Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Og det er en nyanseforskjell på at en med doktorgrad jobber 80 % og på at 40 % av alle kvinner i arbeidsfør alder (tall fra hukommelsen) jobber ingenting eller bittelitt.

Men eg har inntykk av du ikkje syns det er ok at kvinner jobbar 80% heller. Og dr.graden min er vel irrelevant så lenge eg ikkje tjener meir enn ein sjukepleier(inkludert tillegg)

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Så hvis man har doktorgrad er det greit at kvinnen er den som jobber redusert, men hvis man ikke har det må mannen gjøre det?

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men eg har inntykk av du ikkje syns det er ok at kvinner jobbar 80% heller.

Det jeg har noe imot er at kvinner ikke ser til å være økonomisk likestilte.

Dersom en kvinnelig tannlege bor sammen med en mannlig vaskehjelp så er disse økonomisk likestilte dersom hun jobber deltid også. Hun er dermed ikke avhengig av mannen sin økonomisk. Og han trenger ikke gi fra seg familielivet sitt for å jobbe ekstra fordi hun ikke vil jobbe fullt.

Dersom en mannlig elektriker bor sammen med en kvinnelig frisør og de har normal bosituasjon og forbruk så må han jobbe ekstra dersom hun skal jobbe særlig redusert. Det er ikke greit når det blir en trend i samfunnet at denne løsningen velges.

(Jeg synes ikke det er smart om det er mannen som ikke er likestilt med partneren sin også altså - men det er så langt ikke et samfunnsmønster.)

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men eg har inntykk av du ikkje syns det er ok at kvinner jobbar 80% heller. Og dr.graden min er vel irrelevant så lenge eg ikkje tjener meir enn ein sjukepleier(inkludert tillegg)

Jeg er ikke SF, men vil svare allikevel. For min del er det mye mer greit at Trude i nr 22 jobber deltid den dagen det er like sannsynlig at Truls i nr 28 også gjør det.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg har noe imot er at kvinner ikke ser til å være økonomisk likestilte.

Dersom en kvinnelig tannlege bor sammen med en mannlig vaskehjelp så er disse økonomisk likestilte dersom hun jobber deltid også. Hun er dermed ikke avhengig av mannen sin økonomisk. Og han trenger ikke gi fra seg familielivet sitt for å jobbe ekstra fordi hun ikke vil jobbe fullt.

Dersom en mannlig elektriker bor sammen med en kvinnelig frisør og de har normal bosituasjon og forbruk så må han jobbe ekstra dersom hun skal jobbe særlig redusert. Det er ikke greit når det blir en trend i samfunnet at denne løsningen velges.

Akkurat dette er eg heilt einig med deg i. Det ville aldri vere aktuelt for oss at eg skulle redusere stillinga mi dersom det medførte at pappaen måtte jobbe ekstra. Eg har ei veninne som har valgt ei slik løysing og likar det ikkje. Ikkje nødvendigivs av likestillings-grunnar, men eg ser at det ikkje er bra for barna. Sønnen i huset er veldig underernært på pappa-kontakt i periodar. Pappaen er veldig tilstades når han først er heime, dvs i helger og feriar. Då er han veldig flink til å finne på ting med barna. Men eg syns ikkje det er nok. Livet består mest av kvardagar og barna behov for like mykje kontakt med mor og far.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg har noe imot er at kvinner ikke ser til å være økonomisk likestilte.

Dersom en kvinnelig tannlege bor sammen med en mannlig vaskehjelp så er disse økonomisk likestilte dersom hun jobber deltid også. Hun er dermed ikke avhengig av mannen sin økonomisk. Og han trenger ikke gi fra seg familielivet sitt for å jobbe ekstra fordi hun ikke vil jobbe fullt.

Dersom en mannlig elektriker bor sammen med en kvinnelig frisør og de har normal bosituasjon og forbruk så må han jobbe ekstra dersom hun skal jobbe særlig redusert. Det er ikke greit når det blir en trend i samfunnet at denne løsningen velges.

Ja, der er jeg enig med deg.

