"Barnet mitt har adhd, men er så vanskelig"

[kie]

Jeg vet ikke, jeg.
Det kommer muligens også litt an på hva man definerer som sukker. Er det bare snop? Er det matvarer med sukker? Er det fruktsukker? osv.

For oss fungerer det greit med klare skiller mellom hverdag og "fest". Jeg foretrekker at barna drikker vanlig brus om de først skal drikke det, siden jeg ikke er så veldig begeistret for kunstige søtningsmidler.

Frukt får de mye av. Kakao er også greit etter aketurer osv.

Men det er jo fordi det fungerer her. Om en diett var eneste mulighet ville jeg muligens ha gått sammen med fagfolk for å fikse det. Men så langt virker det som om det holder å være litt kresen på karbohydratene.

Problemet, slik jeg ser det, er når foreldre blir ekstreme på vegne av barnet uten at det er nødvendig. Ikke nødvendigvis i forhold til sukker, men fordi man mistenker allergi etc. Når det gjelder sukker er jeg litt opptatt av at barnet skal lære moderasjon til den dagen det står der i samfunnet vårt slik det engang er og skal velge selv.

Godterier på lørdager er en god vane da, synes jeg.

I tillegg synes jeg det kan være verdt å reflektere litt over hva man gjør i forhold til et barn som kanskje på mange måter allerede er "annerledes" om man innfører et såpass strengt regime at det blir et sosialt problem. Ikke at det nødvendigvis aldri skal gjøres, men at man bør ha tenkt litt igjennom det man gjør.

For min del betyr det at det skal være ganske store gevinster det er snakk om før jeg nekter barnet mitt å spise litt kake i bursdagsselskap. For eksempel.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men da sier du jo litt om hvorfor det ikke kan sammenlignes. Takk. Men en som er overvektig pga psyken og ikke jobber med psyken sin men har barn, hvordan er omsorgsevnen til denne personen? *og ja jeg spør fordi jeg sliter med litt det samme selv, så det er ikke for å dømme andre dersom noen skulle tolke dette annerledes enn det jeg hadde tenkt til*

De fleste vet hva som er rett og galt når det kommer til kosthold. Men når følelser avgjør hvordan man spiser, altså man "medisinerer" seg med mat. Da er det ikke snakk om å "bare ta seg sammen litt".

Klarer du ikke se at det er et skille mellom å vite hva som er rett og gjøre det for sitt barn og det å ikke klare gjennomføre det samme selv fordi man er litt screwd up? (Sorry for de som føler seg støtt, men det er sånn jeg ser det).

Jeg har ikke dette problemet selv, men har ingen problemer med å se at det er stor forskjell på å skulle ta vare på seg selv og bryte gamle vaner og tankemønstre, og det å oppdra et barn.

[livit]

Den her er stygg. Jeg tror nok at sukkerreduksjon, testing mhp urin, blod, akupunktur, homopati o.l. kan virke for noen når det gjelder ymse problemer men man kan ikke skjære alle over en kam, det som virker for noen er ikke sikkert virker for alle - sånn er det bare...

Men man bør jo absolutt forsøke.

[Tinka]

Selv innen samme diagnose så kan man vel reagere forskjelligt på ting.

Det som fungerer godt for en gjør ikke nødvendigvis det for noen andre vil tro det er sånn med adhd barna også, eller?

Vanskeligt egentlig enda jeg har ikke barn med den diagnosen men jeg ville nok prøvd det meste for barnets del.

[livit]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Selv innen samme diagnose så kan man vel reagere forskjelligt på ting.

Det som fungerer godt for en gjør ikke nødvendigvis det for noen andre vil tro det er sånn med adhd barna også, eller?

Vanskeligt egentlig enda jeg har ikke barn med den diagnosen men jeg ville nok prøvd det meste for barnets del.

Ja sant nok det, jeg ble bare litt provosert for i følge enkelte så er det jo "bare" å kutte ut sukker så er ungen frisk... så enkelt er det nok desverre ikke, men at det kan hjelpe er jo en helt annen sak...

Vi har selv opplevd dette på kroppen, hvis vi "bare" ga storebror ditt, gjorde datt osv så ville han ikke ha problemene... sorry...

[Tinka]

Opprinnelig lagt inn av livit, her.

Ja sant nok det, jeg ble bare litt provosert for i følge enkelte så er det jo "bare" å kutte ut sukker så er ungen frisk... så enkelt er det nok desverre ikke, men at det kan hjelpe er jo en helt annen sak...

