Om å undre seg

[Lenam]

I lys av tråden om allkohol og om man undrer seg over at andre mennesker ikke drikker alkohol. Jeg fikk nesten litt inntrykk av at man ikke burde undre seg over andres valg. At man på en måte er et litt mer PK å være helt uberørt av andres valg. Hvorfor er det egentlig så galt å undre seg? Er det ikke gjennom å undre seg at man kan ta drepen på fordommer og stereotyper?

Jeg er førskolelærer så i mitt tilfelle handler det om måter å møte barn på. Men jeg tenker at det egentlig ikke er noen stor forskjell på møter mellom voksne (Det er tross alt i våre hoder fordommer og stereotypi får grobunn).

Jeg var på forelesning med den helt fantastiske Per Bernemyr. Der det ble snakk om normaltitetsbegrepet og hvordan det stadig ble snevrere. For meg ble det en slags vekker når han sier "I ordet normal finner vi "norm", som indikerer at det er slik det skal være". En slik forståelse indikerer at det er feil om man ikke er innenfor "normalområdet".

Han beskrev hvordan han selv fikk en innsikt, da han kom til en skole hvor det hang en plakat med teskten" Heterosexualitet är inte normalt, det är bara väldig vanligt". Der satt jeg forran han med en klump i mangen. Hvorfor fokuserer vi så mye på hva som er likt og prøver å utjevne det som er ulikt. Jeg husker da jeg fikk en pensumbok som het "Kommunikasjon med uvanlige barn". Jeg gikk nesten i fistel. Tenk at de stempler funksjonshindrede barn som uvanlige, de er jo barn som alle andre! Men hvorfor tenkte jeg på uvanlig som noe negativt?

Det var nettopp dette som slo meg i tråden om alkoholvaner. Man undrer seg når ting ikke er vanlige. De fleste av oss nyter alkohol en gang i blandt. Det er ikke normalt, det er bare veldig vanlig. Noen av oss drikker ikke, det er ikke unormalt, bare litt uvanlig.

Når vi undrer oss kanskje vi ser ting fra nye perspektiv. Vi får nye tanker. Men når vi ikke undrer oss så setter vi oss fast i våre gamle tankemønster. Barn er nysgjerrige, derfor er de også langt mindre fordomsfulle. De våger å undre når det er noe som ikke passer inn i de skjemaene de allerede har. Vi stiller denne nysgjerrigheten deres etterhvert med å fortelle dem at det ikke er pent å spørre å grave om ting.

Satt på spissen: Om jeg aldri hadde undret meg over folks alkoholvaner kanskje jeg hadde hatt fordommer mot mennesker som levde som avholdsmennesker. Jeg hadde kanskje tenkt at de måtte være svært religiøse/kjedelige/tørre eller hva har du. Fordi JEG har det jo så trivelig når jeg nyter alkohol. Nå er jo dette med alkohol eller ikke alkohol et ganske banalt eksempel egentlig. Men hvis vi bytter det ut med religion, politikk eller verdier som også i vår verden er "privat" og noe andre ikke har noe med.

Det ble et langt og litt rotete innlegg kanskje, jeg ligger med feberfantasier her.

[Maverick]

Kort svar: jeg synes det fort blir til at folk er litt halvfordømmende, "hvorfor i alle dager oppfører ikke dette mennesket seg slik jeg synes det mennesket bør oppføre seg?", og så kaller det "å undre seg". Det er ikke så ofte man bruker uttrykket "å undre seg" når man faktisk undrer seg, med positivt fortegn, over andres måte å være på.

Selv bruker jeg "dette fremstår noe underlig", for eksempel, som et kraftig signal om at "her er det noe som ikke stemmer, og jeg tror løgn eller pur idioti er involvert", i skriftlig kommunikasjon på jobb.

Å faktisk undre seg, i den nøytrale betydningen av ordet, synes jeg er en fin ting. Å være obs på alle rundt seg. Jeg synes dog allikevel at uttrykket har blitt tilsmusset av at det hovedsaklig brukes om ting man synes er rart på en negativ måte.

[Niobe]

Jeg er enig med Maverick. Undring er i utgangspunktet nøytralt, men i praksis blir det ofte gjort på en negativ måte. Og om det ikke gjelder for noen her på FP, så tror jeg at i RL så merkes denne undringen i mye større grad enn folk tror. Den er slett ikke spesielt subtil. Og, ja, man kan veldig godt styre hva man tenker på, så det er fullt mulig å bare notere seg at noen gjør noe annerledes enn man selv ville valgt, og så legge det fra seg der og da.

