Aktiv dødshjelp (gammelt NM-innlegg)

[him]

Jeg tror det er blitt mindre omdiskutert ettersom det nå er en del som får sette morfin selv. De har en venoflon eller lignende hvor de kan sette morfin selv ved å trykke på en knapp. På den måten "slipper" legene å gi dem en overdose..

Ellers synes jeg helt klart at vi ikke kan ha et system for aktiv eller passiv dødshjelp. Det er helt umulig å lage et regelverk som fanger opp alle nyansene og alle mulige vurderinger som må gjøres. Spesielt fordi dette er beslutninger som man kanskje ikke kan bruke all verden med tid på.

[Pelikan]

Om det ikke finnes aktiv dødshjelp her i Norge, så er det iallefall passiv dødshjelp. Synes problemstillingen du stiller er vanskelig. For det er så indviduelt fra sykdom til sykdom og person til person. Tror nok at jeg i noen tilfeller vil si at aktiv dødshjelp er rett..... Vi er jo veldig nøye med å være "humane" ovenfor dyr som lider.....
Har ikke satt meg ordentlig inn i denne problemstillingen, så dette ble vel egentlig mest pjatt.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Man får vel strengt tatt ikke "lov" til å bestemme det ellers heller, all den tid helsepersonell, politi etc. alltid vil forsøke å hindre suicidale i å ta livet sitt. Blir du funnet etter å ha tatt en overdose, blir du vel tvangspumpet, samme hvor mye du insisterer på at det var frivillig, gjetter jeg?

Det er ikke anledning til å gjennomføre tvangstiltak i somatiske sykehus, men dersom du er bevisstløs vil man benytte regelen om antatt samtykke.
I psykisk helsevern er det derimot anledning til å benytte tvangsbehandling dersom man er alvorlig sinnslidende og i tillegg fyller et av tilleggkriteriene - i dette tilfellet at det er fare for liv og helse.
Spør meg ikke hvordan dette praktiseres!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Det er ikke anledning til å gjennomføre tvangstiltak i somatiske sykehus, men dersom du er bevisstløs vil man benytte regelen om antatt samtykke.
I psykisk helsevern er det derimot anledning til å benytte tvangsbehandling dersom man er alvorlig sinnslidende og i tillegg fyller et av tilleggkriteriene - i dette tilfellet at det er fare for liv og helse.
Spør meg ikke hvordan dette praktiseres!

Jeg skal ikke spørre om det. Men det jeg lurer på, er om man i praksis vil kunne regnes som "ikke tilregnelig" dersom man prøver å ta livet av seg? Altså, hvis man blir brakt inn på et vanlig sykehus med magen full av piller, men er ved bevissthet og sier at man ønsker å dø, mener du at sykehuset/legene da ikke vil (kunne) gjennomføre f.eks. pumping av magen?

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skal ikke spørre om det. Men det jeg lurer på, er om man i praksis vil kunne regnes som "ikke tilregnelig" dersom man prøver å ta livet av seg? Altså, hvis man blir brakt inn på et vanlig sykehus med magen full av piller, men er ved bevissthet og sier at man ønsker å dø, mener du at sykehuset/legene da ikke vil (kunne) gjennomføre f.eks. pumping av magen?

Hun mener vel at de kan det, fordi det er fare for liv og helse, og derfor kan en tvangsbehandle/pumpe.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Hun mener vel at de kan det, fordi det er fare for liv og helse, og derfor kan en tvangsbehandle/pumpe.

Nei, det hun sa var at de kan gjøre det på psykiatriske pasienter (dersom de er alvorlig sinnslidende og det er fare for liv og helse), men ikke på somatiske. Så det jeg egentlig lurer på er om man kan bli erklært "akutt sinnslidende" hvis man er suicidal, slik at tvangsbehandling kan gjennomføres likevel, eller om man faktisk vil få lov til å dø dersom man f.eks. har tatt en overdose av noe og insisterer på at det var frivillig.