Men jeg syns man helt fint kan være økonomisk uavhengig dersom man tjener mindre enn mannen også - jeg tjener f.eks. litt over halvparten av sambo (jeg jobber 100%), men jeg skulle da klart meg alene også - selv om jeg måtte prioritere litt annerledes. Vi har forsikringer som gjør at dersom en av oss skulle dø har den andre råd til å bli boende der vi bor. Dersom han finner seg en annen måtte jeg nok flytte, men jeg hadde fint hatt råd til en leilighet stor nok til meg og ungene. Jeg tjener nok til mat (men restaurantbesøk måtte nok nedprioriteres), fritidsaktiviteter og det nødvendige av klær og leker.

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Ja, der er jeg enig med deg.

Men jeg syns man helt fint kan være økonomisk uavhengig dersom man tjener mindre enn mannen også - jeg tjener f.eks. litt over halvparten av sambo (jeg jobber 100%), men jeg skulle da klart meg alene også - selv om jeg måtte prioritere litt annerledes. Vi har forsikringer som gjør at dersom en av oss skulle dø har den andre råd til å bli boende der vi bor. Dersom han finner seg en annen måtte jeg nok flytte, men jeg hadde fint hatt råd til en leilighet stor nok til meg og ungene. Jeg tjener nok til mat (men restaurantbesøk måtte nok nedprioriteres), fritidsaktiviteter og det nødvendige av klær og leker.

Med en normal lønn så vil en kvinne som halverer denne ikke klare å forsørge seg eller barna sine særlig godt.

Etter den nye barneloven vil det også bli meget vanskelig for henne ved en skilsmisse å flytte noe sted.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Med en normal lønn så vil en kvinne som halverer denne ikke klare å forsørge seg eller barna sine særlig godt.

Etter den nye barneloven vil det også bli meget vanskelig for henne ved en skilsmisse å flytte noe sted.

Ja, jeg hadde nok ikke hatt råd til å jobbe 50%, men det gjør jeg jo ikke heller. Poenget mitt var bare at man kan fint være økonomisk uavhengig dersom man tilfeldigvis tjener mindre enn mannen, så lenge man har råd til å forsørge seg selv.

Man kan jo flytte til en billigere leilighet i samme område - trenger ikke nødvendigvis flytte landet rundt for å finne noe billigere enn det man har.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Med en normal lønn så vil en kvinne som halverer denne ikke klare å forsørge seg eller barna sine særlig godt.

Etter den nye barneloven vil det også bli meget vanskelig for henne ved en skilsmisse å flytte noe sted.

Det går vel mest på prioriteringer om man klarer å forsørge seg og barna eller ikke.
Jeg klarte fint å forsørge meg og barnet mitt på den lille lønnen jeg fikk da jeg var alene.
Selv om det ikke ble dyre ferieturer så led vi ingen nød.

For å ta et eksempel:

Om man som frisørdame gifter seg med en eiendomsmegler med litt suksess og bosetter seg i Bærum så vil etterhvert frisørlønnen se såpass stusselig ut at det ser deilig ut å droppe den. Årene går og mulighetene for en rask retur til arbeidslivet reduseres kraftig.

Så ryker ekteskapet.

Etter dagens lovgivning vil ikke denne damen kunne flytte til et sted hun har råd til å bo med barna sine uten at mannen skal ha frist til å gå til rettslige skritt for å stoppe henne.

Smart situasjon å være i? Nei. Jeg syns ikke det. Ikke vil hun ha råd til advokat heller - og for å se barna sine må hun altså klare å bosette seg noenlunde i det samme strøket som hun bodde før.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For å ta et eksempel:

Om man som frisørdame gifter seg med en eiendomsmegler med litt suksess og bosetter seg i Bærum så vil etterhvert frisørlønnen se såpass stusselig ut at det ser deilig ut å droppe den. Årene går og mulighetene for en rask retur til arbeidslivet reduseres kraftig.

Så ryker ekteskapet.

Etter dagens lovgivning vil ikke denne damen kunne flytte til et sted hun har råd til å bo med barna sine uten at mannen skal ha frist til å gå til rettslige skritt for å stoppe henne.

Smart situasjon å være i? Nei. Jeg syns ikke det. Ikke vil hun ha råd til advokat heller - og for å se barna sine må hun altså klare å bosette seg noenlunde i det samme strøket som hun bodde før.

