Dine venner

[nolo]

Jeg har mange venner av motsatt kjønn, men flest av samme, så jeg har ikke krysset på noe alternativ. Før jeg traff eks var jeg en av gutta i en gjeng på tre-fire gutter og meg, men nå er den konstellasjonen så godt som oppløst. En av mine beste venner er en mannlig kollega.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Veldig mange av samme kjønn ja - jeg har to guttevenner som jeg har hatt siden jeg var særs ung - de er homofile, så de utgjør ingen trussel. (ikke at andre har gjort det heller altså) - Jeg har noen kollegaer jeg godt kunne tilbringt mye tid sammen med som venner, men jeg opplever det nesten som ikke mulig å få nye mannlige venner i voksen alder. Trist, for jeg er glad i å være med menn.

De mannlige vennene mine er gamle venner fra studietiden stort sett. Synes det er rart at dette liksom blir vanskelig når vi blir eldre. Synes også at det er rart å aldri se noen kompiser uten partner til stede. Nå snakker jeg om mine kompiser og ikke vennepar.

[Flubby]

50/50, selv om fordelingen er nærmere 30/70 tror jeg.

[Inagh]

Skal jeg regne nære venner, og ikke venner jeg har fått via mannen, er det nesten utelukkende venner av samme kjønn som meg. Jeg har hatt en nær mannlig venn, men han fikk seg dame som ikke taklet vennskapet vårt, så da rant det ut i sanden. Forholdet røyk mellom de to, men vennskapet mellom oss ble aldri det samme.

[Veslemøya]

Jeg har nesten bare venninner. Har alltid trivdes best sammen med jenter. Har både barndomsvenner, gymnasgjengen, studievenner og mine kollegaer. Mine søstre og kusiner er også nære venninner av meg.

Vi har en del vennepar, men vi treffes oftest med barn. Jeg og mannen er sjelden på fest sammen. Når jeg drikker vin eller øl er det stort sett sammen med kollegaene mine.

[Teofelia]

Jeg svarte 50/50, selv om jeg nok har minst dobbelt så mange venninner som guttevenner.

[Fløyel]

De aller fleste er av samme kjønn, men den jeg snakker desidert best og mest med, som ikke jeg er gift med, er av motsatt kjønn, vi har kjent hverandre i 19 år og en svært god kollega.

[Blånn]

Stort sett jentevenner, men også den mannlige halvparten av vennepar.

[Dronningen]

Få venner. Flere bekjente.
Venner møtes i par, og ganske sjeldent på årsbasis.

Jeg er nok mest vant til menn fra jobben og min egen mann, og deltar derfor på slike mødrekvelder av og til, for å få mer dameerfaring.

[IzziCreo]

50-50. Alltid hatt god kjemi med guttevenner. Kunne ikke tenkt meg å bare hatt jentevenner. Guttevenner jeg holder kontakt med sånn en til en også. Altså uten våre bedre halvdeler og andre.

[Candy Darling]

Jeg kommer stort sett bedre overens med mennene blant venneparene våre enn kvinnene, men de vennene jeg har alene er stort sett kvinner.

Jeg er ikke spesielt god til å holde kontakt med folk jeg ikke omgås ofte.

[Maverick]

Fifty/fifty. Mine kvinnelige venner kommer nesten utelukkende fra forum. I IRL funker jeg gjerne bedre med menn. Min mann og jeg har svært få felles venner, og da er det konsekvent menn.

Jeg har ikke mange venner, egentlig. Hm. What's wrong with me?

[frukt]

Jeg har bekjente, flest kvinner tror jeg, men ingen jeg vil kalle venner. Jeg er ikke noe flink til å bli kjent med folk rett og slett.

[Anne C]

Jeg har ikke mange venninner. Fire stk som jeg har hatt i mer enn 20 år, og to jeg har fått gjennom jobb. Hun som er yngst er 15 år yngre enn meg, og jeg tror hun ser på meg som en storesøster/venninne. Jeg er skikkelig dårlig på å få meg nye venner. Jeg har bodd på samme sted i over ni år nå, og her har jeg ikke fått en eneste venninne, bare bekjente.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

50/50, selv om fordelingen er nærmere 30/70 tror jeg.

Sånn er det nok for meg også nå. Av de nyeste vennene mine er de fleste damer, men for gamle venner er fordelingen rundt 50/50.

Og det skyldes ikke at jeg er spesielt engasjert i mammakvelder.

[Kirsebær]

Jeg vil anslå at vennegruppen består halvt om halvt av kvinner og menn, men mine nærmeste er kvinner.
De fleste vennene ble jeg kjent med før mannen kom inn i bildet, men jeg har venner av begge kjønn som jeg traff etter mannen også.

Mannen og jeg har så og si ingen felles venner, så jeg er med mine og han er med hans.

Men nå er vi jo omtrent ikke ute med venner lenger, og "vennegruppen" eksisterer vel egentlig ikke?
Jeg er mest med søster eller venninne om jeg skal treffe noen utenfor hjemmet.

[Fluke]

Nesten utelukkende motsatt kjønn.
Mannen har blitt kompis med alle vennene mine.

[Divine]

Jeg har nesten utelukkende kvinnelige venner. Jeg skrev i en annen tråd om hvordan jeg alltid har hatt problemer med å forholde meg til det motsatte kjønn, og det er vel litt av årsaken. Jeg kjenner dessuten nesten ingen vennepar – jeg har til og med venninner som har vært gift i en årrekke uten at jeg i det hele tatt har møtt mannen deres.

Jeg savner å ha flere mannlige venner, faktisk. Det ville vært berikende.

[rajraj]

Jeg har et knippe nære venner, hvorav én gutt og resten jenter og mange litt mindre nære, hvorav nesten bare jenter. Mannen og jeg har noen par vi omgås, de består av hhv hans kompis med partner og min venninne med partner, samt noen foreldrepar i klassen til eldstemann.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har nesten utelukkende kvinnelige venner. Jeg skrev i en annen tråd om hvordan jeg alltid har hatt problemer med å forholde meg til det motsatte kjønn, og det er vel litt av årsaken. Jeg kjenner dessuten nesten ingen vennepar – jeg har til og med venninner som har vært gift i en årrekke uten at jeg i det hele tatt har møtt mannen deres.

Jeg savner å ha flere mannlige venner, faktisk. Det ville vært berikende.

Jeg tror at det er en positiv ting å ha venner av det motsatte kjønn. Ikke sånn livsomveltende viktig, men en koselig greie.

Ikke at dette gjelder noe spesielt for deg Divine, du er flink til å se folk som en person.
Men jeg synes enkelte, både menn og kvinner egentlig, som ikke har venner av motsatt kjønn kan innta en veldig "de er en annen type folk" overfor det motsatte kjønnet. Og jeg synes at de som ofte snakker om "vi kvinner" og "vi menn" når de egentlig kun mener seg selv, de har ofte ingen venner av det motsatte kjønn.

For når man har mange venner av det motsatte kjønn så ser en jo at i bunn og grunn er ikke menn og kvinner så forskjellig som gruppe, de personlige forskjellene er mye større.