Vi har selv opplevd dette på kroppen, hvis vi "bare" ga storebror ditt, gjorde datt osv så ville han ikke ha problemene... sorry...

Sånn har vi hatt det med enkelte ang junior også.

Drikk melk så blir du frisk er det enkelte som har sagt til han, jippi, vidunderkur .

[HP]

Opprinnelig lagt inn av livit, her.

Ja sant nok det, jeg ble bare litt provosert for i følge enkelte så er det jo "bare" å kutte ut sukker så er ungen frisk... så enkelt er det nok desverre ikke, men at det kan hjelpe er jo en helt annen sak...

Vi har selv opplevd dette på kroppen, hvis vi "bare" ga storebror ditt, gjorde datt osv så ville han ikke ha problemene... sorry...

Klart det er forskjellig. Men om barnet har et høyt sukkerinntak (cornflakes med syltetøy til frokost) så vil det hjelpe å endre på det. Nærmest alle barn reagerer på høyt sukkerinntak, noen mer enn andre, og jeg kan tenke meg at mange av de som fra før har problemer med konsentrasjon og uro (inkl ADHD), befinner seg i mer-kategorien.

Å ha en sukkerfri hverdag (spise mat uten tilsatt sukker) er ikke problematisk, vi gjør det, men det må gjennomføres i hele hustanden, ikke minst for mor og far. Vi er ikke fanatiske når vi er ute blant folk, så når poden er i barnehagen og på besøk til andre så spiser han det han selv ønsker utav det som serveres.

Hvordan redusere sukkerinntaket, sånn rent praktisk, passer vel best i en annen tråd.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg klarer bare ikke syns synd på foreldrene jeg. Jeg er nok veldig slem.

Vet ikke akkurat om du er slem Sitron, men sympati med de foreldrene som strever det har du kanskje ikke.
Jeg liker å holde oppe tanken om at de menneskene rundt meg som strever med ett eller annet (som oftest) ikke gjør det fordi de er dumme, late eller onde, men at de rett og slett ikke evner å få det helt til. Det er for meg en mye bedre innfallsvinkel til å eventuelt hjelpe dem med de tingene de synes er vanskelig og kanskje på den måten få til en endring.

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men da sier du jo litt om hvorfor det ikke kan sammenlignes. Takk. Men en som er overvektig pga psyken og ikke jobber med psyken sin men har barn, hvordan er omsorgsevnen til denne personen? *og ja jeg spør fordi jeg sliter med litt det samme selv, så det er ikke for å dømme andre dersom noen skulle tolke dette annerledes enn det jeg hadde tenkt til*

Jeg synes det er litt drøyt å på denne måten sette spørsmålstegn med omsorgsevnen til foreldre som sliter med psyken rundt det med mat og overvekt (eller andre ”lettere psykiske plager”). Selvsagt vil barnet få med seg noe av problematikken, men helt uten videre å dra det så langt som å betvile omsorgsevnen er langt forbi det jeg ser som problematisk omsorgssituasjon.

Opprinnelig lagt inn av livit, her.

Ja sant nok det, jeg ble bare litt provosert for i følge enkelte så er det jo "bare" å kutte ut sukker så er ungen frisk... så enkelt er det nok desverre ikke, men at det kan hjelpe er jo en helt annen sak...

Vi har selv opplevd dette på kroppen, hvis vi "bare" ga storebror ditt, gjorde datt osv så ville han ikke ha problemene... sorry...

Forstår godt at du blir provosert av disse ”enkle” løsningsforslagene. Allikevel er det ganske mange barn som profiterer på sukkerredusert kost og det bør helt klart prøves. Sykdommen eller symptomene forsvinner selvsagt ikke men det kan bli endringer til det bedre.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, men dette gjelder jo også barn med ADHD. Er foreldrene giddeslause eller er de utslittte? Det er neppe så lett å vurdere for en utenforstående.

Som forelder/omsorgsperson til eit bokstavbarn så innser ein raskt at utanforståande trur og antek mykje om oppdragelsen uansett kva ein gjer .

Eg forstår ikkje heilt kva du meiner med sitatet ovanfor. Poenget mitt var at det er skilnad på ein forelder som brukar mat for å døyve eigne kjensler (der maten vert symptom på eit større problem) - og ein forelder som "skadar" barnet sitt ved å gje det feil mat (der maten er årsaka ti problemet), og at samanlikninga difor vart merkeleg.

