Ferie helt alene?

[Hyacinth]

Jeg oppfattet ikke artikkelen sånn. Jeg oppfattet at det som et eksperiment fra en som i utgangspunktet ikke likte å være alene. Og de rare tankene lo jeg av. Jeg tenkte på det som blaff av teite tanker som man kanskje føyser bort, men som hun faktisk skrev ned, litt selvironisk. Jeg kan ikke tro at det var seriøse, veloverveide meninger?

Men deg er klart, det at jeg tenkte sånn på det, kommer nok av at jeg ikke kunne tenkt meg å være alene sånn selv, men jeg har tenkt tanken på et sånt eksperiment for å teste meg ut litt. For jeg vet jo at jeg burde ha klart det. Derfor skjønner jeg henne godt.

Og ja, klart hun reiser med feil innstilling. Men dette de vel for å teste seg selv, på samme måte som andre går Kilimanjaro.

[Chanett]

Alene på ferie og alenetid generelt sett høres ut som en drøm.

[polarjenta]

Jeg hadde muligens kjedet meg etter noen dager alene på ferie. Derfor reiser jeg gjerne til plasser hvor jeg kjenner noen fra før, sånn at jeg kan ha litt alenetid men også treffe noen innimellom. Type sydenferie reiser jeg ikke på uansett, så det er veldig uaktuelt.

Jeg leste artikkelen, og den dama reiste jo med helt feil utgangspunkt, og da blir det jo ikke bra.

[Timar]

En uke på ferie, alene?

Jeg drømmer om tid for meg selv nå, og aleneferie høres digg ut. Jeg har reist til Syden (TM ) alene to ganger og nytt det. Forskjellen på meg og artikkelforfatteren, er nok at jeg har valgt det selv, og ikke har reist alene i mangel på andre å reise sammen med, men helt selvvalgt. Jeg har også hatt samboer. For meg gjør nok det at jeg har følt at jeg har hatt et reelt valg, dra alene nå eller vent til han kan og vil bli med.

For å trives alene i lengre tid, må jeg ha med mange nok bøker og tur-/treningsklær.

Jeg savner bare selskap de gangene jeg opplever noe spesielt, som jeg kunne tenke meg å dele med kjæresten eller venner, ellers nyter jeg å kunne bestemme akkurat hva, hvor og når helt alene.

Jeg lurer forresten på om det hadde vært vanskeligere å reise nå enn pre barn? For det første ville jeg nok hatt dårlig samvittighet for å reise fra dem på egoferie i lengre tid, og så er jeg nok mer vant til å ha folk rundt meg hele tiden.

[-ea-]

Jeg vet ikke helt, men lurer på om alle dere som sier "aleneferie hadde vært supert" egentlig ville dratt om det kom til stykket?
Jeg ville aldri dratt på en sånn ferie, men så har jeg nok alenetid hjemme så får dekket det behovet.

[Anne]

Jeg nyter å reise alene og har gjort det i perioder gjennom livet.
Reiser til steder der jeg kjenner noen og der jeg ikke gjør det. Jeg nyter å være alene, kjeder meg sjelden. De øyeblikkene går iallfall fort over.
Stillhet, en full Kindle, ro.
Sjelden jeg føler meg utrygg, det har knapt hendt.
Jeg trener, leser, ser meg omkring. Og jeg trenger disse reisene.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg vet ikke helt, men lurer på om alle dere som sier "aleneferie hadde vært supert" egentlig ville dratt om det kom til stykket?
.

Hvorfor tenker du det? Jeg får veldig lite alenetid hjemme (forleden hadde jeg 4 timer alene en helgedag, og ble helt euforisk ved tanken på hva jeg skulle bruke all denne TIDEN på). Mannen tar aldri med barna bort på overnatting noe sted, så jeg er alltid sammen med dem (mens jeg har hatt dem med på flere turer vekk med overnatting, så han får alenetid da).

Grunnen til at jeg ikke drar en uke på ferie alene er 1) økonomi, 2) jeg trenger feriedagene til å ha ferie med barna/mannen og 3) mannen ville syntes det var slitsomt å ha alt hjemme alenen i en uke.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg vet ikke helt, men lurer på om alle dere som sier "aleneferie hadde vært supert" egentlig ville dratt om det kom til stykket?
Jeg ville aldri dratt på en sånn ferie, men så har jeg nok alenetid hjemme så får dekket det behovet.

