda, for så å være i en bok i noen timer etterpå. Og da sier jeg det til dem, at nå leser jeg. Og så er jeg mamma igjen etterpå og er med og bader. Typisk om noen bare ser meg mens jeg leser. Eller surfer med mobilen.

[Harriet Vane]

Uff, Alias, det høres jo bare trist ut. Jeg kjenner ingen som er der, men de finnes sikkert.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes også den er en tankevekker. Selv om jeg ser hva Harriet mener, så kjenner jeg faktisk folk som er akkurat som i artikkelen. Og som er klar over det selv, men ikke klarer å gjøre noe med det. Jeg gjør det tidvis selv. Av og til har jeg dårlig samvittighet, men ofte "rømmer" jeg litt fra utrolig intense barn, og det vet jeg at jeg trenger. Jeg hadde vært innlagt dersom jeg hadde gått inn i hvert eneste av ungenes initiativ.

[Alias]

Niobe, du har et godt poeng og jeg er helt overbevist om at jeg ikke ville tenkt det samme om henne (som attpåtil røykte, tok på lipgloss utallige ganger og rettet på de fancy solbrillene sine..) dersom hun hadde sittet med nesen i ei bok. Likevel aner jeg at guttungen ville opplevd det ganske likt, og det er jo essensen. Det største problemet med mobilen er jo tilgjengeligheten; den er limt fast til mange av oss, natt som dag.

[Niobe]

Barnet ville ikke merket forskjell på bok og mobil, nei, men det er jo litt av poenget mitt også. Bøker har man da lest i alle år.

Og du vet jo ikke om gutten hadde hele hennes oppmerksomhet både før og etter badeturen, og i så fall tror jeg ikke nødvendigvis han tok skade av å måtte underholde seg selv noen timer. Det tror jeg faktisk er noe dagens barn får gjøre alt for lite.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Barnet ville ikke merket forskjell på bok og mobil, nei, men det er jo litt av poenget mitt også. Bøker har man da lest i alle år.

Og du vet jo ikke om gutten hadde hele hennes oppmerksomhet både før og etter badeturen, og i så fall tror jeg ikke nødvendigvis han tok skade av å måtte underholde seg selv noen timer. Det tror jeg faktisk er noe dagens barn får gjøre alt for lite.

Enig.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Barnet ville ikke merket forskjell på bok og mobil, nei, men det er jo litt av poenget mitt også. Bøker har man da lest i alle år.

Og du vet jo ikke om gutten hadde hele hennes oppmerksomhet både før og etter badeturen, og i så fall tror jeg ikke nødvendigvis han tok skade av å måtte underholde seg selv noen timer. Det tror jeg faktisk er noe dagens barn får gjøre alt for lite.

Enig. Vi hadde en diskusjon om dette senest i går, da 5-åringen ville danse kl halv ni på kvelden. Stengetid mente jeg, mens mannen ikke vil at hun skal kjede seg. Legg til at hun hadde vært i full aktivitet i barnehagen og allerede hadde danset en halvtime da ordet kjedelig dukket opp. Bruker hun det, trigger det farens samvittighet. Riktignok gjorde vi ikke annet etter barnehagen enn å daffe rundt hjemme, men juleferien har inneholdt både ski, aking, skøyter og kino, så jeg mener at om hun kjedet seg i går er det ikke verdens undergang.

[Nextlife]

Nei guri, det var en teit artikkel med et skikkelig kozemozespråk; øyeblikk, lubne armer, mindfullness og sånt.

Er ikke denne artikkelen veldig lik den Øyvind Holthe skrev for en stund siden og som gikk som en farsott på FB og andre sosiale medier?
Der alle la ut link og nå skulle bli mer tilstedeværende foreldre?
http://www.fvn.no/tema/godhelg/Hun-f...t-2300077.html

Jeg er så lei alle rikssynserene nu til dag, det virker som om konkurransen om å prikke på alle dårlig-samvittighetstriggere er stor, og at målet er å få frem et folk der foreldre dyrker ungene sine.
Det er jo bare en forlengelse av hæppimøffinopplegget.

[rine]

Hm, mannen og jeg snakket faktisk nylig om dette (som i før denne artikkelen gikk sin seiersgang på FB) og fant ut at vi må bli bedre til å skille mellom jobb og fritid. Vi kan ha ettermiddager der alle fire sitter fortapt bak hver sin skjerm (jeg: jobbmail, FP, FB, jobbmail, nettavis osv... ) og hvis vi vil at barna skal finne på andre ting å gjøre, må vi nesten gå foran med et godt eksempel selv. Tider der det ikke er lov med PC og PC-spill for både voksne og barn tror jeg blir løsningen for oss. Nå er jo dette en kjip årstid og det er lettere å ty til inneaktiviteter som PC og telefon er, vår og sommer er vi mye mer ute og "gjør ting" alle mann, så jeg føler ikke at dette er et stort problem for oss.

