Er det innafor?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Da er det mannen din som er problemet. Ikke svigers.

Hvis mannen ikke kan si nei, har det kanskje noe med måten han har vokst opp på? Kanskje har han vokst opp i en familie hvor det har vært et "krav" om å stille opp? Jeg vil jo tro at foreldrene/svigerforeldrene i denne settingen har nok informasjon til å vite bakgrunnen?

Jeg hadde syntes det hadde vært veldig rart å be noen som selv har spart til malere om å male fordi jeg ville spart penger - spesielt hvis jeg hadde bedre råd enn dem.

[him]

Tror det er lurt å ringe og si høflig nei på mannen sine vegne. Er han virkelig uenig med deg eller klarer han bare ikke å si nei?

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvis mannen ikke kan si nei, har det kanskje noe med måten han har vokst opp på? Kanskje har han vokst opp i en familie hvor det har vært et "krav" om å stille opp? Jeg vil jo tro at foreldrene/svigerforeldrene i denne settingen har nok informasjon til å vite bakgrunnen?

Jeg hadde syntes det hadde vært veldig rart å be noen som selv har spart til malere om å male fordi jeg ville spart penger - spesielt hvis jeg hadde bedre råd enn dem.

Det er nettopp det jeg mener.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvis mannen ikke kan si nei, har det kanskje noe med måten han har vokst opp på? Kanskje har han vokst opp i en familie hvor det har vært et "krav" om å stille opp? Jeg vil jo tro at foreldrene/svigerforeldrene i denne settingen har nok informasjon til å vite bakgrunnen?

Jeg hadde syntes det hadde vært veldig rart å be noen som selv har spart til malere om å male fordi jeg ville spart penger - spesielt hvis jeg hadde bedre råd enn dem.

Det er akkurat i sånne tilfeller det er veldig viktig at man lærer seg å si nei og sette grenser. Selvsagt er det som regel en grunn til at det er vanskelig, jeg tror ingen av de som mener man bør gjøre det likevel, tar det ut av beregningen.

Jeg var alvorlig syk, høyrisikogravid, og fikk kun være hjemme (og ikke på sykehus), fordi vi bodde nær sykehuset og mannen min lovet å holde seg i nærheten. Vi ble likevel spurt om og forventet til stede på dugnad på søkkrike foreldres hytte. Noen ganger er bare ikke «klarer ikke si nei» gangbar valuta. Man må. Og man må lære seg å være trygg og komfortabel med de avgjørelsene og grensene man setter for seg selv. (Vi er fremdeles i relativ unåde for dette. Man blir vant til det.)

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er akkurat i sånne tilfeller det er veldig viktig at man lærer seg å si nei og sette grenser. Selvsagt er det som regel en grunn til at det er vanskelig, jeg tror ingen av de som mener man bør gjøre det likevel, tar det ut av beregningen.

Jeg var alvorlig syk, høyrisikogravid, og fikk kun være hjemme (og ikke på sykehus), fordi vi bodde nær sykehuset og mannen min lovet å holde seg i nærheten. Vi ble likevel spurt om og forventet til stede på dugnad på søkkrike foreldres hytte. Noen ganger er bare ikke «klarer ikke si nei» gangbar valuta. Man må. Og man må lære seg å være trygg og komfortabel med de avgjørelsene og grensene man setter for seg selv. (Vi er fremdeles i relativ unåde for dette. Man blir vant til det.)

Ja, man må. I min verden er det lov til å spørre om det aller, aller meste, så lenge man da også takler et nei. I ditt tilfelle, så var det kanskje litt i grenseland å spørre om hjelp, ut fra din situasjon, men også den er grei, all den tid vi mennesker ofte glemmer å tenke litt :P

Men å ikke sklle kunne spørre egne barn, venner eller foreldre, i redsel for at de, uten min kunnskap, er for slitne, det blir for søkt for meg. Da må heller de som spørres si nei da. Jeg kan ikke vite, skjønne eller tenke meg til alt.

Og det å sitte å syte over å ha blitt spurt, og så bruke det at de som spør har masse penger...

Det koster å ha håndtverkere i hus. Koster mer enn det smaker og er verdt, faktisk. Og selv om man har pengene, så er det da ikke kult å kaste bort penger på noe man mener er unødvendig? Vi sitter greit i det, men vi strør jo ikke rundt oss med penger på ting som kan fikses billigere, enten ved bare egen innsats, eller ved hjelp fra familie og venner.

[apan]

Jeg tenker for eksempel det må være greit å si/skrive:
"Ettersom vi nettopp har spart opp penger til å betale noen til å male hos oss selv fordi vi ikke har kapasitet til å få malt resten, må vi nesten si nei til å bidra denne gang".

Selvsagt kan man hjelpe til med ting selv om folk kan betale for å få det gjort, men det blir jo noe annet når man nettopp har betalt for at noen skal gjøre det samme hos en selv - eller hvis man har mer enn nok selv.

Mine foreldre hjelper veldig lite til med hus og hage hos oss da de er mer enn mettet etter eget arbeid i flere år. Det er greit nok. Jeg hadde likevel syntes det var veldig rart om de bad om hjelp til egen hage når de vet at vi jobber hvert ledig øyeblikk med vår egen.

[millact]

Vet dine svigerforeldre at dere skal betale maler selv for å male hjemme hos dere?