[DM]

Meg som blander sikkert. Man kan tvangsinnlegge dersom det er fare for egen eller andres liv og helse uten en diagnose, men behandling er jeg jammen ikke sikker på. Men slik jeg leser det hun skriver, så kan man behandle bevisstløse fordi de går ut i fra samtykke. Alt i alt, så kan man jo ikke vite om man har gjort det selv, eller noen har fort en med noe heller.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nei, det hun sa var at de kan gjøre det på psykiatriske pasienter (dersom de er alvorlig sinnslidende og det er fare for liv og helse), men ikke på somatiske. Så det jeg egentlig lurer på er om man kan bli erklært "akutt sinnslidende" hvis man er suicidal, slik at tvangsbehandling kan gjennomføres likevel, eller om man faktisk vil få lov til å dø dersom man f.eks. har tatt en overdose av noe og insisterer på at det var frivillig.

Jeg vil anta at man regner det å være suicidal som "unormalt" for et psykisk friskt menneske? Og det er det jo?

[Fadese]

I henhold til vilkårene i psykis helsevernloven skal en person fylle både kritieriet "alvorlig sinnslidelse" (i praksis betyr det som oftest at man er psykotisk). I tillegg må et tilleggsvilkår være oppfylt:

Sitat:

§ 3-3. Vilkår for tvungent psykisk helsevern
Tvungent psykisk helsevern kan anvendes overfor en person med alvorlig sinnslidelse dersom dette er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten
a.får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b.utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.
Tvungent psykisk helsevern kan bare anvendes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.
Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.

Det å ønske å ta sitt eget liv er mao ikke tilstrekkelig for å behandle under tvang. Men det er anledning til å foreta tvungen undersøkelse av lege, slik at evt alvorlig sinnslidelse kan påvises.

Når det gjelder behandling i somatiske sykehus kan samtykkekompetansen falle bort dersom man av ulike grunner ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, jf pasientrettighetsloven § 4-3 annet ledd. Jeg beveger meg på tynn is nå, men jeg vil tro at dersom man har tatt en overdose og går inn i en forvirringstilstand, så vil det kunne vurderes dit hen at man ikke har samtykkekompetanse.

Ja, og når jeg nå tenker over det, så ser jeg at helsepersonell sannsynligvis vil greie å stanse en suicidal pasient.

[Canisa]

Jeg er, som medmenneske OG som helsepersonell, sterkt imot aktiv dødshjelp. Skal det være pålagt eller frivillig for en lege eller annet helsepersonell å drive aktiv dødshjelp? Og hvordan skal dette reguleres?
For meg har alt liv verdi, og målet må være å gjøre livet verdifult og "levbart" for det enkelte menneske. For meg er det der utfordringen ligger - å hjelpe pasienten til å leve mens h*n gjør det - ved hjelp av medikamenter (smertestillende, antidepresiva etc) eller ved å være der for pasienten(samtaleterapi f.eks).
Når det kommer til passiv dødshjelp og R- (ingen livreddende behandling), så er dette for meg en helt annen debatt

[Nessie]

Synes dette er vanskelig jeg og..
Men.. er nok imot aktiv dødshjelp ja.. for som det er nevnt her.. hvem skal regulere dette? Hvordan skal det gjøres??

Men som Canisa sier.. passiv dødshjelp, og ingen livreddende behandling.. DET er noe jeg er litt mer åpen for. Selv om jeg også synes DET er vanskelig..

Men personlig hadde jeg nok ikke ønsket å blitt holdt i livet ved kunn mating gjennom sonde i 15 år .. :veitikke:

[mammami]

Passiv dødshjelp har vi jo, enten det nå er hjemlet i lovverk eller ikke. Når terminale pasienter får (hjerte)stans, er det på forhånd definert om man skal forsøke gjenoppliving eller ikke. Når livsfunksjonene opphører og pasienter holdes i live maskinelt, vil man før eller siden slå av. Hvordan defineres det?

