Studenter med lommepenger fra far og mor

[oslo78]

En periode i kollektiv eller på studenthybel tror jeg er sunt. Også å måtte spinke og spare litt. Det er noe med å ha kjent det på kroppen.

Jeg betalte for øvrig 2000 kr måneden pluss strøm da jeg var student. Hadde 6000 kr i stipend og lån i måneden og hadde god råd syntes jeg selv. Brukte aldri mer enn 5000 kr måneden, og siden jeg jobbet mye, ble det derfor mye sparing.

Fordelen var at alke hadde ca like dårlig råd, så det gikk i billige aktiviteter som grilling i parken og spillekvelder.

[IzziCreo]

Med tanke på hvor vanskelig det vil være for barna våre å kjøpe bolig senere i livet, så ønsker vi å hjelpe våre barn i studietiden. Men det vil ikke være snakk om direkte lommepenger. Skal de studere her i byen, så vil det være aktuelt å bo hjemme, men da gjør vi nok litt om slik at det blir litt mer hybeltilværelse. Ingen er tjent med at vi går oppå hverandre Skal de studere i en annen by eller i utlandet så kan det være aktuelt å hjelpe med boligkostnader. Optimalt sett så hadde det vært flott om de kunne klart seg uten studielån, for da stiller de i en helt annen kategori når de skal inn på boligmarkedet. På en annen side så er det jo helt klart at det vil fordre et fornuftig og edruelig forhold til sin økonomi. Festes det bort og vi ser de er ikke er ansvarlige nok, så vil det jo være mot sin hensikt.

Vi har også sagt klart at frøknen aldri skal gå alene hjem på kveld/netter - vi sponser taxi. Det skal aldri være snakk om at "det hadde jeg ikke råd til". Det kan fort være at det vil gjelde poden også.

Vi hadde noen venner som fikk hjelp hjemmefra, og de var veldig sparsommelige i studietiden og førte ikke til noe form luksustilværelse.

Min mann og jeg fikk ikke hjelp hjemmefra. Vi var studenter i Trondheim, og jobbet kun om sommeren. Null problem å klare oss på studielån og stipend den gang. Vi fokuserte fullt på studiene, og jeg var svært aktiv i studentorganisasjoner og linjeforening, som igjen hjalp med godt ifm jobbsøking senere (og faktisk så gav det meg jobb på universitetet før jeg var ferdig med studiene). Det var et veloverveid valg jeg gjorde.

[Charlie]

Klarte meg på studielån, lørdags- og sommerjobb. Hadde ukebudsjett, vurderte hvilke bøker jeg måtte kjøpe og hvilke jeg kunne nøye meg med å låne på biblioteket, kjøpte noen bøker brukt. Var vel omtrent den eneste i gjengen som hadde studielån hele året (den gangen fikk man utbetalt for et semester ved semesterstart, planlegging er jo mye mindre krevende nå.)

Fikk en hundrelapp i ny og ne, fikk handle på mutterns regning når hun var på besøk. Hadde veldig godt av det, selv om jeg var veldig gjerrig på øl i helga.

Tenker det er en bra ting å lære seg, det er ellers lett å gå opp i levestandard og veldig vanskelig å gå ned. Å ha prøvd å måtte ha billigbrød med makrell i tomat til middag er bra (ernæringsmessig er det heller ikke så gærent, faktisk. )

[Mjau]

Jeg ser helt klart at det med sponsing fra foreldre er mer nødvendig i dag enn da jeg selv var student. Det er bare å se på leiepris kontra beløp utbetalt i måneden. Men det er noe med det å kjenne på kroppen hvordan der er å snu på krona. Kanskje må leve på det i skapet som er av typen spaghetti en uke før kontoen fylles osv. Jeg tror det er sunt.
Levde selv på minimalt med penger i ganske mange år, men da sammen med mannen min so jeg møtte første året ute av redet. Etter tre år klarte vi å kjøpe vår første bolig med kausjonshjelp fra mine foreldre. Men levde da også på et minimum. Men fordi vi fikk den hjelpen da klarte vi å pusse opp og selge meg god fortjeneste og vi bygde oss opp en egenkapital vi har økt for hver bolig. Og dermed endt opp med grei bolig i voksen alder helt uten høyere utdanning og millioninntekter.

Ser for meg å hjelpe barna våre ja. Men hvordan får vi se. Det kommer andre på hva de skal. Men jeg kommer til å la de få prøve seg selv. Har selv måttet ringe foreldre og tigget penger. Ikke gøy. Lærte meg å omprioritere i ettertid, og det er virkelig fornuftig å vite prisen på ulike matvarer feks.

