Forskningsrådet og Ola Borten Moe

[Heilo]

Aftenposten skriver i dag flere saker om at Ola Borten Moe har sparket hele det sittende styret i Forskningsrådet på dagen. Han setter inn et nytt, mindre styre, ledet av Kristin Halvorsen. Som tidligere finansminister og kunnskapsminister og nåværende leder for Cicero er hun utvilsomt veldig kvalifisert. Det fremstilles i Aftenposten som at hun er satt inn for å rydde opp i det som skal være et økonomisk vanstyre, og Borten Moe varsler kutt i fremtidige tildelinger fra Forskningsrådet.

Jeg ble rimelig overrasket over denne saken. Har det vært en snakkis noe sted at Forskningsrådet skal være vanstyrt? Sparker Borten Moe vilt omkring seg, eller rydder han opp i noe som burde ha vært tatt tak i for lenge siden?

[him]

Det er jo ikke "vanstyrt", men de går jo mot offentlige regler. Poenget er at alle statlige institusjoner bare får midler i ett år. Bakgrunnen for dette er jo at Norge skal være politisk styrt. Ønsker Høyre å støtte forskning på kreft skal dette kunne reverseres om Arbeiderpartiet ønsker å støtte forskning på psykisk helse (<- fiktivt eksempel ...) Bevilgningen kan da ikke gå ut over ett år.

ALLE, absolutt ALLE hater dette. Store institusjoner trenger lengre planlegginshorisont. Og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor forskningsrådet ikke bare sutrer og jobber (som alle andre?). Borten Moe har rett i at når forskningsrådet bevilger med lengre tidshorisont enn Stortinget er de en politisk aktør.

Unntaket fra denne ett års regelen er Nasjonal transportplan - som er et felles tverrpolitisk prosjekt som bevilger penger over lengre tid enn ett statsbudsjett.

[Toffskij]

Jeg synes Borten Moe virker helt rabiat og kommer til å ha temmelig destruktiv effekt på norsk forskning, i hvert fall på halvkort sikt. Det MÅ gå an å finne en måte å sikre langsiktighet i norsk forskningsfinansiering på, men jeg tror ikke egentlig det er det han prøver på.

[Heilo]

Mens jeg ikke helt skjønner hvordan forskningsrådet skal kunne bevilge f.eks. midler til en 3-årig PhD-utdannelse ett år av gangen. Det er jo helt normalt at forskningssøknader har en horisont på 2-4 år. Man skal som regel ansette forskere, ta opp PhD-studenter osv og det må jo gjøres med en lengre horisont. Så hvis Høyre vedtar midler til kreftforskning så må de midlene få lov til å vare i en viss tidsperiode selv om Ap vil satse på psykisk helse året etter. Jeg oppfatter det som at Forskningsrådet har løst dette ved å ta i bruk noen bokføringsmetoder som Kunnskapsdepartementet har godkjent.

[Polyanna]

Denne tråden vil jeg følge bare fordi den er interessant (og jeg vet nada om den).

Er det sånn at Forskningsrådet per nå fungerer elendig/halvgodt/tipptopp?
Er det rammene eller rådet selv som er utfordringen med hvordan det har fungert til nå?
Er det noen som ser hva han EGENTLIG vil oppnå?

Og mange andre spørsmål.

[Toffskij]

Noe av problemet er vel at det har vært en del uskrevne praksiser som Borten Moe har bestemt seg for å røske opp i, som ofte nettopp har vært der for å få til mer langsiktige prosjekter. Et eksempel er det såkalte Fellesløftet, som Borten Moe helt plutselig og uventet nektet å finansiere statens del av. En annen greie er at han vel er ute etter å redusere/stoppe Forskningsrådets praksis med å holde av penger fra ett års bevilgninger for å sikre at langvarige prosjekter har finansiering gjennom hele bevilgningsperioden. Og alt dette muligens for å få mer politisk kontroll? Det tror jeg i hvert fall ikke er bra for verken forskere eller forskning. (Jeg tror ikke han liker eller forstår noen av delene.)

Så jeg tror ikke at det er at styret er udugelig, jeg tror det er BM som vil sparke ut en masse etablerte, men uskrevne praksiser.

Med forbehold om at jeg ikke egentlig er i systemet lenger og helt klart ikke har fått med meg alt.

[Polyanna]

Uskrevne regler og skjulte prosesser for å omgå regler, kan vel uansett ikke være en bra måte å jobbe på?

[Tjorven]

Saksopplysning: jeg jobber i staten. Vi har prosjekter som går over flere år. Vi vet veldig godt at vi bare er garantert penger for ett år av gangen, men planlegger som om vi har det over den tidshorisonten som gjelder for prosjektet. Noe annet ville blitt bare tull.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Mens jeg ikke helt skjønner hvordan forskningsrådet skal kunne bevilge f.eks. midler til en 3-årig PhD-utdannelse ett år av gangen. Det er jo helt normalt at forskningssøknader har en horisont på 2-4 år. Man skal som regel ansette forskere, ta opp PhD-studenter osv og det må jo gjøres med en lengre horisont.