Ja, det ville jeg. Vurderte det faktisk tidlig i juni da jeg begynte ferien lenge før de andre i familien, men så begynte jeg å rydde kott og skap og forskjellig istedet. Jeg har hatt barn i snart 28 år og stort sett hatt veldig lite alenetid. Skulle hatt det veldig fint med en uke aleneferie, en stabel bøker, havutsikt og god mat jeg slapp å lage selv.

Men det er selvfølgelig noe annet å ha folk å komme hjem til enn å være enslig i utgangspunktet.

[Høns]

Jeg kunne nok fint ha reist en uke alene til Syden eller andre steder. Jeg ville nok kjedet meg litt, men ved å dra på sightseeing, lese bøker, sole meg (om det var et slikt stsed) ville jeg nok hatt det supert. Ser for meg at middagene hadde vært det kjipeste. Har ikke testet ut det å reise alene, men foretrekker nok å reise sammen med andre.

[Anne C]

Er det bare jeg som er helt teit å savner mannen min (partner) så mye at jeg nesten "dør"?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Er det bare jeg som er helt teit å savner mannen min (partner) så mye at jeg nesten "dør"?

Det er vel ikke teit, men for meg høres det litt slitsomt ut? Jeg er en person som generelt savner svært få, men heller gleder meg til jeg ser dem igjen. Selv om jeg savnet ham innimellom da jeg var 6 uker i Asia (før barn).

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg vet ikke helt, men lurer på om alle dere som sier "aleneferie hadde vært supert" egentlig ville dratt om det kom til stykket?
Jeg ville aldri dratt på en sånn ferie, men så har jeg nok alenetid hjemme så får dekket det behovet.

Selvfølgelig. Jeg dør etter tid alene. Uten mann og barn.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Det er vel ikke teit, men for meg høres det litt slitsomt ut? Jeg er en person som generelt savner svært få, men heller gleder meg til jeg ser dem igjen. Selv om jeg savnet ham innimellom da jeg var 6 uker i Asia (før barn).

Det er slitsomt og vondt faktisk. Jeg er som sagt alene i Nederland nå, og nå har jeg opplegg fra morgen til sen ettermiddag. Resten av dagen som er igjen er ikke noe problem. Det var ille i helga, når jeg var helt alene, og jeg visste det var lenge til jeg så han. Jeg savner sjeldent barna mine, men de har det jo bra sammen med mannen.

[allium]

Jeg reiser til Spania alene hver høst. Et par dager uten krav, det er bare deilig. Hjemme er jeg mor 24/7/52.

Barna må være alene hjemme, da. :dårlig mor:

[Fibi]

Jeg vet ikke om jeg hadde orket en hel uke alene, i hvertfall ikke uten å skravle med dama i nabosolsengen, men noen dager hadde gjort seg. Bare meg, god mat, god drikke, og ipad og bøker.

[Snippa]

2 dager max.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Er det bare jeg som er helt teit å savner mannen min (partner) så mye at jeg nesten "dør"?

Neida. Men savn kan være fint, når man vet det er tidsbegrenset.

[Blå]

Noen dager alene høres helt nydelig ut. Ideelt sett ville jeg ha vært alene hjemme mens mann og barn gjorde noe hyggelig. Det har jeg gjort en gang etter at jeg fikk barn. Jeg var alene hjemme i fire dager og nøt det i fulle drag.

Jeg kunne godt reist på ferie alene. Da ville jeg ha reist til en by der det var mye å se og oppleve og så ville jeg kombinert det å trene hver dag, sightse om dagen og ha masse tid til bøker/filmer om kvelden. Grunnen til at jeg ikke gjør det er at jeg prioriterer å bruke ferietiden og pengene med familien. Men hadde jeg hatt mer tid og penger skulle jeg gjerne reist alene.

Jeg ville ikke reist på en strand/badeferie alene. Jeg synes i utgangspunktet at den typen ferie er ganske kjedelig. Jeg har gjort det en gang sammen med jentene fordi de hadde veldig lyst og det var jo greit nok. Men ikke det jeg ville valgt om jeg bestemte helt selv.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Er det bare jeg som er helt teit å savner mannen min (partner) så mye at jeg nesten "dør"?

Det er vel ikke teit, men jeg syns det høres litt slitsomt ut. Jeg savner veldig få, jeg begynner som regel å savne ungene når det nærmer seg at de skal hjem, dvs dagen før de kommer.

[frukt]

Jeg er veldig introvert, men trives ikke saa godt i eget selskap. Hadde foretrukket aa reise sammen med andre, og hatt mulighet til aa trekke meg tilbake naar jeg trengte det.