[Propella]

For en med ADHD kan raske karbohydrater være en form for selvmedisinering. Det fungerer bra i øyeblikket men gir større problem i lengden. Her står om voksne og matproblem http://www.addvance.com/help/adults/weight.html


Jeg sliter selv med problem å begrense inntaket av sukker og raske karbohydrater. På kveldstid har jeg ulvehunger etter ting som inneholder dette. Samtidig har jeg pga min ADHD et problem med å styre impulser og vansker med å kjenne når jeg er sulten og mett. Dette har ført til at jeg har et stort vektproblem. Faktisk så virker raske karbohydrater og sukker slik at jeg får en bedre indre ro. Jeg føler meg så mye bedre når jeg spiser det.

Det er kanskje ikke rart at barnet i HI vil ha mat med sukker og raske karbohydrater? Det blir nok ekstra viktig hvis barnet ikke er under behandling. Det betyr ikke at jeg mener at foreldrene gjør det riktig. Tvert imot.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Lindamor, her.

For en med ADHD kan raske karbohydrater være en form for selvmedisinering. Det fungerer bra i øyeblikket men gir større problem i lengden. Her står om voksne og matproblem http://www.addvance.com/help/adults/weight.html


Jeg sliter selv med problem å begrense inntaket av sukker og raske karbohydrater. På kveldstid har jeg ulvehunger etter ting som inneholder dette. Samtidig har jeg pga min ADHD et problem med å styre impulser og vansker med å kjenne når jeg er sulten og mett. Dette har ført til at jeg har et stort vektproblem. Faktisk så virker raske karbohydrater og sukker slik at jeg får en bedre indre ro. Jeg føler meg så mye bedre når jeg spiser det.

Det er kanskje ikke rart at barnet i HI vil ha mat med sukker og raske karbohydrater? Det blir nok ekstra viktig hvis barnet ikke er under behandling. Det betyr ikke at jeg mener at foreldrene gjør det riktig. Tvert imot.

Veldig interessant, det der!! Men hva bør man gjøre i slike tilfeller? For det verste man kan gjøre er vel å fortsette å "medisinere" med sukker og annen skadelig mat? På sikt vil det jo bare ødelegge helsen og gjøre ting verre.

Er det kanskje slik at man bør gi lite/trege karbohydrater og mye fett og proteiner (ketogen kost virker forresten bra inn på epilepsi, bare for å ha sagt det) og ta de abstinensene som måtte komme i begynnelsen? For det vil vel jevne seg ut og bli bedre etterhvert da?

[Polyanna]

Jeg innbiller meg at hvis jeg hadde et barn med en eller annen "tilstand" og hver eneste dag ble møtt med ymse gode råd som folk hadde lest her og der ("Men dere må jo prøve å kutte ut sukker!", "dere vet at det funker å spise mye fisk?", "Dere må prøve homeopati - det gjorde svigerinna til venninna til søstra mi!", "kiropraktikeren vår kan helt sikkert hjelpe dere! Han er dyr, men SÅ verdt det!", "Har du prøvd dette naturproduktet?" "Jeg leste i Aftenposten at..."), så kunne det gått en djevel i meg også og jeg kunne kommet til å svare noe sånt som at "Næsj, vi syns det er så greit med cola til frokost, så våkner de liksom!".

Eller i hvert fall blitt dritt lei av å forklare alt man faktisk HAR prøvd av dietter, programmer og medisinering, til hvert eneste menneske som syns de har rett til å synse om ens barns medisinske tilstand...

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lindamor, her.

For en med ADHD kan raske karbohydrater være en form for selvmedisinering. Det fungerer bra i øyeblikket men gir større problem i lengden. Her står om voksne og matproblem http://www.addvance.com/help/adults/weight.html


Jeg sliter selv med problem å begrense inntaket av sukker og raske karbohydrater. På kveldstid har jeg ulvehunger etter ting som inneholder dette. Samtidig har jeg pga min ADHD et problem med å styre impulser og vansker med å kjenne når jeg er sulten og mett. Dette har ført til at jeg har et stort vektproblem. Faktisk så virker raske karbohydrater og sukker slik at jeg får en bedre indre ro. Jeg føler meg så mye bedre når jeg spiser det.