Dette gjelder jo alle og er ikke spesielt rettet mot forskning. Blir statsbygg ferdig på 1 år? Har ikke UNN noen prosjekter som går over 1 år? Hva med kommunene? Arkivverket? NTNU sitt campusprosjekt ble jo barbert ned så det holder her om dagen. Venstre gråt riktignok svakt i en krok, men det var det - ett pennestrøk og millionene bare fordampet.

Jeg sier ikke at det er bra og Norge burde hatt flere langsiktige avtaler som NTP (nasjonal transportplan). Bare legg merke til det: Når så dere sist politikere krangle om vei? (NB! Stortingspolitikere, fylkes og kommunepolitikere krangler masse)

[Nenne]

Det er mye rot hos NFR. Sist jeg var prosjektleder brukte jeg uendelig med tid på å rette på saksbehandlerne mine som var kronisk uskolerte på egne regler. I tillegg byttet de saksbehandler intet mindre enn seks ganger i løpet av en 11 måneders periode. Den ene hadde jeg sågar inn og ut to ganger.

[Simone]

Det er jo heilt umulig å få til forskning av god kvalitet uten å ha ein tidshorisont som går over fleire år.
NFR har utlysinger som går over opp til ti år. F. eks infrastrukturmidler og Senter for Fremragende Forskning. Når ein forskningsinstitusjon får innvilga finansiering for ti år frå NFR planlegger dei naturlig nok ut frå det i forhold til ansettelser og diverse. Det ville vere uholdbart dersom det var absolutt ingen forutsigbarhet i dette. Særlig for stipendiatar som startar på eit PhD-løp for så å få beskjed midt i arbeidet at dei no blir oppsagt fordi ny regjering plutselig ikkje syns det forskningsfeltet var så viktig. Så NFR må nesten få lov til å sette av pengar som dei allereie har lovt vekk.
Og no er vel deler av problemet at dei går med underskudd nettopp fordi dei har lovt vekk pengar dei trudde dei hadde og som så seinare ikkje kjem over statsbudsjettet likevel.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

F. eks infrastrukturmidler og Senter for Fremragende Forskning. Når ein forskningsinstitusjon får innvilga finansiering for ti år frå NFR planlegger dei naturlig nok ut frå det i forhold til ansettelser og diverse. Det ville vere uholdbart dersom det var absolutt ingen forutsigbarhet i dette.

Du har selvsagt rett i at dette er en ekstrem hodepine for de fleste, MEN det er ikke spesielt for forskning - dette gjelder all statlig virksomhet. Alt som finansieres statlig kan i prinsippet fjernes gitt at Stortinget ønsker det. (og i parantes bemerket - dette gjelder selvsagt private firmaer også. Noen må betalte for det arbeidet de gjør. Hovedforskjellen er vel at man i det private er mer oppmerksomme på at finansiering kan endres)

Opprinnelig lagt inn av Simone

Og no er vel deler av problemet at dei går med underskudd nettopp fordi dei har lovt vekk pengar dei trudde dei hadde og som så seinare ikkje kjem over statsbudsjettet likevel.

Nei, dette peker jo rett på det som Borten Moe sier: Det er stortinget som bestemmer (og regjeringen som utarbeider) budsjett for hva Norge skal bruke penger på - ikke Forskningsrådet (eller noen andre).

(NB! Jeg skjønner at dette er uheldig, og jeg tror alle skjønner at man ikke forsker seg ferdig "etter kalenderen" - jeg bare påpeker at hvis vi skal være politisk styrt - som er selve definisjonen på et demokrati - må stortinget få lov å omdisponere midlene. Og at dette selvsagt er et kjempeproblem for alle institusjoner som har lengre perspektiv enn nærmeste budsjettår. Og det er mange. Veldig mange.)

[him]

(kom på litt mer: Borten Moe er en veldig utfordring for hele sektoren. Spesielt på forskning, som er internasjonalt. Demokrati og nasjonalstaten har mange fordeler, men også en del ulemper som feks dette med langsiktig finansiering. Det er vanskelig for Norge å konkurrere med land som kan sette av penger 10 år frem i tid. Forskning er også typisk ikke noe de politiske partiene krangler om- Borten Moe har jo fått frem ting i "vanlig" media mer enn noen andre - så det burde være "lett" å få tverrpolitisk enighet om lengre tidshorisont, ala NTP)

[him]

(Nei, nei, jeg blir jo ikke ferdig! Kommer hele tiden på mer )

Denne artikkelen er så dårlig! Den blander sammen to forskjellige ting. Riksrevisjonen ser på regnskapet - som er en dokumentasjon over hvordan pengene er brukt (som de er fornøyd med). Mens det DFØ klager på er jo budsjettet - at Forskningsrådet har satt av penger i lengre tidsperiode fremover enn de har mandat til.