Christian Sandsdalen ble dømt for aktiv dødshjelp, og han ble fradømt sin medisinske lisens - men han fikk ikke fengselsstraff. Det sier noe om hvordan rettsvesenet ser på dette. Jeg tror mange, Sandsdalen inkludert, forventet en prinsipiell debatt om dødshjelp etter dette, men den uteble. Antagelig fordi vi synes det er så vanskelig å ta i, at vi heller lar være.

Jeg vet at det finnes situasjoner hvor jeg vil mene at aktiv dødshjelp er riktig. Men jeg vet ikke i det hele tatt hvordan et lovverk som regulerte noe slikt skulle innrettes - fordi regulering av, og aksept av aktiv dødshjelp kunne gi fryktelig vanskelige konsekvenser både for syke, og for pårørende.

[Mams]

Jeg er for aktiv dødshjelp.

Men selvsagt ikke slik at sier en person at: "jeg vil dø, hjelp meg" ikke skal være nok.
Men der hvor det eneste man kan se fram til er døden pgs sykdom f.eks, og med smerter om man ikke er konstant neddopet, hva er vitsen?
Og det er ikke alltid man kan gi tilstrekkelig med smertelindring heller.

[Sitron]

Jeg er for aktiv dødshjelp, både for voksne og barn. Det går an å komme til et punkt, der livet er ferdig og det gjenstår ikke annet enn smerte. Jeg vet ikke om dere husker den babyen i Sverige for en liten stund siden som led av en eller annen grusom sykdom. Foreldrene håpte jo i det lengste, men babyen hadde smerter hele tiden. Det er lett for meg å si at jeg ville gjort det annerledes. Jeg har aldri mistet et barn, jeg har intet grunnlag for å sette meg inn i det. Men jeg håper at jeg hadde vært så lite egoistisk at hadde det vært mitt barn som hadde lagt der, uten å kunne bli tatt i pga smerter, bare ligge der å vente på og dø, ja da håper jeg at jeg hadde hatt mot og kjærlighet nok i meg til å være ekstra raus med morfinen.

Jeg er altså for aktiv dødshjelp, men jeg mener det blr være ytterst strenge regler. Bl.a. mener jeg at mentale lidelser ikke bør være inkludert. Jeg mener også at man skal være kort tid borte fra å dø, eller med en sykdom som utarter seg slik at man dør på en måte som ikke er forunt noen. Som f.eks. sakte å kveles ved en eller annen muskelsvinnsykdom. Jeg leste her om dagen at det ikke finnes noen verdige måter å dø på og forfatteren har vel et poeng der. Men jeg vil likevel si at noen måter er bedre enn andre. Som mor ville jeg aldri dødd fra barna mine liggende i en haug av sikker, urin og drit, så full i smertestillende at jeg ikke har mulighet til å la dem huske meg som mamma, ikke en skikkelse i en seng som er langt fra den moren de har. Hadde jeg vært i en slik situasjon så håper jeg at noen hadde stilt opp for meg, slik at døden kan bli planlagt og så fin som mulig.

Nettverket i en situasjon med aktiv dødshjelp bør være bredt. Det bør alltid være pasienten som ymter frempå om muligheten, helsepersonale bør aldri gå rundt og tilby dette. Det bør være flere leger i teamet, psykolog, sykepleiere, religiøse personer om ønsket etc. Så bredt og variert som mulig at man kan få alle syn på situasjonen, ikke bare et par personer som sier OK, bare fordi de ikke gidder gå gjennom alt.

[Canisa]

Psykiske smerter kan være like store som fysiske smerter

Hvem skal bli pålagt å avslutte livet til et annet menneske?

Jeg mener fremdeles at målet må være å gjøre livet verdt å leve. Smertestillende skal IKKE spares på til terminale pasienter! At livet kanskje forkortes ved økte doser smertestillende vil jeg kalle passiv dødshjelp.

