Trygdemisbruk!

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Eh... det er forskjell på å få drite seg ut og få berettiget refs av sjefen uten nyhetsoppslag, og på å drite seg ut, bli forsvart av sjefen men hengt ut i samtlige av landets tabloide presser.

Jeg betviler ikke at det helt sikkert har vært knalltøft for ham, og en sykemelding er sikkert på sin plass også.

Men - problemet er at det finnes ganske mange andre mennesker her i Norge som har gått på en smell på jobben. Enten de nå har driti seg ut, kommet i konflikter, jobbet for mye for lenge, eller av andre grunner har kommet i en situasjon der de trenger en sykemelding en periode - av såkalte "psykiske årsaker". Disse menneskene har måttet tåle at de blir misstenkeliggjort som trygdemissbrukere. Og det blir gjort alle mulige tiltak for å "tvinge" disse menneskene tilbake i jobb.

Såvidt jeg husker er ikk FrP sist i køen når det er snakk om trygdemissbruk og å få folk tilbake i jobb? Da synes jeg det blir litt påtagende at det kommer en sykemelding såfort det begynner å blåse rundt øra.

[kie]

Jeg tenker at det er litt om å gjøre å ikke synke ned til det nivået selv.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Disse menneskene har måttet tåle at de blir misstenkeliggjort som trygdemissbrukere.

Det er jeg helt enig i - dessverre. Sånn er det med alle "usynlige" lidelser.

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Og det blir gjort alle mulige tiltak for å "tvinge" disse menneskene tilbake i jobb.

Det er jeg helt uenig i. Har man en psykiatrisk diagnose så blir den like respektert som en somatisk diagnose, dvs er tilstanden veldokumentert så får man sin behandling i fred uten å bli tvunget eller presset til noe. Med mindre det er medisinsk grunn til det (feks hvis det er snakk om jobbtrening for en som trenger gradvis tilbakevending til aktivt arbeidsliv) eller det ikke lenger ER grunnlag for behandling ut fra diagnosen.

Det er klart at den sykemeldingen vår FrP-venn har fått ikke kvalifisererer for hverken langtidssykemelding eller uførhet. Det er en mer akutt greie som trenger en kort sykemelding for å komme seg ovenpå igjen. Med mindre han går inn i en dyp langvarig depresjon; men da snakker man om en helt annen diagnose og helt annen oppfølging. Og behandling. Blant annet sykemelding.

[Polyanna]

Jeg må si at jeg av og til syns det VIRKER som om denne typen sykemeldinger blir brukt som et alternativt til velferdspermisjon eller lignende.

Det vriker rett og slett ikke sannsynlig at en garvet politiker skal bli så psykisk nedbrutt av 1-2 dagers mediehalloi at han blir arbeidsudyktig. At det er forbannet ufyselig for ham å være på jobb er noe annet.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det er jeg helt uenig i. Har man en psykiatrisk diagnose så blir den like respektert som en somatisk diagnose, dvs er tilstanden veldokumentert så får man sin behandling i fred uten å bli tvunget eller presset til noe. Med mindre det er medisinsk grunn til det (feks hvis det er snakk om jobbtrening for en som trenger gradvis tilbakevending til aktivt arbeidsliv) eller det ikke lenger ER grunnlag for behandling ut fra diagnosen.

Det kommer nok an på hva man mener med "press". Jeg ser at min mor, som har vært sykemeldt i et års tid og nå er på vei over i uføretrygd, opplever det standardbrevet som man får etter en måneds sykemelding eller hva det er, som skrekkelig fornærmende ("man skal legge til rette for arbeid... etc" ). Det er jo generelt ment, men hun tar det personlig.

Jeg antar at mange opplever det på samme måten. Hvem sin feil det er er jo et annet spørsmål.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg må si at jeg av og til syns det VIRKER som om denne typen sykemeldinger blir brukt som et alternativt til velferdspermisjon eller lignende.

Det vriker rett og slett ikke sannsynlig at en garvet politiker skal bli så psykisk nedbrutt av 1-2 dagers mediehalloi at han blir arbeidsudyktig. At det er forbannet ufyselig for ham å være på jobb er noe annet.

Jeg skjønner at det kan virke slik, jeg synes også det er litt rart at det ble så "stort" som det ble, siden flere andre politikere også hadde drukket. Jeg synes ikke dette var noe å hause opp, bortsett fra at det vil være et lurt tips å la være å gå på talerstolen.

Mannen min kommenterte at det kan være en forhistorie som også spiller inn, samt at det er tydelig at noen har sladret spesielt på Sandberg, noe som kan være med på å gjøre det så vanskelig å takle.

Uansett tror jeg vi må unngå å diskutere enkeltsaker, fordi det er så veldig mye vi ikke vet noe om i denne situasjonen.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg må si at jeg av og til syns det VIRKER som om denne typen sykemeldinger blir brukt som et alternativt til velferdspermisjon eller lignende.

Det vriker rett og slett ikke sannsynlig at en garvet politiker skal bli så psykisk nedbrutt av 1-2 dagers mediehalloi at han blir arbeidsudyktig. At det er forbannet ufyselig for ham å være på jobb er noe annet.

Jeg ser også at dette virker litt "out of character" for akkurat denne politikeren. Tidligere har han jo økt arbeidsmengden i slike tilfeller. Med intervjuer og tv-debatter etc.

Men min tanke da er at det muligens er mer enn akkurat det vi ser denne gangen. At dette ikke er en "lettvint utvei".

For alt vi vet kan det være andre årsaker bak som gjør at han tabbet seg ut også. Kanskje burde mannen vært sykmeldt allerede før bråket. osv.

Det er mye å spekulere i, men det viktigste er vel at det er en medisinsk vurdering som tabloidavisene (heldigvis) ikke har full oversikt over. Og da er vi vel pent nødt til å stole på at legen er en kompetent fagperson med selvstendig vurderingsevne. Om man mistenker noe annet så må man jo selvsagt også vurdere legen. Ikke bare pasienten.

Jeg vet at denne politikeren har sagt ting som er helt horribelt i forhold til andres sykmeldinger etc. Men jeg synes at vi ikke trenger å synke ned til det nivået. Selv om det kan friste å ta igjen med samme mynt.

[Billa]

Min erfaring som arbeidsgiver, er at det er fryktelig vanskelig å gripe tak i sykemeldinger i sin helhet. Ikke det at jeg skal friskmelde noen, eller overprøve lege, men det ER min plikt å prøve å tilrettelegge best mulig. Det er virkelig nærmest umulig å spørre om noe som helst uten å tråkke noen på tærne.

Jeg opplever en direkte sammenheng mellom lengde på fravær og motivasjon til å komme tilbake i jobb. I tilfellene hvor legen har beordret mine ansatte til å "slappe av hjemme" (uten noe som helst oppfølging av annet helsepersonell) på grunn av ikke-somatiske plager, har det til slutt endt i attføring/uførhet. Å sykemelde 100% i månedsvis av gangen uten noe som helst form for oppfølging eller krav til møte med arbeidsgiver er virkelig helt på tryne.

[vimjer]

Hva menes med tiltak for å tvinge sykmeldte tilbake på jobb?