[Miromurr]

Det største problemet med en strengt ettårig tidshorisont er kanskje for PhD-studentene. Andre som blir oppsagt midt i arbeidsforholdet har ikke tapt like mye som en PhD-student har. Fullfører du ikke løpet har du ingenting å vise for det, og du får fratrekk i tid for den tiden du har brukt dersom du prøver å begynne på en annen PhD enn den du har jobbet på så langt.

[Gaia]

Jeg syns dette er en veldig interessant sak, fordi det handler om en institusjon som har tilpasset tildelingene sine på en måte som de ikke har adgang til.

Problemet, slik jeg ser det, er at Forskningsrådet har tildelt midler på en måte som ligger utenfor mandatet deres, og det skal en statlig institusjon ikke gjøre. Så kan man være enige eller uenige om offentlig sektor bør drives etter kontantprinsippet og på årlig basis, men det er det faktisk ikke opp til Forskningsrådet å beslutte, det er en politisk beslutning. Hvis man ikke syns det gjeldende systemet fungerer, så er ikke løsningen å trikse det til utenfor regelverket. Da må man ta det opp med de som legger rammene for tildelingene.

Så kan man selvfølgelig argumentere med at det er dustete at prosjekter ikke kan være sikre på finansiering mer enn ett år frem i tid, men det er nå en gang slik vi driver det her i Norge. Og det er faktisk slik at en ny regjering og et nytt Storting ikke er bundet av tidligere regjeringer og Stortings pengebruk. Jeg er jo enig i at det er lurt å kunne finansiere langvarige prosjekter i tre, fem eller ti år, men da får man etablere tverrpolitiske avtaler som gjør det mulig. Ikke drive utenfor det regelverket man skal drive etter.

[Charlie]

Fiksing og triksing er ikke greit uansett hvor verdig man synes sin begrunnelse eller oppgave er, og alle andre klarer faktisk i offentlig forvaltning og i offentlige virksomheter å både ha langtidshorisont og å forholde seg til at et budsjett er for ett år av gangen.

Og etter det jeg har hørt fra privat næringsliv er det akkurat det samme der. Du får prosjekt og prosjektgruppe og midler og ansatte og hei-å-hå så viktig din oppgave er, og neste dag så er selskapet kjøpt opp eller fått ny leder, eller børskurs eller marked eller xyz, så dere er det ikke bruk for lenger.

Suck it up & carry on.

[him]

Gaia og Charlie: Nå vet ikke jeg om jeg sparker inn en åpen dør her, men bemanniningssituasjonen i UH-sektoren er ganske spesiell. I praksis er ikke forskere ansatte, men selvstendige næringsdrivende.

Nå har ikke jeg noe imot selvstendig næringsdrivende, men erfaringer fra andre sektorer hvor alle som arbeider er selvstendige næringsdrivende lite positive. (De andre jeg kjenner til: Bønder og fastleger). I praktisk er det ikke alle som egner seg og - enda verre - mange ønsker bare å utøve jobben sin og aldeles ikke være noen "bisnisse", men rammebetingelsene gjør at de MÅ.

Og det er virkelig verd å se på bondeoppgjøret + fastlegekrisen i sammenheng med dette.

(Dette er et sidespor, for det har ikke noe med den opprinnelige diskusjonen å gjøre, men det er nok derfor forskningsrådet har "trikset og fikset". Det er veldig mange enkeltpersoner som kommer til å få store utfordringer på grunn av dette - det tviler jeg overhode ikke på )

[Heilo]

Sånn som jeg har oppfattet saken har ikke Forskningsrådet "fikset og trikset" for eget forgodtbefinnende, men fulgt en praksis som har vært godkjent av departementet. At en ny minister mener at dette er feil og bør endres er vel forsåvidt helt greit og innenfor den politiske styringsretten, men det betyr ikke nødvendigvis at den gamle praksisen var uetterrettelig eller "sutrete".

[him]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Sånn som jeg har oppfattet saken har ikke Forskningsrådet "fikset og trikset" for eget forgodtbefinnende, men fulgt en praksis som har vært godkjent av departementet. At en ny minister mener at dette er feil og bør endres er vel forsåvidt helt greit og innenfor den politiske styringsretten, men det betyr ikke nødvendigvis at den gamle praksisen var uetterrettelig eller "sutrete".

Det stemmer at dette har vært kjent, og at tidligere ministre ikke har påpekt dette.

Forhistorien til dette ligger her. Så selv om media skriver som om dette kommer som lyn fra blå himmel, så er det en forhistorie her.