Er du tilgjengelig 24/7?

[Strutsen]

...

[rine]

Svarer slett ikke alltid, nei. Screener (heter det det?) samtaler vilt og uhemmet.

[Turban Smukk]

Jeg svarer utelukkende når det passer meg. Ukjente nummer eller skjulte nummer svarer jeg nesten aldri på, da får de legge igjen beskjed. Jeg synes det er utrolig slitsomt med folk som alltid tar telefonen i alle sammenhenger. Er jeg på lunsj/middag/besøk/opptatt på annet vis tar jeg ikke telefonen, jeg synes nærmest det er uhøflig overfor de andre rundt meg.

Og ja, jeg har fått klager på at jeg er lite tilgjengelig, men det får så være. Jeg ringer opp igjen når det passer.

[Nin]

Jeg svarer når det passer og svare, bortsett fra når jobben ringer, da er jeg nødt til å svare uansett så lenge jeg alltid er på jobb.

[007]

Jeg har vært det veldig lenge (bortsett fra når jeg er i dusjen, på do eller har sex), men nå har jeg begynt å sile mer. Jeg orker rett og slett ikke være tilgjengelig for alle til en hver tid, så stadig oftere "glemmer" jeg mobilen, har den på lydløs eller rett og slett lar være å ta telefonen når den ringer.

[Dixie Diner]

Nei det er jeg ikke og det vil jeg ikke være heller. Venter jeg på en viktig telefon er jeg selvsagt så tilgjengelig som mulig, og jeg prøver å ikke glemme at mobilen ligger på lydløs et sted i tilfelle de ringer fra skolen eller lignende. Men jeg tar telefonen når jeg vil ta den og lar være å ta den om jeg ikke orker å snakke. Er det ekstremt viktig, får de sende melding om det det gjelder, så ringer jeg opp igjen.

[Mani]

Tror jeg er beryktet for å være utilgjengelig. Lar ofte telefonen være i bilen eller et annet sted langt unna meg.

[Kirsebær]

Jeg er tilgjengelig fra jeg står opp kl 6 og til jeg legger meg. Når jeg legger meg skrur jeg av lyden, så folk må bare forsøke å ringe. Er jeg våken tar jeg telefonen. Jobben vet det og venner vet det.
Det hender at jeg ikke svarer på telefonen med en gang den ringer, fordi jeg driver med noe annet, men da ringer jeg opp igjen når jeg er ferdig med det jeg driver med.

[jane]

Nei.

[Kirsebær]

Jeg har ikke en jobb som krever at jeg er tilgjengelig utover 8-16, men jeg har en del direkte kundekontakt, og jeg syns egentlig det er stas hvis jeg kan hjelpe dem med noe på ugunstige tidspunkt. Da føler jeg at det er noe vits i meg, liksom.

[Dixie Diner]

Jeg skrur forresten alltid av lyden på mobilen om natten. Har blitt vekket av oppringninger eller meldinger midt på natta før, og får da ikke sove igjen, så det gidder jeg ikke. Lyden er av fra jeg legger meg og til jeg står opp. Kanskje litt kjipt at både jeg og mannen er totalt utilgjengelige på tlf om natten, men det får så være. Når ungene blir større og er ute sent, kommer jeg til å ha lyden på til de er hjemme igjen.

[Jessica]

Ja, stort sett er jeg det, men dersom jeg snakker med andre så avbryter jeg ikke pga mobilen. Det syns jeg er uhøflig. Jeg har også begynt å legge mobilen i bilen når jeg skal inn på butikken f.eks.

Jeg reagerer på folk som går og snakker private og lengre samtaler i butikken. Jeg føler jeg kommer i en privatsfære jeg ikke ønsker å høre på.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skrur forresten alltid av lyden på mobilen om natten. Har blitt vekket av oppringninger eller meldinger midt på natta før, og får da ikke sove igjen, så det gidder jeg ikke. Lyden er av fra jeg legger meg og til jeg står opp. Kanskje litt kjipt at både jeg og mannen er totalt utilgjengelige på tlf om natten, men det får så være. Når ungene blir større og er ute sent, kommer jeg til å ha lyden på til de er hjemme igjen.

Det tør ikke jeg. Men det handler vel om at hvis noen skulle ringe/sende melding om natten ville det nok være noe jeg ville svare på, det være seg syke foreldre eller venninner i krise. Det er sjelden noen ringer meg midt på natta for å skravle, liksom.

[Mistral]

Nei, det er jeg ikke. I feriene slår jeg av jobbmobilen og sjekker bare svareren en gang i løpet av dagen.

[Blånn]

Jeg er så godt som alltid tilgjengelig. Men så får jeg ikke så mange telefoner at det gjør noe. Telefonen er også på om natta siden vi ikke har fasttelefon.

[pippimamma]

Nei, langt ifra. Når jeg er i butikken, konsentrerer jeg meg om hva jeg skal handle. Om mobilen ringer da, så får vedkommede ringe opp igjen senere, eller jeg ringer opp igjen når jeg er ledig. Jeg setter som regel mobilen på lydløst når jeg er på steder jeg ikke vil/bør være tilgjengelig.

Om jeg har besøk og mobilen ringer, lar jeg den ringe eller svarer og forteller at jeg er opptatt og ringer senere. Alt ettersom hvem som ringer. Liker ikke at andre avbryter samtaler med meg ved å svare mobilsamtaler, om det ikke er krise.

De som kjenner meg sender sms, for da vet de at jeg svarer når jeg kan/vil.

Mobilen er ikke med meg overalt.

[Canisa]

Nei, jeg er ikke tilgjengelig 24/7. Jeg siler samtaler, og har ikke dårlig samvittighet for det heller.

Langt derfra, jeg har funnet ut at lydløs og av er to konsepter som jeg liker.

[Fluke]

Nei, jeg er ikke det. Jeg er en siler.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg reagerer på folk som går og snakker private og lengre samtaler i butikken. Jeg føler jeg kommer i en privatsfære jeg ikke ønsker å høre på.