Babyer i barnehagen?

[Harriet Vane]

Min eldste begynte i bhg da hun var ni mnd, hun fikk god og nær omsorg, det var en liten avdeling, de små ble skjermet og ivaretatt på en fantastisk måte og jeg var HELT trygg på at hun hadde det fint. Vi var veldig fleksible, jeg som student og mannen som turnusarbeidende og vi hadde masse tid sammen også.

Dette var en godt bemannet personalbarnehage med veldig rutinert personale med utdanning og lang erfaring i nettopp denne bhg.

[Blå]

Jeg føler meg litt som kjerringa mot strømmen, men sånn er det jo av og til.

Dersom jeg hadde hatt muligheten til å sende mine barn i barnehage der jeg fikk plass og som hadde mulighet til å ta i mot et barn som skulle sove så mye fra ca 8 mnds alder så hadde jeg vurdert det seriøst. Ikke fordi jeg ikke liker å være hjemme med mine barn, for det gjør jeg, men for å kunne bruke tidskonto til å strekke permisjonen. Ha barnehageplass 9-14 fire dager i uken og jobbe 50% med 80% lønn mye lenger enn det jeg ellers kunne vært hjemme? Uten problemer. Jeg ville ikke vært mindre sammen med barnet enn det jeg nå har vært, men jeg ville ha strukket denne tiden ut over lenger og det skulle jeg gjerne ha gjort.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Jeg har aldri prøvd, og kommer neppe til å gjøre det heller, men jeg tror jeg hadde savnet arbeidslivet hvis jeg skulle være hjemme et helt år. Ikke fordi det er så trist å være hjemme med barn, men fordi jeg liker å jobbe og treffe andre voksne.

Samme her Nå hadde jeg heldigvis muligheten til å dele permisjonen med LøveMannen, men det er ikke alle som har denne muligheten, av ulike grunner. Da kan jeg skjønne at man heller velger å forlenge permisjonstiden.

[Avelonia]

Jeg er litt rar, men jeg synes ikke at barn har så mye å gjøre i bhg før de er rundt 3 år.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Jeg er litt rar, men jeg synes ikke at barn har så mye å gjøre i bhg før de er rundt 3 år.

Jeg mener ikke at barn MÅ være i bhg tidligere, men begge gutta mine har helt klart hatt utbytte av å være i bhg fra de var i allefall nærmere to år. Før det kunne de sikkert likegodt vært hjemme med meg, men sånn ble det ikke. Minsten er 2.5 år og har hatt utbytte av bhg i allefall ett år, fra han var 1.5 år. (Selv om han sikkert hadde hatt det greit hjemme hos meg og.)

[Nin]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synse om dette jeg.
MEN, mine unger skal ikke i barnehage når de er babyer.
Jeg er vel litt gammeldags av meg og samvittigheten min lar meg ikke putte ungene i barnehagen så tidlig. Jeg personlig mener at mine unger har det best hjemme hos meg mens de er små.
Eldste min gikk ikke i barnehage før siste år før skolestart.
Minstemann nå startet barnehagen nå i høst, 2.5 år gammel og det var en perfekt alder for både meg og han.
MEN, jeg er priviligert som kan være hjemme. Jeg har et valg, og jeg føler virkelig med de som ikke har det.

[Inagh]

"Vi" har også 14 1-2 åringer på 4 voksne. Jeg liker overhodet ikke utviklingen i barnehagene slik det legges opp til nå, med fler barn og færre voksne.

[ElinM]

Jeg syns ikke babyer har noe i barnehage å gjøre. Min eldste var 13 måneder da hun begynte. Jeg syns det var litt for tidlig, egentlig. De to yngste var ca 16 og 17 måneder da de begynte. Jeg syns det var stor forskjell på det og 13 måneder, men selv 17 måneder er tidlig nok.

[Benzo]

Jeg jobbet i sykehusbarnehage for 17 år siden og der var det egen småbarnsavd. med en del babyer, den yngste 7 mnd, tror jeg. Alle de ansatte var barnepleiere, bortsett fra meg som var timevikar. Avd. lå i etg. over storebarna, så de var skjermet fra støy. Husker ikke helt hvor mange barn det var, men sjelden alle var der på likt, og det var 4 ansatte. De barna så ut til å trives veldig godt, rolige dager, masse kos, engasjerte ansatte og veldig fornøyde foreldre. Hadde jeg måttet, ville jeg ikke vært bekymret for å sende barna mine dit fra tidlig alder. Men, jeg ville aldri sendt babyer til barnehagen mine barn går i i dag. Altfor mye støy og stimuli, jeg tror ikke det er heldig for så små barn.