[ingling]

Joda. Vi er nok mange som kan være mer bevisst på nettbruk i forhold til tid med ungene, meg sjøl inkludert. Jeg synes bare språket i denne og andre veldig lignende artikler/kommentarer brukes så sleipt for å gi dårlig samvittighet.

Sitat:

Hans lille hånd drar deg i buksebenet, først forsiktig og så litt hardere. Ansiktet er vendt mot deg, spørrende og åpent. Den lyse stemmen forsøker å trenge gjennom. I det fjerne hører du han si noe, og kjenner det klemme rundt benet. Du enser ikke regnet, vinden i trærne eller bilene som suser forbi. Hører ikke sirenene til ambulansen like i nærheten. Du er opptatt av å følge livet inne på smarttelefonen, og merker ikke at ditt eget liv passerer forbi. Du ser ikke gleden som slukner i blikket hans. Du får ikke med deg alle gangene han har latt ordene forbli usagt. Trukket hånden til seg, fordi han vet du er et annet sted.

Det blir så dramatisk, så veldig "DU er en skikkelig dårlig forelder!". Jeg får ikke lyst til å bli mer bevisst av å lese den, jeg blir bare sur. Den virker mot sin hensikt på meg, i hvert fall. Og jeg er jo yogadame og synes i utgangspunktet mindfulness er bra greier. Jeg tror dessverre denne typen tekster bidrar kun til å øke dårlig samvittighet, og lite til å fremme mindfulness.

[Carpe Diem]

Godt at artikkelen engasjerer

Jeg jobber med barn og ser mange foreldre som burde ta en slik artikkel til etteretning. Synd, men dog likefullt sant.

Jeg synes at barn kjeder seg for lite i dagens samfunn, det fører lett til krevende, fantasiløse barn som ikke klarer å aktiviserer seg selv. Men det er ikke det artikkelen handler om
Stikkordet er å være tilstede når man burde være tilstede. Leser man en bok en time før og etterpå, så er ikke det noe galt i det. Dog heller ikke om man sjekker facebook i en halvtime.

@Magica; det er ikke denne artikkelen du har kritisert tidligere. Det var den av Øyvind Holte i FV. Men, samme tema

[ingling]

Jeg er enig i det du sier om å være tilstede i øyeblikket, Carpe Diem, men jeg synes ikke artikkelen får det frem. Det er synd.

[Pebbles]

Jeg legger stadig merke til at jeg besitter evnen til å se forbi tendensiøse uttrykksmåter om kjernen av budskapet er interessant nok, og det er det i den nevnte arikkelen. Selv om andre har skrevet og sagt det samme før.

Jeg synes det er sunt å bli pirket i foreldresamvittigheten med jevne mellomrom - da kan man gjerne stoppe opp og ta til seg det man bør ta til seg og riste av seg det som ikke gjelder en selv. Det er viktig å ikke gå rundt med konstanst dårlig samvittighet og det er viktig å klappe seg selv på skulderen for alt man gjør bra - det er også viktig og riktig å kjenne samvittigheten gnage ubehagelig når det er noe man strengt tatt bør endre på for andres (og kanskje eget) beste.

Jeg føler meg truffet av artikkelen, selv om jeg har blitt mye bedre. Jeg har heldigvis tydelige barn som sier i fra. "Mamma, legg bort iPhonen når vi ser på film sammen!". Minstemann er en sosial krabat som elsker fellesopplevelser, og det er helt umulig å snike seg til å sende en sms uten at han legger merke til det når vi gjør noe sammen som familie.

Klart man ble føyset ut av tidligere tiders husmødre. Men er det ikke meningen at ting skal bli bedre med tiden? At man hadde kun 1 time om dagen med barna på 50-tallet er vel neppe noe ideal man bør leve opp til nå? Jeg blir bare mer og mer bevisst at det er en kort periode av livet man er superviktig for barna. Jeg har ikke tenkt å skusle bort den tiden med å være mer fraværende enn nødvendig. Denne bevisstheten måtte ristes kraftig på plass i meg, men nå er den klinkende klar. Selve Meningen med livet ligger i gode og nære relasjoner.

