Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

Jeg har igrunnen vurdert å forsøke å tilvenne meg kaffe, jeg. Jeg ser at de som drikker det ser ut til å kose seg så veldig så jeg vil finne ut om det er noe kos der jeg bør få med meg.

[allium]

Hvorfor man ikke drikker er nå én ting. Det er helt greit å bli spurt om det - jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke drikker kaffe også, svarer på det, og det er greit. Da lar man saken ligge. Derimot blir ikke saken liggende når jeg sier at jeg ikke drikker alkohol.

[Kirsebær]

Og de vennenen mine som ikke drikker alkohol elelr kaffe eller vann eller hva som helst trenger jeg ikke spørre. Så det er ikke rart at det fortrinnsvis er fremmede som spør.

Jeg skulle likt å vite hvorfor ingen spør meg om noe de gangene jeg ikke drikker. Også folk som aldri har sett meg drikke.

Nå er jo riktignok mange av disse menn så det kan hende de tror jeg er gravid og ikke vil spørre, eventuelt at de ikke tør spørre fordi jeg er rund og da kan det hende de tråkker i en eller annen salat de ikke vet om med damer og vekt?

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hvorfor man ikke drikker er nå én ting. Det er helt greit å bli spurt om det - jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke drikker kaffe også, svarer på det, og det er greit. Da lar man saken ligge. Derimot blir ikke saken liggende når jeg sier at jeg ikke drikker alkohol.

Jeg tenker at det kommer litt an på grunnen. Hvis noen nevner at de er avholds og det faller seg naturlig å spørre om det er noen spesiell grunn for det, så kan det jo komme oppfølgingsspørsmål hvis svaret er "Nei, du skjønner, jeg tror det bor en ond demon i alkoholen." Eller "min religion sier at alkohol ikke er bra" eller "Jeg er alkoholiker". Jeg føler jo at jeg bobler over av spørsmål når jeg selv finner på svarene, til og med.

Flagger man på forhånd at man aldri drikker før noen spør hvorfor?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg drikekr øl med begge hendene,

Jeg og.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Det har blitt litt sånn at det ikke er lov å spørre, kommentere, undre på noe lenger. Hvis noen ikke har fått barn skal man ikke spørre eller si noe om det. De kan jo være ufrivillig barnløse, og da blir de så lei seg når andre spør. Høygravide mennesker skal man ikke kommentere at er store. Eller små. Eller noe som helst. Alt er galt der. Hvis noen har gått ned mye i vekt skal man ikke kommentere det, for da tror den som har gått ned i vekt at du tenkte de var tjukkebolle tidligere.

Jeg tror ikke jeg liker det.

Ikke jeg heller.
Jeg synes det er slitsomt å hele tiden skal måtte veie ordene sine i frykt for å tråkke på noen tær, for jeg synes noen har vel store tær noen ganger.

[Kirsebær]

Noen er sikkert ufine og grafsete når de spør. Og nopen er dumme som skal omvende avholdsfolk.

Men jeg tror også mange mennesker tar interessen fra andre folk som en negativ greie.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg tenker at det kommer litt an på grunnen. Hvis noen nevner at de er avholds og det faller seg naturlig å spørre om det er noen spesiell grunn for det, så kan det jo komme oppfølgingsspørsmål hvis svaret er "Nei, du skjønner, jeg tror det bor en ond demon i alkoholen." Eller "min religion sier at alkohol ikke er bra" eller "Jeg er alkoholiker". Jeg føler jo at jeg bobler over av spørsmål når jeg selv finner på svarene, til og med.

Men jeg svarer altså at jeg ikke liker smaken. Verken på kaffe eller alkohol. Med kaffen er saken da over. Med alkoholen starter maset. Jeg må prøve Baileys, for det liker jo alle. Eller jeg må prøve vodka, for det smaker jo ingenting (as if). Hvorfor er det så viktig at jeg skal drikke alkohol?

[Nessie]

Jeg føler plutselig at jeg har et asosialt liv.
Det er sjelden jeg kommer i en situasjon der jeg evt måtte forsvare at jeg ikke drikker.

Om jeg finner på noe så er det ofte med venner. Og jeg skjønner godt at de hadde stussa om JEG plutselig hadde droppa alkohol. Det hadde nok vært en smule overraskende vil jeg påstå. Selv om jeg er sjeeeelden på fest i disse tider.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Flagger man på forhånd at man aldri drikker før noen spør hvorfor?

Ja, jeg går ikke bort til villt fremmede og spør hvorfor de ikke drikker, og om de aldri gjør det. :nei:

Men noen ganger når man sitter en gjeng rundt et bord på pub og den ene man ikke kjenner drikker brus, så er det en grei måte å sette i gang samtalen på: "Du var den heldige til å få være sjåfør i dag? " Også velger jo vedkommende da om han bare skal humre og si ja, eller om han skal legge ut om hvorfor han ikke drikker.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Litt sjokkerende er det visst, for mannen min og jeg opplever også sjokk og vantro når vi sier at vi ikke drikker alkohol. Men det er nok mer sjokkerende å ikke drikke kaffe, for da svimer folk formelig av.

Jeg drikker ikke alkohol, ikke kaffe, og ikke te. Snakk om alien!

Ikke synes jeg det er noe kjekt å bli spurt om hvorfor jeg ikke drikker alkohol heller, jeg bare gjør det ikke. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvorfor, en kombinasjon av mange årsaker, flere av dem ganske personlige og private. (Og, nei, det er ikke så lett å få kommunisert at jeg ikke synes dette er behagelig å snakke om, dvs, dess mer jeg forsøker forklare det, dess mer spørr enkelte...) Hvorfor jeg ikke drikker kaffe eller te er enklere, jeg bare liker det ikke. Ok, enkelte forstår ikke det heller, men slike spm kommer ikke like inngående og i like "påvirkede situasjoner", derfor er folk oftere enklere å overtale til å akseptere det.