Nei, men dersom hun hadde beholdt den frisørjobben kunne hun fortsatt vært økonomisk uavhengig, selvom hun tjener mye mindre enn mannen. Nå har jeg ikke peiling på den nye barneloven, men den kan da ikke kreve at man bosetter seg i samme gate som man bodde før? Det finnes billige leiligheter i Bærum også, om ikke på beste østkant.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For å ta et eksempel:

Om man som frisørdame gifter seg med en eiendomsmegler med litt suksess og bosetter seg i Bærum så vil etterhvert frisørlønnen se såpass stusselig ut at det ser deilig ut å droppe den. Årene går og mulighetene for en rask retur til arbeidslivet reduseres kraftig.

Så ryker ekteskapet.

Etter dagens lovgivning vil ikke denne damen kunne flytte til et sted hun har råd til å bo med barna sine uten at mannen skal ha frist til å gå til rettslige skritt for å stoppe henne.

Smart situasjon å være i? Nei. Jeg syns ikke det. Ikke vil hun ha råd til advokat heller - og for å se barna sine må hun altså klare å bosette seg noenlunde i det samme strøket som hun bodde før.

Og derfor bør man ikke bosette seg i Bærum i utgangspunktet.

Det som er problemet i denne diskusjonene er at mange likestiller det å tjene godt, være økonomisk uavhengig og jobbe 80 %, med det å jobbe svært lite/ikke noe og være økonomisk avhengig av mannen. Dette er to svært forskjellige situasjoner. Jeg syns også det eksempelet du kommer med her er en uheldig og uklok situasjon.

[007]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Problemet oppstår idet de velger at fruen skal være den eneste som går ned i lønn, uten å reflektere noe mer over det.

Jepp - godt skrevet. Jeg blir helt matt når en prøver å skylde på at kvinner tåler mindre o.l - det hender rett og slett at kvinner bare følger strømmen uten å tenke seg om, og det bør en snu på. Slik at det ikke blir opplest og vedtatt at kvinner kan redusere stillingen sin og bli forsørget, mens menn kan det ikke.

Jeg har selv jobbet redusert (vi hadde ikke full barnehageplass), og det uten at jeg hadde særlig lyst. Men i og med at mannen hadde like lite lyst som meg og han tjente mest, så ble det sånn. Og jeg reflekterte faktisk ikke så mye over det før mange år etterpå.

[Chanett]

Jeg vil ikke ha noe problem med å bo i samme område, betjene lån på en liten bolig og jobbe 80%. Kan jeg kalle meg økonomisk uavhengig, da?

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hun skulle vært svært heldig med frisørjobben sin om hun kunne vært økonomisk uavhengig og samtidig ha en mulighet til å kunne følge opp barna på ettermiddag/kveld. Det er ikke lett for frisører å jobbe fullt uten at det går med mye ettermiddag og kveld. Det samme problemet sitter jo ansatte i helsevesenet med.

En sykepleier som blir alene har sannelig ikke lett for å jobbe fullt hvis ikke eksen er ekstremt fleksibel.

Men da spiller det jo ingen rolle hvor mye mannen tjener? Da er man ikke økonomisk uavhengig hverken med en eiendomsmegler fra Bærum eller med en jordbær-selger mann. Det kan jo like gjerne gå skeis med sistnevnte?

Om man er økonomisk uavhengig eller ikke kommer ikke an på hvor mye mannen tjener, det kommer an på om man kan leve på den lønna man har eller ikke.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hun skulle vært svært heldig med frisørjobben sin om hun kunne vært økonomisk uavhengig og samtidig ha en mulighet til å kunne følge opp barna på ettermiddag/kveld. Det er ikke lett for frisører å jobbe fullt uten at det går med mye ettermiddag og kveld. Det samme problemet sitter jo ansatte i helsevesenet med.

En sykepleier som blir alene har sannelig ikke lett for å jobbe fullt hvis ikke eksen er ekstremt fleksibel.

Men nå sier du ikke noe om det å jobbe redusert. Det du sier nå er at frisører og sykepleiere ikke kan være økonomisk uavhengige eller klarer seg uten en partner, og følgelig er dette uegnede jobber for kvinner? Nå er vi vel over på en litt annen diskusjon. Hvilke yrker bør ikke kvinner ha for at de skal tilfredsstille deres krav til selvstendighet?