[rine]

I den andre tråden fikk jeg også inntrykk av at folk la veldig mye forskjellig i begrepet "å undre seg." I alkoholtråden tolket jeg det som om det ble spurt om man registrerte at andre ikke drakk alkohol, og det gjør jeg jo, om det er folk jeg kjenner som vanligvis drikker, og om det er såpass få på festen at man har oversikt over alle. Det at man registrerer at noen gjør noe annet enn det man selv gjør/ville ha valgt, er jo ikke det samme som at man fordømmer vedkommende og tror at ens eget valg er det eneste riktige? Noen ganger får jeg ikke med meg noe som helst, noen ganger registrerer jeg, noen ganger er ting såpass oppsiktsvekkende at jeg undrer meg (som i ke?) og noen ganger fordømmer jeg og Tenker i stor grad Mitt.
Jeg har jo vært her en stund og tenker at når det gjelder folk som stemmer Frp eller folk som av en eller annen grunn velger å kjøre med ungene sine usikret i bil, er det fryktelig få som er :zen: og :live and let live:, i alle fall av de som deltar i trådene. Jeg tror ikke et pøkk på at det finnes folk som aldri Tenker Sitt, men kan gjerne være med på at det finnes gradsforskjeller i hvorvidt man bruker mye av sin egen tid på å tenke på hva andre gjør. Selv tenker jeg mest på meg meg og mitt. Men det er visst heller ikke bra.

[rine]

La nå ikke det faktum at jeg kom med fasitsvaret såpass tidlig hindre dere andre i å svare.

Tulla! Bare undret meg over at ikke flere svarte.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

La nå ikke det faktum at jeg kom med fasitsvaret såpass tidlig hindre dere andre fra å svare.

Tulla! Bare undret meg over at ikke flere svarte.

Hmmpf.

[him]

Jeg bruker ordet normalt som i "det som forekommer oftest". Jeg mener da altså at det er normalt å være hetrofil. Men bruker ordet uvanlig fremfor unormalt (i hovedsak på grunn av andre mennesker som ofte reagerer veldig på ordet unormalt). Jeg ser at det kan være en stempling på samme måte som det å "undre seg over" andre kan være det. I utgangspunktet nøytralt, men brukes ofte om folk som egentlig legger nesa si opp i andre sine saker.

[Lenam]

Essensen av det jeg tenker er kanskje at vi i vår del av verden er veldig lukkede. Vi er ikke flinke til å dele eller ta del av andre menneskers liv annet en på overflaten. Dermed lager vi oss våre egne sannheter.


Jeg vet ikke, jeg bare kjenner på den genuine interessen barn har når de spørr og lurer og hvordan det blir en selvfølgelighet når de får et svar.
Som da en 4 åring spurte en kollega av meg om hun var mann eller dame. Hun hadde sett at min kollega hadde en kvinnelig kjæreste og var derfor litt usikker på om Mari virkelig var en dame. Når min kollega forklarte at hun var en dame og at hun var kjæreste med en dame. "Men så bra, da kan man jo bli forelsket i hvem man vil da" sier 4 åringen.

Kanskje er det ikke det å undre seg som er det viktigste, kanskje må man heller lære seg til å lytte til den andre. Lytte med flere perspektiv.

[Maverick]

... men det er oppriktig undring, Lenam. Ikke fordømmende undring.

[rine]

Jeg synes egentlig ikke utsagn som "jeg undrer meg over at han ikke vil drikke vin til den gode maten min" heller er spesielt fordømmende jeg, da.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes egentlig ikke utsagn som "jeg undrer meg over at han ikke vil drikke vin til den gode maten min" heller er spesielt fordømmende jeg, da.

Nja, det blir jo litt konteksten. Jeg leser det som "har han ikke nok folkeskikk til å skjønne at det er korrekt oppførsel å drikke vin til den GODE maten MIN?".

Samtidig hadde "hm, jeg lurer på hvorfor han ikke ville ha vin, for det pleier han vanligvis å ville, kanskje det er en grunn til det jeg ikke vet om, håper maten smakte like godt med vann ved siden av" vært undring.

