Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men i motsetning til meg syns han altså at det ikkje gjer noko at det ser ut som ein svinesti på badet.
Derfor føler ikkje han på samme måte som meg at vi har for lite tid til husarbeid.

Da må man møtes på midten. Du må slappe litt mer av i forhold til hvor ryddig det trenger å være. og han må heve standarden sin litt.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Hadde mannen tjent i bøtter og spann og vi sammen hadde et ønske om at jeg skulle være hjemme noen år mens barna er små, så kan det hende at vi hadde gjort det. Det hadde ikke vært pga et ønske om å bli forsørget, men et ønske om å være mer tilstedet i barnas hverdag.

Akkurat det tror jeg er viktig. Mange som velger å være hjemme har ikke nødvendigvis tatt det valget for å ha muligheten til å gå på cafe eller for å svinge kredittkortet, de gjør det fordi de syns det er best for barna. Og det kan jo diskuteres til evig tid om barn har det best med hjemmeværende mødre (eller fedre) eller med foreldre som jobber og trives med det, og jeg tror aldri man vil bli enige. Jeg tror vi er heldige som faktisk kan velge, og ikke blir jagd inn på kjøkkenet fordi det er det som forventes av oss.

Så må man respektere at ikke alle tar de samme valgene som oss, uten at det er mer eller mindre riktig av den grunn.

[Heilo]

Jeg tror at det er viktig å huske på at vi er veldig forskjellige. Det som gjør deg sliten er ikke det samme som gjør meg sliten, og min grense for når jeg er FOR sliten, dvs på grensen til å være utslitt, er ikke den samme som din. Det finnes mange ulike grunner til å jobbe deltid og det trenger ikke være et middelklasse status/komfortprosjekt å ville legge opp hverdagen med deltidsstillinger. Det er heller ikke noe stort poeng for meg at alle skal tjene mest mulig penger for så å kjøpe seg tjenester i stedet for å jobbe mindre og gjøre mer selv.

Det som plager meg litt er hvorfor det så veldig ofte er kvinnene som jobber deltid, og jeg tror ikke det handler om å ville bli forsørget. Jeg tror det er fordi mannsrollen er ganske strengt definert ifht å være den som forsørger, og at det er et mye mer kontroversielt for de aller fleste menn å skulle jobbe deltid enn det er for kvinner. :gjentar meg selv:

[Tallulah]

Så lenge det så godt som alltid bare er mor som ønsker mer tid med barna, så er det et samfunnsmessig problem.

[ingling]

:signerer Heilo:

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Passer barna? Eldste er da fem år - denne må vel ikke passes mens man lager mat?

Nei, hun er ikke så verst, men de to på 2 år.....

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Så lenge det så godt som alltid bare er mor som ønsker mer tid med barna, så er det et samfunnsmessig problem.

Jupp. Enig.

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Nei, hun er ikke så verst, men de to på 2 år.....

Aha - det var tvillinger der ja.

Men likevel - er det da sånn at dere ikke greier å få ordnet middag om dere ikke er hjemme begge to?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg tror at det er viktig å huske på at vi er veldig forskjellige. Det som gjør deg sliten er ikke det samme som gjør meg sliten, og min grense for når jeg er FOR sliten, dvs på grensen til å være utslitt, er ikke den samme som din. Det finnes mange ulike grunner til å jobbe deltid og det trenger ikke være et middelklasse status/komfortprosjekt å ville legge opp hverdagen med deltidsstillinger. Det er heller ikke noe stort poeng for meg at alle skal tjene mest mulig penger for så å kjøpe seg tjenester i stedet for å jobbe mindre og gjøre mer selv.

Det som plager meg litt er hvorfor det så veldig ofte er kvinnene som jobber deltid, og jeg tror ikke det handler om å ville bli forsørget. Jeg tror det er fordi mannsrollen er ganske strengt definert ifht å være den som forsørger, og at det er et mye mer kontroversielt for de aller fleste menn å skulle jobbe deltid enn det er for kvinner. :gjentar meg selv:

Det er helt opplagt at vi er forskjellige, og at folk har ulik terskel for hva de orker, men likevel er det et stort tankekors at så godt som 100 % av den arbeidsføre mannlige delen av arbeidsstokken ser ut til å klare heltidsstilling fint. Og da tror jeg at det er prioriteringer i hjemmet, samt forventninger til kvinnen som er problemet, og ikke at mange kvinner er for svake til å takle en full jobb.

