Når du skreller rekene ...

[Veronal]

Jeg fjerner av og til på 50/70-reker (som regel på slutten av måltidet når jeg igjen får det for meg at reker er sjøinsekter). Hvis jeg blir servert mindre reker så er ikke tarmen så tydelig og jeg er lett å lure. (Da jeg var liten kunne jeg bare spise poteter hvis jeg fikk servert fiskeboller i hvit saus og potetene var maskert med hvit saus.)

[Myggstukket]

Jeg er ganske sikker på at jeg tar bort tarmen.
Ikke vet jeg helt hvordan den ser ut, men jeg tar bort alt som kan tas bort.

[Obelix]

Har i grunn aldri tenkt over at reker har tarmer med bæsj. Så nei, jeg pleier ikke ta bort.

[Isolde]

fjerner den om den er stor og udelikat og viser veldig.. gjør det alltid på kreps.

[Tangina]

Kan ikke huske at jeg har tenkt noe særlig over det. Rekerogna taes i hvert fall ikke bort - den gjør jo rekene enda bedre. Jeg forsøker også å få tatt av hodet på en slik måte at det gode rett over nakken ikke følger med (lært av min sørlending- og rekeekspertmann).

Ellers liker jeg ikke rense reker - ikke fordi det er ekkelt, men fordi jeg får sånn kløe på henda og kan tom få eksem.

[Mamma Rosa]

Ja, den tar jeg bort.

[Røverdatter]

Jeg tar bort alt det ekle. Er også en som bruker laaaang tid på å skrelle reker.

[Mani]

Sånn til opplysning så sitter reketarmen litt inn i reka så det er ikke alltid man ser den om man ikke kikker litt ekstra. Den går ikke bort dersom man bare fjerner skall og rogn.
Jeg blir lett satt ut av reketarmer og prøver å fjerne dem.

[Inagh]

Mannen min ler godt av meg, som i herdig fjerner ethvert spor av tarmstreng og rogn på rekene.

[Gaia]

Jupp, jeg fjerner det som fjernes kan, inkludert strengen (om jeg så må grave etter den og den er helt rosa). Og så skyller jeg hver enkelt reke i en liten håndbolle jeg har ved siden av for å bli kvitt rester av rogn. Men jeg er ikke så veldig petete, altså. Og hvis noen har skrelt rekene for meg, så spiser jeg dem som de er og er strålende fornøyd med det. (De smaker jo det samme uansett).

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Martis, her.

Bare hvis den en svært tydelig, ellers får den være. På større krepsdyr, som scampi og hummer fjerner jeg alltid tarmen.

Mmmmm skalldyr

Signerer!

[Mams]

Jeg kan bare konstatere at jeg nok har spist min porsjon med rekebæsj.
Fjerner skall og hode (passer godt på at ikke noe "hjerne" er igjen, dvs noe som ikke er rosa) og rogn.

[Møøse]

Tarmen Hva er det?

[Syrin]

Som nevnt over; tarmen ligg langs ryggsida, inne i reka. Eg tar bort skal og tar deretter tak i nakken (etter at hovudet er av) og drar av ei lita stripe med rekekjøtt. Det løsnar veldig enkelt i ei samanhengande stripe. Tarmen heng ofte med på stripa, eller ein skrapar litt med ei nagl eller papirbit. Det hender eg skyller i ein liten bolle.

vi har alltid små skylleboller på bordet. Veldig greit å skylle bort smårusk på fingrane.

[Miromurr]

Nei, stort sett ikke, med mindre den er veldig synlig. Fjerner hode, hale og skalet på midten, og så gir jeg reka til mannen eller en annen verdig mottaker.

Liker ikke reker, men kan godt pille til andre. :edel:

[Søster]

Nei, jeg tar bort det meste av skallet og hiver i meg reka med intakte innvoller.

Tar bort tarmen på hummer og kreps, ja, men reker? Aldri i verden om jeg gidder sløse vekk verdifull etetid på sånt.

*sørlending*

[Susse]

Jeg piller reker, ikke skreller jeg da

Tarmen tar jeg kun bort på scampi og kreps.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Åh, er det tarmen? Nei, den fjerner jeg nok ikke. Jeg har spist mange reketarmer skjønner jeg.

Ditto.

Er ikke rogn godt altså? Jeg synes det jeg.

[Tartex]

Isj. For meg vil reker alltid være åtseletende sjøinnsekter, så jeg spiser dem faktisk meget sjelden og selv om jeg synes godt rensede reker kan smake godt, faller jeg alltid litt i staver over de edderkoppliknende beina... alle de sorte tomme øynene som blir liggende som pepperkorn på folks tallerkner. Skall, tarmer, hjernemasse... ja og så menn med majonesklatter og rekeskall i barten. Gud for et syn når vi har reker på sommerfesten på jobben...

[Anne]

Spiser ikke reker og ser nå enda en grunn til å la være.