Men ja, det er åpenbart sjokkerende, eller uakseptabelt, å ikke drikke alkohol. (akkurat nå er det akseptabelt da, jeg er jo gravid) Og noe påfallende merkelig å ikke like kaffe eller te heller.

[Nessie]

Nå fikk jeg lyst til å gå på pub. Altså.
Ikke nødvendigvis akkurat NÅ. Men sånn... snart.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg drikker ikke alkohol, ikke kaffe, og ikke te. Snakk om alien!

Ikke synes jeg det er noe kjekt å bli spurt om hvorfor jeg ikke drikker alkohol heller, jeg bare gjør det ikke. .

Hvis grunnene til at du ikke drikker et eller annet er personlige, og du ikke liker å prate om det til gud og hvermannsen hadde jeg nok villet funnet opp en enkel, grei og kjedelig grunn. "Liker ikke" er for eksempel ikke et svar som genererer oppfølgingsspørsmål.

Allergi! Det er det bra svaret!
Kaffe? Te? Vin?
Allergiker.

Men altså - jeg tror jeg kanskje ser forskjellen. Om jeg bys på kaffe så svarer jeg ofte at neitakk, jeg drikker ikke kaffe.
Om jeg bys på vin så svarer jeg gjerne bare neitakk.

Det er kanskje sånn at om man aldri drikker vin så svarer man neitakk, jeg drikker ikke alkohol?

Og siden det spenner temmelig bredt så er det ikke så rart om det da kommer oppfølgingsspørsmål.

Kan en eller annen som pleier å få oppmerksomhet teste dette og neste gang bare si neitakk?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Mulig det er forskjell på å ikke drikke kaffe og ikke drikke alkohol, men folk ser ut til å mene at man burde gå for samme fremgangsmåte for begge deler. Begynn å drikke, så venner man seg til smaken etterhvert. Men hvorfor i alle dager begynne å drikke noe man ikke liker, og klarer seg veldig godt uten?

Jeg kunne faktisk ikke klart meg uten kaffe da jeg studerte. Det var det som holdt meg våken i eksamensperiodene. Det var derfor jeg lærte meg å drikke kaffe også. Det er jo ganske oppkvikkende.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg er stikk motsatt. Jeg kan faktisk ikke for mitt bare liv forstå at det finnes mennesker som overlever uten kaffe.

Jeg elsker cola og sjokolade men skjønner jo veldig godt at ikke alle synes det er verdens mest fantastiske ting.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Det har blitt litt sånn at det ikke er lov å spørre, kommentere, undre på noe lenger. Hvis noen ikke har fått barn skal man ikke spørre eller si noe om det. De kan jo være ufrivillig barnløse, og da blir de så lei seg når andre spør. Høygravide mennesker skal man ikke kommentere at er store. Eller små. Eller noe som helst. Alt er galt der. Hvis noen har gått ned mye i vekt skal man ikke kommentere det, for da tror den som har gått ned i vekt at du tenkte de var tjukkebolle tidligere.

Jeg tror ikke jeg liker det.

Jeg er jo helt enig med deg, og jeg er jo alltid den i tråder om såre tær som rister på hodet og synes det er helt vilt hvor lite folk tåler. Det er jo ikke DET dette dreier seg om? Jeg tåler alt, jeg tåler sikkert mer enn halve forumet her tilsammen. Jeg blir så og si aldri sur eller fornærmet og jeg er særdeles åpen om det meste og liker å snakke om alt. Det er ikke såre tær dette dreier seg om.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Men noen ganger når man sitter en gjeng rundt et bord på pub og den ene man ikke kjenner drikker brus, så er det en grei måte å sette i gang samtalen på: "Du var den heldige til å få være sjåfør i dag? " Også velger jo vedkommende da om han bare skal humre og si ja, eller om han skal legge ut om hvorfor han ikke drikker.

Ja helt enig, men problemet og det jeg snakker om her, er jo at folk blir sjokkerte! Hadde folk spurt meg om jeg ikke drikker og jeg sa nei og de sa javel og godtok det så hadde det jo vært ok? Altså de kan godt spørre om grunnen og jeg svarer gjerne, men jeg skjønner ikke dette med å bli SJOKKERT og liksom skulle LÆRE meg å drikke og sitte og si at jeg ikke er voksen nok enda osv? Det er det jeg reagerer på, ikke det at de spør?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Kan en eller annen som pleier å få oppmerksomhet teste dette og neste gang bare si neitakk?

Det har jeg gjort mange ganger. Da spør de som regel "drikker du ikke?" og så sier jeg "nei" og en sjelden gang holder det. Som regel begynner maset da og varer en liten evighet.

[Blå]

Jeg kan ikke se at det er så sjokkerende at folk ikke drikker alkohol. :datapunkt:

Jeg drikker alkohol selv, men har alltid gode alkoholfrie alternativ når jeg har folk på besøk og spør ikke om annet enn hva de vil ha, og så får de det. :enkel:

[shute]

Jeg synes egentlig det er mye mer problematisk å ikke drikke kaffe enn alkohol. Sier man at man ikke drikker alkohol, later veldig mange til bare å gå ut fra at det er en sensitiv, bakenforliggende grunn og tør ikke spørre mer (med mindre de selv er godt i gang med alkoholinntaket, that is).

Kaffe, derimot, får jeg til stadighet dumpa ferdig i kopp foran meg med et selvsagt værsågod.