[007]

Det som overrasker meg i denne tråden er at så mange med relativt små barn (eller i alle fall langt fra studiealder) tar det for gitt(?) at barna skal studere. De som velger yrkesfag får lærlinglønn fra de er 18, og fagbrev når de er 20. Da er de klar for jobb.
Sånn litt på siden. (Og samfunnet trenger fagarbeidere.)

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det som overrasker meg i denne tråden er at så mange med relativt små barn (eller i alle fall langt fra studiealder) tar det for gitt(?) at barna skal studere. De som velger yrkesfag får lærlinglønn fra de er 18, og fagbrev når de er 20. Da er de klar for jobb.
Sånn litt på siden. (Og samfunnet trenger fagarbeidere.)

Jeg tar det ikke for gitt. Men eller annen form for utdannelse håper jeg at de tar.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det som overrasker meg i denne tråden er at så mange med relativt små barn (eller i alle fall langt fra studiealder) tar det for gitt(?) at barna skal studere. De som velger yrkesfag får lærlinglønn fra de er 18, og fagbrev når de er 20. Da er de klar for jobb.
Sånn litt på siden. (Og samfunnet trenger fagarbeidere.)

Jeg tror ikke man tar det for gitt, men det er ikke vits å snakke om alle andre eventualiteter i en tråd om studenter som får penger av foreldrene sine.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tror ikke man tar det for gitt, men det er ikke vits å snakke om alle andre eventualiteter i en tråd om studenter som får penger av foreldrene sine.

Nei, da så.
La oss i god FP-ånd kun holde oss til tema i HI.

[Guava]

Dersom det er helt nødvendig å sponse studenter for at de skal overleve så bør vi kollektivt ta ansvar, ikke bare spytte penger inn i våre egne.
Det er virkelig ille om det er slik at barn av foreldre som ikke er velfødde ikke har sjans til å klare seg.

Jeg ser eksempler på at også slike klarer seg altså, så jeg tror ikke det er der at det er helt nødvendig med sponsing. Å gå på fylla hele fadderperioden og i helgene er nok utfordrende å finne råd til dog.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det som overrasker meg i denne tråden er at så mange med relativt små barn (eller i alle fall langt fra studiealder) tar det for gitt(?) at barna skal studere. De som velger yrkesfag får lærlinglønn fra de er 18, og fagbrev når de er 20. Da er de klar for jobb.
Sånn litt på siden. (Og samfunnet trenger fagarbeidere.)

Er et poeng det. Snuppa mi vil være først ute hos oss, hun blir jo 12 i år, og sånn som jeg kjenner henne NÅ, så tror jeg hun vil studere på en eller annen høyskole istedet for fagbrev. Men Pjokken er en annen type, og jeg ser for meg at han vil kunne velge fagskole.

Men fagskole kan jo bety hybel det også da. Det ser vi iallef hos oss i brannvesen der vi tar inn feierlærling. Og nå vil jo brannkonstabelutdanningen bli en fagskole i Tjelsund (Nord), så da vil nok en del unge måtte flytte hjemmefra.

[007]

Teknisk fagskole er høyere utdanning, Nessie. Er det det du mener?
Yrkesfag er vgs, men mange må flytte på hybel da også. Særlig for å ta spesielle programfag på vg2, eller for å få læreplass.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det som overrasker meg i denne tråden er at så mange med relativt små barn (eller i alle fall langt fra studiealder) tar det for gitt(?) at barna skal studere. De som velger yrkesfag får lærlinglønn fra de er 18, og fagbrev når de er 20. Da er de klar for jobb.
Sånn litt på siden. (Og samfunnet trenger fagarbeidere.)

Jeg prøver å overbevise litjtausa om at elektrikker er den ultimate fremtidsdrømmen, evt. kombinert med ingeniørutdanning. Men hun er skeptisk.

Det fins en del statistikk på at folk med funksjonshemminger sjelden holder ut lenge i arbeidslivet hvis de ikke har høyere utdanning. Fysisk arbeid tar på, og det er lettere å få tilrettelegging og unngå diskriminering når man kan papirmøllespråket og forholder seg til rimelig ordnede offentlige forhold. Derfor gjør jeg mitt beste for at jentene mine skal få en lengre utdanning. Men som sagt, gjerne med et fagbrev i bunn.

[nokon]

Eg var student frå 2001-2005, jobba eit år og studerte vidare frå 2007 og avslutta våren 2010. Då eg flytta til Oslo fekk vi heilt greie kollektiv til i underkant av 3000 pr. rom. Sjølv kjøpte eg leilighet (med foreldre som medlåntaker) og leigde ut eit rom frå 2004, då huseiers bestemte seg for å renovere blokka vi budde i og sette opp prisen frå 3000 til 5500 pr. rom. Når søstra mi flytta til Oslo for å studere hausten 2014 var dei heldige som fekk eit kollektiv for fire til 5500,- pr. person, ved å bruke stove som soverom for ein. Studielånet har halde seg stabilt gjennom desse prisaukingane på leigemarknaden. Og kapasiteten på studenthybler er rimeleg sprengt her i byen. Så studentar er overlatt til den private leigemarknaden.