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Men nå sier du ikke noe om det å jobbe redusert. Det du sier nå er at frisører og sykepleiere ikke kan være økonomisk uavhengige eller klarer seg uten en partner, og følgelig er dette uegnede jobber for kvinner? Nå er vi vel over på en litt annen diskusjon. Hvilke yrker bør ikke kvinner ha for at de skal tilfredsstille deres krav til selvstendighet?

Problemstillingen er vel heller hvilke rammebetingelser alle yrker bør ha sånn at både kvinner og menn kan forsørge seg selv hvis de har dem?

[Balanse]

Her hadde diskusjonen jammen blitt hetere siden i går.

Jeg vil gjerne tilbake til noe flere av dere mener er viktig:

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Note: Men det er slik jeg ser det en liten avsporing. Det vi egentlig diskuterer er hvorfor det så og si alltid er kvinner og ikke menn som har lyst til å gå hjemme? Hvordan har det blitt slik og er det noe som kan gjøres for at slike valg i like stor grad blir et valg som er like naturlig for en mann som en kvinne å ta. Vil ikke barna være tjent med å se at dette er et valg en tar, uavhengi av kjønn? Jeg ser hvertfall endel fordeler med at dette hadde jevnet seg litt ut, når man først har råd til å redusere.

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Eller fordi jeg ønsker å se barna mer enn to timer hver dag". Eller "Jeg ønsker ikke alt stresset som full jobb og oppfølging av flere barn medfører", eller "jeg ønsker ikke å jobbe livet av meg, når det ikke trengs".
For eksempel.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Og det slår deg ikke som suspekt at det til 90% er kvinner som ønsker mindre stress, mer tid med barna eller ikke å jobbe livet av seg?

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men har ikke mannen din samme behovet som deg?
Vil ikke mannen din tilbringe tid med bana sine? Trives han med all stresset? Ønsker han å jobbe livet av seg? Eller gjør han det fordi det trengs?

Det er ikke sant at mennene ikke ønsker seg mer tid hjemme. Selv om mannen til enkeltbrukere her inne ikke gjør det, så er tallenes tale ganske klar. Like mange menn som kvinner ønsker å jobbe litt mindre.
Noen få menn gjør det. Mange kvinner gjør det; noen på grunn av helse, studier eller ufrivillig på grunn av lave stillingsprosenter i helsevesenet, SFO e.l.

Men hør da, ref undersøkelsen blant småbarnsforeldre som jeg refererte til i et tidligere innlegg:

Sitat:

Noe over halvparten av samtlige mødre med barn null til seks år var da fornøyde med den arbeidstiden de hadde, 22 prosent mente kortere arbeidstid ville passe bedre, 4 prosent mente lengre arbeidstid ville passe bedre, og
18 prosent fikk ikke spørsmålet fordi de ikke hadde noen formell yrkestilknytning. Med unntak av dem med barn under ett år, er det lite variasjon mellom mødre med barn i ulike aldersgrupper. Mødrene med de yngste barna svarte oftere enn andre mødre at de ville foretrekke kortere arbeidstid, men ettersom de fleste av disse hadde permisjon på intervjutidspunktet,
er det vanskelig å vite hvordan vi skal tolke disse opplysningene. Blant fedre var hele 73 prosent fornøyde med arbeidstiden sin, 21 prosent mente kortere
arbeidstid ville passe bedre, 2 prosent ville foretrekke lengre arbeidstid, mens 4 prosent ikke fikk spørsmålet.

Selv om denne undersøkelsen bare viser ønskene bift den arbeidstiden de allerede har, så er det altså omtrent akkurat like mange menn som kvinner her som ønsker å jobbe mindre. Så hvorfor gjør de det ikke?

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg vil ikke ha noe problem med å bo i samme område, betjene lån på en liten bolig og jobbe 80%. Kan jeg kalle meg økonomisk uavhengig, da?

Ja, det synes jeg. Tror jeg.

[Maverick]

Åkei. Jeg gir meg.

Akkurat nå drømmer jeg om å bli forsørget av en mann. :vurderer å hoppe ut vinduet: