Tenker du over innholdet i absolutte verdier før du bruker dem?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tenker overdrivelse som i å spisse en problemstilling.

Sånn for å hisse til debatt? Det har jo vist seg å være veldig effektivt, ikke sant.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Sånn for å hisse til debatt? Det har jo vist seg å være veldig effektivt, ikke sant.

Jeg tenker ikke at jeg har spisset noen problemstilling i bursdagsdebatten. Der har jeg sagt at det er gull verdt for barn om man inkluderer ved å invitere naturlige grupper men at det samtidig er nødvendig å ta individuelle hensyn.

Den hissige stemningen og motsvarene jeg måtte forholde meg til kom overraskende på og jeg opplevde det som veldig ubehagelig.

I andre tilfeller har jeg bevisst spisset problemstillingen og også vært forberedt på hardt vær. Bevisst bruk av spissing av problemstillinger setter jeg selv pris på når det er for å fronte en sak, ikke for å plage og provosere andre. Andre har åpnet mine øyne på den måten flere ganger og det kan av og til være nødvendig å riste litt i en debatt når ting blir for godt pakket inn i bomull, pk-het og rundhet. Alt til sin tid.

For min del er det diplomatiske og nyanserike det aller beste som en grunnholdning - og spissing av problemstilling et nødvendig onde/gode av og til.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tenker ikke at jeg har spisset noen problemstilling i bursdagsdebatten.

For ordens skyld - jeg siktet ikke til denne tråden eller dine svar der. Det var mer en generell betraktning.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

For ordens skyld - jeg siktet ikke til denne tråden eller dine svar der. Det var mer en generell betraktning.

Ah!

Jeg synes å hisse til debatt kan gå begge veier - det kan være både underholdende og utviklende og det kan være en formålsløs runddans som tapper deltakerne for energi og humør.

Jeg kommer fra en familie der det å fronte meningene sine og kaste seg inn i en debatt er sett på som en Fin Ting - men der vi har vært veldig opptatt av å ta ballen og ikke mannen. Det er fine kjøreregler å ha egentlig. Når det blir en veldig fokus på å ta mannen, kjenner jeg ubehag og angrer på at jeg i det hele tatt er med i debatten. Og når jeg selv faller for fristelsen å løpe etter mannen, føler jeg meg ikke så bra - og tar de smekkene jeg måtte få til etterretning. Vi kan alle la følelsene løpe av sted med oss, og for å takle kjipe personkarektiristikker selv, prøver jeg å ha fokus på at jeg må ha trampet på andres følelser - mer eller mindre bevisst. Noen ganger kan jeg leve med at jeg tråkker på såre tær om Saken bare er viktig nok. Andre ganger innser jeg at det har vært unødvenig og angrer meg inni meg eller offentlig.

Som en hovedregel er jeg opptatt av å vise respekt for andre. Irl er jeg muligens for opptatt av å ikke tråkke på andres følelser - jeg overveier og vurderer og analyserer så jeg blir svimmel. I debatter her inne er jeg skarpere i kantene fordi tydelighet også bringer klarhet inn i debatten og fordi tonen her inne er ganske modig og uredd. Jeg liker det - men det er også nødvendig at vi gir hverandre tilbakemeldinger når man burde tatt mer hensyn.

Dette med egen og andres sårhet er heller ikke noe enkelt område. Når man blir for redd for å såre andre, står man i fare for å utslette seg selv eller for å ikke bringe viktige momenter inn i en debatt. Om man ikke tar nok hensyn til andre sårhet, blir debatten fattig mtp klokhet, empati og nyanse.