Det er kanskje ikke rart at barnet i HI vil ha mat med sukker og raske karbohydrater? Det blir nok ekstra viktig hvis barnet ikke er under behandling. Det betyr ikke at jeg mener at foreldrene gjør det riktig. Tvert imot.

Takk for et bra innlegg! For min egen del bet jeg meg spesielt merke i avsnittet i midten, for det minner VELDIG mye om mitt ene barn.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Veldig interessant, det der!! Men hva bør man gjøre i slike tilfeller? For det verste man kan gjøre er vel å fortsette å "medisinere" med sukker og annen skadelig mat? På sikt vil det jo bare ødelegge helsen og gjøre ting verre.

Er det kanskje slik at man bør gi lite/trege karbohydrater og mye fett og proteiner (ketogen kost virker forresten bra inn på epilepsi, bare for å ha sagt det) og ta de abstinensene som måtte komme i begynnelsen? For det vil vel jevne seg ut og bli bedre etterhvert da?

Jeg syns også dette var svært interessant, og spesielt i forhold til hva man bør gjøre. Slik jeg leste Lindamor så bør man egentlig medisineres, hun beskrev jo karbohydratene som en "selv-medisinering".

Det jeg syns er viktig å huske på er at ja, et kosthold med begrensning på karbohydrater er bra for mange. Men ikke nødvendigvis for alle, og ikke nødvendigvis for barn. Karbohydratene er viktige for hjernen, og barn i sterk utvikling og vekst trenger nok sin daglige dose av karbohydrater også. Så jeg mener at det faktisk vil være uforsvarlig å sette et barn med mistenkt ADHD-diagnose (eller et hvilket som helst barn for den del) på en ketogen diett - uten at man har drøftet det GRUNDIG med en DYKTIG lege på forhånd.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

De fleste vet hva som er rett og galt når det kommer til kosthold. Men når følelser avgjør hvordan man spiser, altså man "medisinerer" seg med mat. Da er det ikke snakk om å "bare ta seg sammen litt".

Klarer du ikke se at det er et skille mellom å vite hva som er rett og gjøre det for sitt barn og det å ikke klare gjennomføre det samme selv fordi man er litt screwd up? (Sorry for de som føler seg støtt, men det er sånn jeg ser det).

Jeg har ikke dette problemet selv, men har ingen problemer med å se at det er stor forskjell på å skulle ta vare på seg selv og bryte gamle vaner og tankemønstre, og det å oppdra et barn.

Når man oppdrar et barn har man jo med seg gamle vaner og tankemønstre, og jeg klarer ikke å forstå at det er mulig å oppdra et barn i "nye" vaner om man ikke klarer å bryte med sine "gamle" vaner selv. Men det er kanskje bare meg som ikke klarer det. Jeg har stor respekt for de som sliter med usunne vaner og samtidig klarer å lære barna sine sunne vaner.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

,




Jeg synes det er litt drøyt å på denne måten sette spørsmålstegn med omsorgsevnen til foreldre som sliter med psyken rundt det med mat og overvekt (eller andre ”lettere psykiske plager”). Selvsagt vil barnet få med seg noe av problematikken, men helt uten videre å dra det så langt som å betvile omsorgsevnen er langt forbi det jeg ser som problematisk omsorgssituasjon.

OK, den var kanskje litt drøy, men jeg klarer ikke ut i fra mine erfaringer å forstå hvordan man kan klare å lære barnet å la være å leve slik man selv gjør. Av typen, gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Når man oppdrar et barn har man jo med seg gamle vaner og tankemønstre, og jeg klarer ikke å forstå at det er mulig å oppdra et barn i "nye" vaner om man ikke klarer å bryte med sine "gamle" vaner selv. Men det er kanskje bare meg som ikke klarer det. Jeg har stor respekt for de som sliter med usunne vaner og samtidig klarer å lære barna sine sunne vaner.



OK, den var kanskje litt drøy, men jeg klarer ikke ut i fra mine erfaringer å forstå hvordan man kan klare å lære barnet å la være å leve slik man selv gjør. Av typen, gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør.

Da har du stor respekt for meg, tusen takk.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Da har du stor respekt for meg, tusen takk.

Vær så god.