Helt innafor å spørre synes jeg, men det er lov å si nei. Det må du eller mannen din si hvis dere ikke vil hjelpe dem.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Vet dine svigerforeldre at dere skal betale maler selv for å male hjemme hos dere?

Helt innafor å spørre synes jeg, men det er lov å si nei. Det må du eller mannen din si hvis dere ikke vil hjelpe dem.

Ja, de vet godt at vi har gjort det, de skal bruke samme maler selv som vi har brukt! Men de vil ikke betale for hjelpen til hele huset. Så de mener mannen skal ta resten.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Ja, de vet godt at vi har gjort det, de skal bruke samme maler selv som vi har brukt! Men de vil ikke betale for hjelpen til hele huset. Så de mener mannen skal ta resten.

_mener_ de han skal ta resten, eller _spør_ de han om hjelp? Vesntlig forskjell i mitt hode...

[Timar]

Jeg har ingen problemer med å skjønne at du blir sur, men må si meg enig i at det er mannen din som er å klandre her.

Svigerfamilien her kan finne på å tenke på den type aktiviteter som en fin måte å være sammen på. Kan det være litt av grunnen til at de spør? Og grunnen til at din mann svarer ja?

Det ER stor forskjell på å holde på med fiksing i egen heim på ørtende måneden og å male litt hos andre, uten ansvar for å fullføre. Det siste kunne jeg fint blitt med på, uten å føle det som en jobb. Kanskje det til og med hadde vært deilig å unnslippe småbarnstilværelsen litt og gjøre noe helt annet

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Vet dine svigerforeldre at dere skal betale maler selv for å male hjemme hos dere?

Helt innafor å spørre synes jeg, men det er lov å si nei. Det må du eller mannen din si hvis dere ikke vil hjelpe dem.

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

_mener_ de han skal ta resten, eller _spør_ de han om hjelp? Vesntlig forskjell i mitt hode...

De skal betale for å få malt 1 etg og spør om han kan male i 2etg uvisst hvor mye.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

De skal betale for å få malt 1 etg og spør om han kan male i 2etg uvisst hvor mye.

Og da må han eller du si nei, kan ikke.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

De skal betale for å få malt 1 etg og spør om han kan male i 2etg uvisst hvor mye.

Da spør de, og mener vel neppe å forvente? Mann opp mannen dint il å sin eni om det ikke passer, så blir nok det meste bra, tenker jeg.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

De skal betale for å få malt 1 etg og spør om han kan male i 2etg uvisst hvor mye.

«Det har vi dessverre ikke anledning til å gjøre.»

[My]

Må innrømme at jeg fortsatt sliter litt med den småbarnsbiten. Det er ikke sikkert de egentlig ser på dere som småbarnsforeldre, og at de tenker dere har kapasitet nok til å hjelpe litt nå som ungene er såpass store at de ikke lenger trenger tilsyn 24-7. Og at de ikke tenker over at det kan være slitsomt nok med barn på mellomtrinnet også?

(Med forbehold om at jeg husker helt feil nå, og at dere faktisk har småbarn)

[-ea-]

Det har vel ikke noe å si om de har små barn eller ikke. Greia er mer at de har betalt proffe folk for å ta malingsarbeid for at Cumulus-mannen skal få mer tid til barn og hverdag(?), og nå ligger det an til at mannen bruker denne "oppsparte tiden" til å male i andres hus i stedet. Og da er de like langt, på en måte.

Men det er vel greit hvis han tar barna med seg dit, eller?

[Niobe]

Jeg tenker det er litt likegyldig om man har småbarn, store barn, vond rygg, midlertidig blindhet, torpedo på nakken, vertigo, osv, osv. Man kan bli spurt likevel. Og det må i grunn i de aller fleste tilfeller være innafor. Hva som velter lasset for folk, hvorfor man må si nei, det varierer jo voldsomt likevel. Jeg sier ja til ting som andre i min situasjon hadde sagt nei til. Og motsatt. Man må lære å svare det som er ansvarlig for seg og sine.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Må innrømme at jeg fortsatt sliter litt med den småbarnsbiten. Det er ikke sikkert de egentlig ser på dere som småbarnsforeldre, og at de tenker dere har kapasitet nok til å hjelpe litt nå som ungene er såpass store at de ikke lenger trenger tilsyn 24-7. Og at de ikke tenker over at det kan være slitsomt nok med barn på mellomtrinnet også?

(Med forbehold om at jeg husker helt feil nå, og at dere faktisk har småbarn)

Poenget her er at vi selv betaler for å slippe å male. Og det vet de. Allikevel spør de om mannen kan male hos dem. Så de slipper å betale så mye for en maler. Det henger ikke sammen i mine ører. Jeg snakker ikke om at jeg ikke kan ta barna alene fordi de er gir små. Jeg snakker om hvem som spør hvem om hjelp. Jeg hadde da aldri bedt dem male her hvis de nettopp selv hadde betalt for å slippe å male!!!

[My]

Tja, jeg for min del ville hatt høyere terskel for å spørre folk med små barn som trenger pass, enn med store barn, om å stille opp på ting, så for meg er det ikke helt likegyldig. Selv om det er lov å spørre uansett. Men litt mer forståelig at de tar seg den frihet å spørre når barna ikke lenger er små. Ellers enig.

[Niobe]

Jeg for min del ville nok vært mest skeptisk til de midlertidig blinde.