Jeg lar bevisst være å ha en ironisk distanse til store ord og tendensiøst språk fordi jeg erfarer stadig at det er i sånt selve sannheten ligger. Det er vanskelig å sette ord på de aller viktigste greiene fordi det fort høres så klisjéaktig ut. Klisjéer er nå engang blitt klisjéer fordi de har blitt sagt så mange ganger. Og de har blitt sagt så mange ganger for de det er sannheter for mange.

[Maverick]

Jeg er stort sett online, og ser at det til tider kan være et problem, spesielt når jeg må avbryte aktiviteter/lek med ungene for å jobbe. Nå er det da engang slik at det er jeg må tjene penger, og jeg synes vel heller ikke barna har vondt av å skjønne at livets realiteter er slik at for å ha penger til gøy må mor jobbe.

Surfing og unyttig skjermaktivitet gjør jeg som regel når barna sover, ev. at jeg er innom FP/Fjesboka samtidig som jeg jobber.

For å veie opp er det svært bevisst at det ikke er noe skjermtid (eller for den del skjermer å tilbringe tid foran) på feriestedet vårt, og det setter både barna og vi voksne stor pris på.

[Nextlife]

Hos oss er det forresten jeg som må be avkomme legge bort telefonen eller macen når jeg vil ha kontakt.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Niobe, du har et godt poeng og jeg er helt overbevist om at jeg ikke ville tenkt det samme om henne (som attpåtil røykte, tok på lipgloss utallige ganger og rettet på de fancy solbrillene sine..) dersom hun hadde sittet med nesen i ei bok. Likevel aner jeg at guttungen ville opplevd det ganske likt, og det er jo essensen. Det største problemet med mobilen er jo tilgjengeligheten; den er limt fast til mange av oss, natt som dag.

Jeg får litt neller av sånt. Hva sier lipglossbruk og solbrillene til noen om hvorvidt man er tilstede som forelder? Er man Bedre Mor om man ikke pynter seg? Har umoderne solbriller? Lar seg forfalle? Er man ikke nok tilstede om man tar seg en røyk på stranda?

Snipete slarving, er det.

[Maverick]

I´m with Cuyahoga på den, altså.

[Harriet Vane]

Jeg lurer på om jeg bedrev fraværende egotripp eller positivt samvær i dag. Jeg kledde på ungene etter frokost og gikk ut med dem. Så jobbet jeg i hagen (lukte, kjørte jord, putlet med de ørsmå knoppene som jeg oppdaget, ryddet og ordnet, mumlet fraværende for meg selv mens jeg målte opp hagen og tegnet inn stauder og busker) mens ungene fikk en bøtte grønnsåpevann og beskjed om å vaske hageredskaper. Etterhvert lekte de litt og husket, med noen formaninger om å ikke drepe hverandre, dele på såpevannet osv. Til slutt (etter to og en halv time) drakk jeg kaffe og de fikk kakao.

Jeg var ikke "med dem", jeg lekte ikke, jeg jobbet. Men jeg var ute sammen med dem. Jfr. artikkelen er jeg en temmelig dårlig og fraværende forelder.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg lurer på om jeg bedrev fraværende egotripp eller positivt samvær i dag. Jeg kledde på ungene etter frokost og gikk ut med dem. Så jobbet jeg i hagen (lukte, kjørte jord, putlet med de ørsmå knoppene som jeg oppdaget, ryddet og ordnet, mumlet fraværende for meg selv mens jeg målte opp hagen og tegnet inn stauder og busker) mens ungene fikk en bøtte grønnsåpevann og beskjed om å vaske hageredskaper. Etterhvert lekte de litt og husket, med noen formaninger om å ikke drepe hverandre, dele på såpevannet osv. Til slutt (etter to og en halv time) drakk jeg kaffe og de fikk kakao.

Jeg var ikke "med dem", jeg lekte ikke, jeg jobbet. Men jeg var ute sammen med dem. Jfr. artikkelen er jeg en temmelig dårlig og fraværende forelder.

Det essensielle er om du hadde lipgloss og hippe solbriller på i all din fraværenhet.

[Alias]

Haha, lipglossen og solbrillene ble naturligvis lagt ekstra godt merke til som følge av røyken (med ungen ved siden) og den konstante mobilbruken, i motsetning til høyadelig skjønnlitterær lesing.. Jepp, jeg burde fått mye bedre fram forsøket på ironi i det innlegget.

For meg blir likevel ikke distanse via en bok/arbeid uproblematisk å sammenligne med fortapelse i skjermen, nettopp pga at ingen går rundt med ei bok Hele tiden. Å sjekke mailen etter middag er neppe noen krise, men enkelte foreldre er så oppslukt at man merker at barna nærmest har gitt opp.