Det er greit å gi deg en klem eller? *usikker nå*

[kie]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Når man oppdrar et barn har man jo med seg gamle vaner og tankemønstre, og jeg klarer ikke å forstå at det er mulig å oppdra et barn i "nye" vaner om man ikke klarer å bryte med sine "gamle" vaner selv. Men det er kanskje bare meg som ikke klarer det. Jeg har stor respekt for de som sliter med usunne vaner og samtidig klarer å lære barna sine sunne vaner.

For meg var det et viktig poeng at hele familien skulle korrigere kostholdet sitt da et av barna fikk problem med overvekt. I vår familie er vi 2 overvektige og 5 slanke. Altså fungerte det kostholdet vi hadde helt greit på flesteparten av oss. To av oss tålte rett og slett mye mindre av de raske karbohydratene enn resten.

Når barna er små er det lettere å holde eget kosthold separat. Etterhvert som de blir eldre blir det vanskeligere.

Selv om dårlig kosthold ikke behøver å bety at man påfører barna det, så er et oppgjør med egne vaner en viktig del av å få ting på rett kjøl. Vi er rollemodeller også.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Vær så god.

Det er greit å gi deg en klem eller? *usikker nå*

Selvfølgelig.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For meg var det et viktig poeng at hele familien skulle korrigere kostholdet sitt da et av barna fikk problem med overvekt. I vår familie er vi 2 overvektige og 5 slanke. Altså fungerte det kostholdet vi hadde helt greit på flesteparten av oss. To av oss tålte rett og slett mye mindre av de raske karbohydratene enn resten.

Når barna er små er det lettere å holde eget kosthold separat. Etterhvert som de blir eldre blir det vanskeligere.

Selv om dårlig kosthold ikke behøver å bety at man påfører barna det, så er et oppgjør med egne vaner en viktig del av å få ting på rett kjøl. Vi er rollemodeller også.

Jeg er helt enig med deg, samtidig som det faktisk finnes mennesker som klarer å balansere det. Jeg brukte kveldene etter veslas leggetid til å proppe i meg, det gjorde jeg ikke før hun ble født. Jeg har disse 3,5 årene gjort ALT for å unngå at vesla skulle bli påvirket av min livsstil, min "sykdom" og det syns jeg at jeg har klart veldig bra, mye takket være min mann. Men hun er bare 3,5 år, jeg tror nok ikke det hadde gått i lengden, så der er vi enige. Jeg er glad jeg har tatt tak i livet mitt nå mens hun er så liten.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg innbiller meg at hvis jeg hadde et barn med en eller annen "tilstand" og hver eneste dag ble møtt med ymse gode råd som folk hadde lest her og der ("Men dere må jo prøve å kutte ut sukker!", "dere vet at det funker å spise mye fisk?", "Dere må prøve homeopati - det gjorde svigerinna til venninna til søstra mi!", "kiropraktikeren vår kan helt sikkert hjelpe dere! Han er dyr, men SÅ verdt det!", "Har du prøvd dette naturproduktet?" "Jeg leste i Aftenposten at..."), så kunne det gått en djevel i meg også og jeg kunne kommet til å svare noe sånt som at "Næsj, vi syns det er så greit med cola til frokost, så våkner de liksom!".

Eller i hvert fall blitt dritt lei av å forklare alt man faktisk HAR prøvd av dietter, programmer og medisinering, til hvert eneste menneske som syns de har rett til å synse om ens barns medisinske tilstand...

Godt skrevet. Jeg må innrømme at jeg har tenkt det samme når jeg har lest denne tråden.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg er helt enig med deg, samtidig som det faktisk finnes mennesker som klarer å balansere det. Jeg brukte kveldene etter veslas leggetid til å proppe i meg, det gjorde jeg ikke før hun ble født. Jeg har disse 3,5 årene gjort ALT for å unngå at vesla skulle bli påvirket av min livsstil, min "sykdom" og det syns jeg at jeg har klart veldig bra, mye takket være min mann. Men hun er bare 3,5 år, jeg tror nok ikke det hadde gått i lengden, så der er vi enige. Jeg er glad jeg har tatt tak i livet mitt nå mens hun er så liten.

Akkurat sånn var jeg også.
Jeg kan fortsatt være litt sånn. Poppe popcorn og drikke et glass brus etter at barna har lagt seg.

Men generelt sett har jeg blitt mye flinkere over flere år. Men det var ikke før jeg tok litt tak i karbohydrat-inntaket at det løsnet. Ikke at karbohydrater er bannlyst. På ingen måte. Det er bare en liten justering som skulle til.