Og siden full jobb betaler seg så vanvittig mye bedre, både nå og i fremtiden, enn rent bad og ryddig kjøkken, er det et problem at mange kvinner hevder å nedprioritere jobb til fordel for husarbeid.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er helt opplagt at vi er forskjellige, og at folk har ulik terskel for hva de orker, men likevel er det et stort tankekors at så godt som 100 % av den arbeidsføre mannlige delen av arbeidsstokken ser ut til å klare heltidsstilling fint. Og da tror jeg at det er prioriteringer i hjemmet, samt forventninger til kvinnen som er problemet, og ikke at mange kvinner er for svake til å takle en full jobb.

Jeg tror kanskje også at det har noe med hva slags forventninger og normer som knyttes til å være henholdsvis GodMor og GodFar å gjøre. Kulturelt sett tror jeg at det fortsatt henger i at en GodFar er en som kan forsørge barna sine. Mens at en GodMor skal følge opp ungene med tid og omsorg. Dermed blir det lettere for fedre å klare en heltidsstilling helt fint fordi de ved å jobbe føler at de oppfyller sine forpliktelser som GodFar og har god samvittighet for det, mens mødre kanskje føler at de er i konflikt mellom ulike forpliktelser til å både forsørge seg selv og ungene sine og samtidig følge opp ungene med tid og omsorg. Dårlig samvittighet er en klassisk pådriver for utslittfølelser vil jeg påstå, basert både på egen erfaring og ting jeg har lest om utbrenthet.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Aha - det var tvillinger der ja.

Men likevel - er det da sånn at dere ikke greier å få ordnet middag om dere ikke er hjemme begge to?

Joda, det går det! Men jeg blir ofte ganske sur når jeg lager middag samt blir mast på, så det er ikke noe mål for meg å frigjøre den tiden det tar å underholde barna mens den andre lager mat. (Som oftest samboeren min)
Det er slitsomt, synes jeg, å lage mat og passe barn - samtidig, etter en arbeidsdag, med pendling og henting i bhg.

Det vil nok endre seg over det neste året eller noe, og da snakker vi !!

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Han syns det er nok å støvsuge ein gang for veka og tørke støv ein gang kvart jubelår og ser ikkje heilt problemet

Sånn er jeg også. Og jeg blir aldri sliten av husarbeid. Jippi!

[Simone]

Eg syns virkelig ikkje at eg har høge krav til reinhold, altså! Trur eg ligg godt under snittet. Vi har f.eks endå ikkje vaska vindu etter at vi flytta inn i rekkehuset for to år sidan, bortsett frå kjøkkenvinduet som ungane står og kladdar på kvar dag. Vi har heller ikkje vaska inni eller utanpå kjøkkenskap og slike ting. Komfyren har eg kanskje vaska ein gang etter at vi flytta inn.
Kunne tenkt meg å ha tid til vindusvask to gangar i året og kanskje vask av kjøkkenskap like ofte. Komfyren burde vi strengt tatt klara å ta ein kveld i blant etter kl 22. Tar jo ikkje så lang tid.

Ellers kunne eg tenkt meg å rekke å støvsuge to gangar for veka i staden for ein og mopping pluss støvtørk ein gang for veka. Og badet ein gang for veka.

Dette er vel ikkje så mykje?

[007]

Jeg vil gjerne bli forsørget. Jeg synes det hadde vært supert om mannens penger gikk til hus, regninger, biler, barn og mat og så kunne mine penger gått med til shopping og sånt. Men jeg må selvsagt jobbe fullt, både for å finansiere shoppingen og for å ikke bli koko. (Og så burde jeg vel hatt en ekteskapskontrakt...)

[Pelle]

Simone; nei, det var ikke så mye.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg syns virkelig ikkje at eg har høge krav til reinhold, altså! Trur eg ligg godt under snittet. Vi har f.eks endå ikkje vaska vindu etter at vi flytta inn i rekkehuset for to år sidan, bortsett frå kjøkkenvinduet som ungane står og kladdar på kvar dag. Vi har heller ikkje vaska inni eller utanpå kjøkkenskap og slike ting. Komfyren har eg kanskje vaska ein gang etter at vi flytta inn.
Kunne tenkt meg å ha tid til vindusvask to gangar i året og kanskje vask av kjøkkenskap like ofte. Komfyren burde vi strengt tatt klara å ta ein kveld i blant etter kl 22. Tar jo ikkje så lang tid.

