Dine venner

[vixen]

Etter diskusjoner om mammakvelder og pappakvelder så lurer jeg på hvordan vennekretsen din ser ut med tanke på kjønn? Gjerne om du har mange venner som ikke du omgås sammen med partner også.

Vi møttes da vi var ganske voksne og de fleste av de beste vennene våre er ikke felles venner. Jeg har flest venner av samme kjønn som jeg omgås og ser at dessverre så forsvinner kompiser litt når de får seg kone og barn. Da ser jeg de ekstremt sjeldent uten at partner er med. Det er veldig ofte rene jentelag når vi møtes om det ikke er parsosialisering.

[Einhyrningur]

Før hadde jeg mest guttevenner, men de forsvant når de fikk seg dame. Damer er sjeldent glad i jentevenner, har jeg skjønt. Nå har jeg bare venninner.

[Frøydis]

Jeg kunne svart brokkoli, for jeg har nesten ikke venner. De få jeg har er av samme kjønn.

[veobra]

Hvis jeg ikke teller med venner vi har i par som par, altså to par som er venner så har jeg nesten bare venner av samme kjønn.

[Bluen]

Vi har vært sammen halve livet, og har svært mange felles venner - ja, egentlig nesten bare, med unntak av forumfolka mine. Det er 50-50 damer og menn (og jada, svært mange par).

[Morella]

Jeg har alltid hatt lett for å få guttevenner. Jeg synes de er enklest å forholde seg til. Nå er det vel ca. 50-50. Guttene var i overtall før jeg møtte mannen. Det er ikke pga. han at fordelingen har utlignet seg, det har bare blitt sånn.

[Myria]

Da jeg studerte hadde jeg flest mannlige venner, mens nå har jeg omtrent utelukkende venner av samme kjønn, hvis jeg skal se bort fra par. Hadde jeg ikke studert i utlandet og dermed mistet en del av kontakten med vennene fra den tiden etter at jeg flyttet hjem hadde det sikkert vært mer likt.

[rine]

Jeg hadde en guttevenn som ikke var kjæreste i tenårene, (mellom 15 og 20) men vi har mistet litt kontakten etter at vi flyttet i hver vår retning. Hang også en del med gutter i kollektivet jeg bodde da jeg var student. I voksen alder omgås jeg bare menn som enten er kompiser av min mann eller mennene til venninnene mine. Jeg har altså ingen menn jeg omgås uten at det er damer til stede.

[Bluen]

Jeg hadde og klart flest mannlige venner i studietida. Med vekslende hell, så en vel si - det hendte man ble litt for involvert.

[noen]

50-50 her. Det som avgjør hvem jeg får god kontakt med, er hva vi har av felles interesser og verdier, og jeg har få interesser som er veldig "kjønnstradisjonelle".

[ingling]

Et sted mellom 50-50 og nesten utelukkende samme kjønn, tenker jeg. Jeg har tre gode kamerater som jeg kan treffe med eller uten partnere, men av de aller nærmeste er de fleste kvinner.

[Gri]

Stort sett berre av same kjønn når vi møtes aleine, men eg ofte møtast både eg og mannen med vennepar då, og eg ser jo også på mennene der som mine venner.

[Anne C]

Jeg og mannen har vært sammen i 25 år, men vi har likevel ingen felles venner. Jeg har kun kvinnlige venner, og de har jeg hatt halve livet og mer. Jeg har en håndfull venninner. Mannen har tilsvarende mannlige venner.

Når jeg er sammen med venninnene mine så er jeg bare sammen med henne. Aldri sammen med resten av familien.

[Milfrid]

Jeg har venner as in guttevenner jeg omgås uten at vi har partnerene våre med (en gjeng med menn og damer uten partnere). Ellers er det vel mest par og damer. Men jeg har stort sett alltid hatt lett for å bli venner med menn.

Ikke svart siden jeg verken har mest venner av samme kjønn eller 50/50.

[Niobe]

Jeg vil tro det er tilnærmet 50:50, men med en liten overvekt av damer. Det meste av venner er i grunnen par, der jeg regner begge som venner av meg. I en periode i 20-årene hadde jeg flere guttevenner enn jentevenner, og for mange av parene jeg kjenner nå så kjente jeg han først.

[007]

Vi har også vært sammen (mer enn) halve livet, så vi har mest felles vennepar. Jeg har i tillegg en del venninner, men ingen guttevenner.

[Anne C]

Jeg vet ikke om noen andre enn oss som ikke har felles venner. Vi har ikke gjort noe bevisst for at det skulle bli sånn, det bare ble sånn.

[Che]

Veldig mange av samme kjønn ja - jeg har to guttevenner som jeg har hatt siden jeg var særs ung - de er homofile, så de utgjør ingen trussel. (ikke at andre har gjort det heller altså) - Jeg har noen kollegaer jeg godt kunne tilbringt mye tid sammen med som venner, men jeg opplever det nesten som ikke mulig å få nye mannlige venner i voksen alder. Trist, for jeg er glad i å være med menn.

[mkj]

Jeg har egentlig ingen "venninner". Barndomsvenner har nå blitt til facebookbekjente. Jeg fikk kjæreste som ung, og arvet vel egentlig hans venner, slik at de fra skoletiden forsvant litt for meg. Har kontakt med enkelte av de vennene jeg fikk da, men de bor langt unna alle som en.

Jeg traff mannen i et miljø hvor vi begge vanket. Ergo har vi mange felles venner, de fleste av dem menn, de fleste av dem kjenner mannen min bedre enn meg. Fra dette miljøet har mannen en veldig god kvinnelig venn og jeg har en veldig god mannlig venn, men vi omgås alle sammen, selv om de opprinnelige vennskapene er på tvers av kjønn.

Har en del jeg vil kalle venner på jobben nå. De fleste er damer på min alder + en mann. Et par av de er veldig alright, og jeg tror/håper vi holder kontakten også om vi bytter jobb. Vi kjenner hverandre godt etter hvert.

[Esme]

Jeg har mange mannlige venner, noen er fra ungdomstid av, noen fra studietid, noen fra arbeidsliv. Og noen ekskjærester.
Av mine nærmeste 20 venner er vel omtrent halvparten menn tenker jeg.