[Spoon]

Jeg har ikke så stor erfaring med så små barn i barnehage, den yngste jeg har jobbet med var vel 9 måneder da han startet, og det gikk veldig fint. Dette er uansett veldig individuelt fra barn til barn, og familie til familie.

Jeg er enig med Inagh i at den utviklingen vi har hatt nå de siste årene ikke trenger å være så bra for de yngste barna, det har vært for mye fokus på kvantitet og ikke kvalitet. Likevel tror jeg at de fleste som jobber i barnehage gjør det de kan for at ungene skal ha det bra.

Storesøster startet da hun var 11 måneder, og hun har hatt det kjempebra fra dag 1. Lillesøster vil antageligvis være litt eldre når hun starter, men jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å la henne starte før OM vi hadde vært nødt til det.

Jeg har sansen for småbarnsavdelinger, baser og blandede grupper tror jeg kan bli litt for krevende for de minste barna.

[Tjorven]

Knerten begynte da han var 11 måneder. Han ser ut til å trives fint. Snuppa begynte da hun var ett år, men kunne godt begynt da hun var 8 måneder, for makan til sosial unge skal man lete lenge etter. Vi måtte gå i åpen barnehage flere dager i uka for å "slite henne ut". Men hos åpen barnehage var jo vi foreldrene med slik at hun ikke tok opp en hel voksenressurs.

Vi er heldige og har fleksitid begge to, så ungene får ikke så altfor lange dager i barnehagen i starten. Minstemann sover nesten 3 av de 7 timene han er der.

Selv begynte jeg i barnehage da jeg var 4 måneder. Men dette var i 1976, og da hadde de en helt egen babyavdeling som man ble flyttet ut av når man ble 1 år. Hvis det blir så vanlig med helt små barn i barnehagen, kan det vel skje at det i fremtiden vil opprettes slike avdelinger igjen.

Hvis kvaliteten på barnehagen er god og tilrettelagt for så små barn, så ser jeg ikke helt problemet med at babyer begynner i barnehage.

[Bokormen]

Jeg synes det er veldig tidlig. Da jenta vår begynte i barnehage begynte det samtidig to barn på 7 mnd på hennes avdeling. De små ettåringene ble jo veldig store i forhold til babyene, og selv om personalet på den avdelingen var og er suverene, så er det naturlig at de aller minste krevde mye, og at det da ble mindre på de litt større.

Jeg tror heller ikke at en baby har noe utbytte av å gå i barnehage. Nå er minstemann her 18 mnd, og vi ser at han helt klart har større utbytte av barnehagen nå enn da han var ett år. (Misforstå meg rett, vi syntes ikke det var fælt å levere han der før heller, og han var glad og fornøyd, men han har mye større glede av å ha andre barn rundt seg nå.)

[Irma]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å tro at det vil oppstå et behov for egne babyavdelinger i barnehagen igjen med de permisjonsordningene som finnes i dag. Jeg tenker at det er stor forskjell mellom 6-7 mnd gamle babyer og 9-12 måneder gamle babyer, og den førstnevne gruppa eksisterer vel knapt i dagens barnehager? Hauses ikke problemet litt opp? Dersom man åpner for egne babyavdelinger så vil det vel også bli en belastning for barna å måtte bytte voksenpersoner ganske kjapt? Jeg håper utviklingen kvantitet foran kvalitet snur, og at man går tilbake til små småbarnsavdelinger for barn 0-3 år. Eventuelt endre slik at det blir for barn fra 0-2 år.

[Spoon]

Jeg ble litt overrasket over at det blir henvist til at det er en stor økning av babyer i barnehagen. Der hvor jeg jobber er det iallefall ikke sånn, og jeg har heller ikke inntrykk av at det er sånn i de andre barnehagene i kommunen. (Har vært med på opptaktsprosessen.)

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av lillamamma, her.

Men da vi var små var det jo vanlig med barnehage fra 3 mnd hvis mor var i jobb. Og det var så klart mange hjemmeværende mødre, men allikevel en såpass stor gruppe babyer i bhg at man ville vel sett nå (20-30 år senere)om dette var skadelig for dem?