Ellers kunne eg tenkt meg å rekke å støvsuge to gangar for veka i staden for ein og mopping pluss støvtørk ein gang for veka. Og badet ein gang for veka.

Dette er vel ikkje så mykje?

Synes dette ser helt normalt ut, og omtrent sånn som jeg skulle ønske at vi fikk gjort det. Ikke dermed sagt at det er sånn det er hver uke... Heldigvis har jeg en mann som har samme norm som meg. Sånne menn [edit: og kvinner!] som ikke ser problemet med at støvkaninene flyr og dermed mener det er partneren sitt problem og ikke deres gjør meg litt kjenner jeg (har bodd sammen med en sånn en gang...).

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg tror kanskje også at det har noe med hva slags forventninger og normer som knyttes til å være henholdsvis GodMor og GodFar å gjøre. Kulturelt sett tror jeg at det fortsatt henger i at en GodFar er en som kan forsørge barna sine. Mens at en GodMor skal følge opp ungene med tid og omsorg. Dermed blir det lettere for fedre å klare en heltidsstilling helt fint fordi de ved å jobbe føler at de oppfyller sine forpliktelser som GodFar og har god samvittighet for det, mens mødre kanskje føler at de er i konflikt mellom ulike forpliktelser til å både forsørge seg selv og ungene sine og samtidig følge opp ungene med tid og omsorg. Dårlig samvittighet er en klassisk pådriver for utslittfølelser vil jeg påstå, basert både på egen erfaring og ting jeg har lest om utbrenthet.

Ja, det var egentlig akkurat det som var grunnlaget for mitt innlegg også.

[Observatøren]

For å flåse litt brakte Dagbladet også nyheten om at halvparten av norske kvinner ønsker plastisk kirurgi- med andre ord, de jobber med å gjøre seg attraktive nok til å bli forsørget.

[Tallulah]

Et annet aspekt som er viktig å ta med seg i diskusjonen om kvinner lettere blir slitne enn menn, er at det er mer sosialt akseptert å sette vekk "manneoppgaver" enn tradisjonelle "kvinneoppgaver". Heldigvis er man på vei vekk fra dette, og det er i mange miljøer minst like akseptabelt å ha vaskehjelp som at man hyrer noen til å male og skifte dekk.

Undersøkelser viser jo også at kvinner generelt fremdeles gjør mer husarbeid enn menn, på toppen av jobb.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg syns virkelig ikkje at eg har høge krav til reinhold, altså! Trur eg ligg godt under snittet. Vi har f.eks endå ikkje vaska vindu etter at vi flytta inn i rekkehuset for to år sidan, bortsett frå kjøkkenvinduet som ungane står og kladdar på kvar dag. Vi har heller ikkje vaska inni eller utanpå kjøkkenskap og slike ting. Komfyren har eg kanskje vaska ein gang etter at vi flytta inn.
Kunne tenkt meg å ha tid til vindusvask to gangar i året og kanskje vask av kjøkkenskap like ofte. Komfyren burde vi strengt tatt klara å ta ein kveld i blant etter kl 22. Tar jo ikkje så lang tid.

Ellers kunne eg tenkt meg å rekke å støvsuge to gangar for veka i staden for ein og mopping pluss støvtørk ein gang for veka. Og badet ein gang for veka.

Dette er vel ikkje så mykje?

Tja, det er nå mer enn hva de fleste småbarnsforeldre har tid til da, og det er jo ikke akkurat helsefarlig å ikke vaske mer enn en gang i uka.

Jeg tenker som så at det er nå ikke mange årene det står på med småbarn og så rekker man mer fordi barna er mer selvstendige når de blir større. Jeg har også svært sjelden fri i betydningen "kan gjøre hva jeg vil" og dagens dont strekker seg som aller oftest til kl 21-22. Men jeg jobber jo i det tempoet jeg vil, og jeg er jo i huset og snakker med mannen så det er jo bare kosejobbing liksom. Skjønner ikke helt at det skal være så fælt?