[Sitron]

At du ønsker å dø er ikke det samme som at du kommer til å dø.

Pålagt? Det må vel være frivillig, på samme måte som at de som utfører aborter gjør det frivillig. Det er bare en annen form for drap.

[Mams]

Sitron får godt fram det jeg mener om aktiv dødshjelp. Noe jeg allerede har skrevet at jeg er for.
Og ja, frivillighet er viktig.
Slik det er nå kan de jo bli tiltalt om de gir en litt større dose morfin for å avslutte et liv, et liv som er på vei til å avsluttes på en vond måte.
Da kaller de det gjerne barmgjertighetsdrap, og det synes jeg sier ganske mye jeg...

[Obelix]

Dette er et vanskelig tema, og jeg er hverken for eller imot.

Jeg vet det blir gjordt endel passiv dødshjelp, som også sikkert i noen tilfeller er aktiv. Overdose av Morfin er "vanlig".

Ellers sier jeg meg enig i det Sitron sier.
Det er viktig å skille mellom ønsket om å dø, og det at man kommer til å dø.
Forkorter man dødsleiet er det greit for meg.

[Mayasmum]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er ikke riktig å sette et annet menneske til en slik oppgave, og i mine øyne er det ikke mye som skiller oldtidens bødler fra f.eks nederlands legestand. Hetta, kanskje. I Nederland, hvor aktiv dødshjelp er lovlig, eksisterer det såkalte "trygge" sykehus, et sted pasienter kan dø i fred uten redselen for å bli tatt av dage.

I nederland saa trengs det tillatelse fra pasient/paaroerende (om pasienten er for langt gaatt for aa gi et tydelig svar), pasientens advokat og to leger maa skrive under paa at denne pasienten er doende og en tredje lege setter sproeyta med de to underskrivne legene til stede. evt at pasienten faar en pilleoverdose etter underskrift fra to leger.....
Legene er ikke Boedler, de tar paa ingen maate denne oppgaven lett og det er ikke som om de plutselig en dag vaakner og tenker for seg selv "hmmm, i dag foeler jeg for aa drepe noen"... det er masse lovvverk rundt dette og den legen som til slutt setter sproeyta har et kjempeansvar for aa soerge for at alt gaar for seg etter pasientens oensker og etter loven. hvis det er noen som helst slags protest i form av en ny behandling som kan friskmelde (usansynlig....) eller at pasienten eller pasientens paaroerende angrer avgjoerelsen saa kan hele greia avlyses helt fram til siste oeyeblikk....

jeg tror ikke paa noen maate at aktiv doedshjelp er en enkel avgjoerelse aa ta for pasient eller lege men rent personlig vil jeg si at jeg heller vil faa ei sproeyte i arma enn aa doe som groennsak...
Jeg har ogsa jobbet paa aldershjem og bestemte meg mens jeg jobbet der for at jeg ikke vil utsette mine naermeste for den sorgen og det slitet det er aa ha en dement person som du er glad i men som ikke har anelse om hvem du er.... Derfor kommer jeg til aa stemme JA til aktiv doedshjelp hvis det blir folkeavstemning.
jeg er bare 29 aar naa men jeg har sett hva altzheimers, MS og demenser av andre slag kan gjoere med et menneske og jeg vil ikke bli slik at jeg ikke husker, da samler jeg heller opp sovetabletter fra alle mine venner og bekjente og tar meg av den saken for egen haand, ellers staar det i testamentet mitt at jeg haaper en evt lege har vett til aa gi meg noe "sterkere" enn noedvendig om det kommer til det punktet hvor jeg ikke kan gjoere rede for meg selv lenger....

[Skremmern]

Jada, Mayasmum, lite naiv du! Selv om rutinene er lagt opp på en måte, betyr ikke det at de følges eller at mennesker ikke lever i frykt for å komme på sykehus.