Hvordan vet man egentlig dette, hvordan finner man ut sånt? Hvordan vet man at dette feks. ikke er årsaken til at Per er narkoman eller Kari sliter med store psykiske problemer, for å sette det på spissen? Det blir vel helt umulig å måle sånt, egentlig?

Når det er sagt så er jeg VELDIG glad for at jeg har mulighet til å ha barna hjemme til de er rundt 3 år (eldste begynte i bhg rett før hun fylte 3). Dette er jo takket være kontantstøtten da, forsvinner den må nok minsten i barnehagen tidligere ja ...

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hvordan vet man egentlig dette, hvordan finner man ut sånt? Hvordan vet man at dette feks. ikke er årsaken til at Per er narkoman eller Kari sliter med store psykiske problemer, for å sette det på spissen? Det blir vel helt umulig å måle sånt, egentlig?

Det gjøres via forskningsprosjekter antar jeg. Og forskning som skal ha en viss grad av tillit må vel omfatte veldig mange mennesker. Tviler på at det forsket så mye på dette. Jeg for min del tror vel at det er flere barn på den tiden hvor barnehage var uvanlig som har tatt skade av å være hjemme, enn det er barn som har fått problemer fordi de gikk i barnehage. Men det blir ren synsing. Jeg mener å huske at en eller annen minister viste til forskning som viste at barn som har gått i barnehage klarer seg bedre enn de som ikke har gjort det, men jeg aner ikke hvor han tok det fra.

[Koma]

Jeg sliter litt med å forstå de som kategorisk mener at barna har det best hjemme til de er 3 år. Det gjelder ihvertfall ikke min straks 3-åring. Hun har i og for seg stortrivdes fra hun begynte da hun var ca. 11 mnd, men ihvertfall det siste året etter at hun ble 2, har det vært meningsfullt og spennende for henne å være i barnehagen, og hun hadde garantert kjedet seg til døde her hjemme med meg.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Jeg sliter litt med å forstå de som kategorisk mener at barna har det best hjemme til de er 3 år. Det gjelder ihvertfall ikke min straks 3-åring. Hun har i og for seg stortrivdes fra hun begynte da hun var ca. 11 mnd, men ihvertfall det siste året etter at hun ble 2, har det vært meningsfullt og spennende for henne å være i barnehagen, og hun hadde garantert kjedet seg til døde her hjemme med meg.

Min pode begynte i barnehagen da han var 17 måneder gammel. Da var han overmoden for barnehage synes jeg. Dette henger ikke bare sammen med oss som omsorgspersoner og våre behov for jobb og voksensosialisering, men også hans behov. Jeg følte rett og slett at han hadde behov for mer enn det vi kunne tilby hjemme slik situasjonen i nærmiljøet er. Vi bor i en drabantby med massevis av mennesker, men så lenge så og si alle er i barnehagen så blir det vanskelig å stimulere tilstrekkelig sosialt. Iallefall syntes jeg det var det. Vi benyttet oss av åpen barnehage den ene dagen i uka det var åpent, men det ble litt for stusselig da han passerte 13-14 måneder husker jeg. Jeg har forståelse for at andre har annet nærmiljø, andre holdninger til dette og unger som signaliserer andre behov, men det er den kategoriske holdningen som enkelte har jeg også stusser litt på. Vi lever ikke på 70-tallet med ungene løpende i gata på dagtid nå.

[annemede]

Jeg synes det var supervanskelig å gå på åpne barnehager med et barn som var i overkant allergisk for diverse matvarer og foreldre som ikke vasket barna sine etter måltidene og som lot dem spise i hele arealet til bhg. Nei, takke meg til en barnehage med ekstra ressurser, der alle kjenner til problemstillingen og gruppen ikke endres hver gang.

[polarjenta]

Min eldste begynte i barnehagen rett før han fyllte 1 år, og for han var det bra, vi har lite sosialt nettverk, og veldig få med barn, så han hadde bare godt av å få noen å leke med. Det første året sov han jo 3-4 timer av barnehagedagen og han hadde ikke veldig lange dager. I tillegg så han meg stort sett i løpet av dagen siden jeg jobber på samme plass, så i vårt tilfelle var det på høy tid at han begynte da. Dette varierer jo selvsagt fra barn til barn, og disse diskusjonene vil jo alltid bære preg av hvem som er veldig positiv til barnehage og hvem som ikke er det.