Er det jeg eller alle andre som har gått av hengslene?

Vito · 03-01-08, 23:01

For å sitere en annen her inne, vi sto lenge på buss stoppet før bussen kom til oss. Og de fleste rundt oss er ferdige med unger og alt slikt for leeenge siden.
Jeg har ivrig fulgt de fleste av de, støttet og bakket opp, vært intr og gledet meg ivrig på deres vegne. Både venner og familie.

Nå opplever jeg vel ikke det helt samme selv ... virker som om det er både 3 og 4 generasjonskløfter mellom oss. Føler vel at jeg ikke helt kan snakke om ting som hører til graviditeten for det er på en måte mas (og nei, jeg har ikke mast om det i det hele tatt :fniser: ), ting blir møtt med totalt uforståenhet og himling med øynene feks matvarerestriksjoner, drikkerestriksjoner. Gravideplager må ikke nevnes...
Jeg har vært sykemeldt i nesten 4 mnd grunnet dehydrering og hypermesis og som om jeg ikke psykisk har følt meg *jukk* ut fra før både av isolasjon og stress fordi jeg ikke greier å gå på jobb, blir det ikke bedre når alle maser om "skal du ikke begynne i jobb igjen snart? hadde ikke det vært det beste? En må jo regne med å føle seg litt kvalm" osv
Vet helt ærlig ikke hva jeg skal svare til slikt jeg ... blir bare sittende med svære øyner og en følelse av å havnet på feil planet ...

Jaudå, alt i alt føler jeg meg glimrende udugelig yeeeey

:sniker seg til litt syting på en "lovlig" plass:

03-01-08, 23:01	#1
Vito Weeeee Medlem siden: Dec 2007 Hvor: Bergen Innlegg: 1.520 Blogginnlegg: 14	Er det jeg eller alle andre som har gått av hengslene? For å sitere en annen her inne, vi sto lenge på buss stoppet før bussen kom til oss. Og de fleste rundt oss er ferdige med unger og alt slikt for leeenge siden. Jeg har ivrig fulgt de fleste av de, støttet og bakket opp, vært intr og gledet meg ivrig på deres vegne. Både venner og familie. Nå opplever jeg vel ikke det helt samme selv ... virker som om det er både 3 og 4 generasjonskløfter mellom oss. Føler vel at jeg ikke helt kan snakke om ting som hører til graviditeten for det er på en måte mas (og nei, jeg har ikke mast om det i det hele tatt :fniser: ), ting blir møtt med totalt uforståenhet og himling med øynene feks matvarerestriksjoner, drikkerestriksjoner. Gravideplager må ikke nevnes... Jeg har vært sykemeldt i nesten 4 mnd grunnet dehydrering og hypermesis og som om jeg ikke psykisk har følt meg jukk ut fra før både av isolasjon og stress fordi jeg ikke greier å gå på jobb, blir det ikke bedre når alle maser om "skal du ikke begynne i jobb igjen snart? hadde ikke det vært det beste? En må jo regne med å føle seg litt kvalm" osv Vet helt ærlig ikke hva jeg skal svare til slikt jeg ... blir bare sittende med svære øyner og en følelse av å havnet på feil planet ... Jaudå, alt i alt føler jeg meg glimrende udugelig yeeeey :sniker seg til litt syting på en "lovlig" plass: __________________ Den er klok den som forbedrer seg selv og godtar andre.