Sånn sett trur eg det er trongare for ein del studentar nå, enn det var for 15 eller 25 år sidan. Eg veit ikkje kor store utbetalinger dei som studerte på 90-talet fekk, men i 2001 var det mogleg å kjøpe mat (og røyk ) etter at ein hadde betalt husleiga. Det var det ikkje i 2010.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Teknisk fagskole er høyere utdanning, Nessie. Er det det du mener?
Yrkesfag er vgs, men mange må flytte på hybel da også. Særlig for å ta spesielle programfag på vg2, eller for å få læreplass.

Brannkonstabel blir vel som teknisk fagskole ja, det stemmer.
Da kan de søke rett etter vgs, og som du sier vil noen måtte flytte når de tar yrkesfag også.

Nå tar vi stort sett kun inn folk med fagprøve/yrkesfag hos oss, og utdanner de til brannkonstabel selv. Så det blir litt annerledes med fagskole fra 2019/2020. Frykter litt unge folk.. i en krevende jobb, ikke minst mentalt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det som overrasker meg i denne tråden er at så mange med relativt små barn (eller i alle fall langt fra studiealder) tar det for gitt(?) at barna skal studere. De som velger yrkesfag får lærlinglønn fra de er 18, og fagbrev når de er 20. Da er de klar for jobb.
Sånn litt på siden. (Og samfunnet trenger fagarbeidere.)

Fireåringen min skal få velje yrkesfag viss han vil det. Eg vil fortsatt tru eg kjem til Etter evne og behov-tenking, uansett. Men nå gjaldt jo spørsmåla subsidier til studielån, så då var det det som var utgangspunktet.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg vet ikke helt jeg. Jeg er jo student nå og omgås en del unge folk, og jeg synes påfallende ofte at de som får mye hjelp hjemmefra har en del holdninger som ikke er særlig sjarmerende. Det kan jo selvfølgelig være at foreldre som bidrar mye økonomisk til voksne barn også generelt curler på mange andre områder, men det blir jo litt same, same. Det sier seg selv at man har godt av å klare en del ting selv i livet, og ansvaret for å forsørge seg selv er noe alle mennesker helt ærlig har veldig, veldig godt av.

Jeg klarte meg selv fra jeg flyttet ut som 18-åring, og jeg tror helt ærlig ikke det har tilført meg noe i hverken positiv eller negativ retning. Det samme gjelder de jeg kjenner som ble sponset av foreldre. Men vi snakker om veldig edruelige bidrag, i alle tilfeller.

Og inntil motsatte er bevist, så gjør jeg regning med at barna mine kommer til å studere, ja.

[Anita72]

Er det vanlig at elever ved vgs. må betale utdannelsen sin selv? Foreldre har vel forsørgeransvar frem til 18 år. Mitt svar tidligere i tråden er basert på utdanning ut over videregående (føler for å presisere).
Det er 99.9% sikkert at 03-modellen skal gå på yrkesfag, noe som er helt greit. Jeg har kun ett krav for fremtiden, ungene skal få seg en utdanning så de kan forsørge seg selv. Ut over dette kan de gjøre stort sett som de vil.

[Mjau]

Som jeg skrev så kommer hvilke bidrag vi gir anledning på hva de skal. Om de velger å ta høyere utdannelse eller ikke er ikke viktig. Men kommer til å anbefale å finne et yrke de kan klare å leve med ti de blir gamle, og som gir muligheter for å velge andre veier senere. Sikkert pga mine egne erfaringer. Kronisk syk og tung jobb var ikke akkurat en bra kombinasjon.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det som overrasker meg i denne tråden er at så mange med relativt små barn (eller i alle fall langt fra studiealder) tar det for gitt(?) at barna skal studere. De som velger yrkesfag får lærlinglønn fra de er 18, og fagbrev når de er 20. Da er de klar for jobb.
Sånn litt på siden. (Og samfunnet trenger fagarbeidere.)

Statistisk sett lite trolig, eldste snakker allerede om hvilket yrke som gir høyest inntekt, det er ikke tema i dette hjemmet.
http://www.aftenposten.no/osloby/I-h...n-609741b.html

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Anita72, her.

Er det vanlig at elever ved vgs. må betale utdannelsen sin selv? Foreldre har vel forsørgeransvar frem til 18 år.

Foreldre har faktisk forsørgeransvar til ungen er ferdig med videregående.