[rine]

OK, da har vi lest de innleggene veldig forskjellig. Jeg leste helt klart noe mer i retning av den siste varianten. Hvis jeg hadde tenkt det første (noe jeg godt kunne ha tenkt i i gitte situasjoner med enkelte mennesker RL) ville jeg ha skrevet at jeg irriterte meg over at han ikke ville ha vin til den gode maten min. For meg blir det helt feil å bruke "undre seg over" da.

[Appelsin]

Jeg liker i likhet med Maverick også "ren" undring.

Men må innrømme at jeg virkelig blir møkklei av folk som spør meg om kjøtt og alkohol på en langt mindre undrende måte.
Det der med å undre seg "på ekte" er kjernen i mange metoder for å tilnærme seg f.eks. pasienter, intervju- og avhørsobjekter, og de fleste som spør meg når jeg er i selskap har åpenbart ikke vært på sånne kurs.

[rine]

Dere tenker altså at mange som bruker begrepet "undre seg" allerede har gjort seg opp en mening og at "undre" bare en en omskrivning av "fordømme." Det synes jeg faktisk også var ganske fordømmende.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere tenker altså at mange som bruker begrepet "undre seg" allerede har gjort seg opp en mening og at "undre" bare en en omskrivning av "fordømme." Det synes jeg faktisk også var ganske fordømmende.

Det er mer erfaringsbasert enn fordomsbasert. Jeg må si at jeg undrer meg litt over at du ikke har oppdaget det tidligere?

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

... men det er oppriktig undring, Lenam. Ikke fordømmende undring.

Ja, jeg ser forskjellen. Kanskje er det nettopp det jeg ønsker. Mindre fordømming og mer åpen undring/refleksjon?


Haha, nå høres jeg i grunn litt sånn flower power ut her.

[Blå]

Interessant diskusjon.

Jeg oppfatter undrer meg over som sterkere enn at man bare legger merke til noe. Altså at man tenker over "hvorfor i all verden gjør han/hun det eller på den måten"? Jeg oppfatter det ikke nødvendigvis som fordømmende. Men kanskje som et synonymt til rart, altså at det ligger en liten vurdering i det. Nettopp derfor føler jeg at det er et for sterkt ord å bruke om folks valg av alkohol eller ikke. For det er ikke noe jeg vurderer på noen måte.

Jeg kan undre meg over en del folks politiske valg. Jeg undrer meg over en del prioriteringer de gjør. Eller en del valg de gjør i forhold til barneoppdragelse. Altså ting som jeg ikke synes det er noen grunn til å gjøre en stor diskusjon av, men som jeg kanskje mener at jeg selv gjør på en riktigere måte.

Jeg har lest en del litteratur om coaching (ikke døm meg, jeg er et godt menneske for det). Og er glad i Susan Gjerdes begrep "positiv nysgjerrighet", altså det å ha et oppriktig ønske om å lære mer om et annet menneske, om hvordan det mennesket tenker og oppfører seg. Uten å legge noen føringer utfra hvordan man selv tenker og oppfører seg. Og jeg oppfatter meg selv som et positivt nysgjerrig menneske. I det legger jeg å være litt slik som et barn, men med noe mer diskresjon i forhold til hva jeg faktisk spør om eller synes at jeg har noen grunn til å ha en mening om.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det er mer erfaringsbasert enn fordomsbasert. Jeg må si at jeg undrer meg litt over at du ikke har oppdaget det tidligere?

Så hvis jeg har erfart at muslimer flest (de jeg kjenner) er late slasker, så kan jeg kalle det en erfaringsbasert påstand, noe som utelukker at jeg er fordomsfull?

Jeg flisespikker litt nå, men jeg synes også det er en interessant diskusjon. Litt i forhold til det Blå skriver: Jeg undrer meg virkelig over valgene til noen av personene som er med i Luksusfellen f.eks. Undrer, som i at jeg ikke kan fatte og begripe at de kan bruke 5000 kr i måneden på pynteting til hjemmet når de ikke har råd til husleien, sånne ting. Jeg føler ikke at jeg fordømmer dem, i alle fall ikke som jeg vet om selv, men det er kanskje en hårfin grense der et sted?

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere tenker altså at mange som bruker begrepet "undre seg" allerede har gjort seg opp en mening og at "undre" bare en en omskrivning av "fordømme." Det synes jeg faktisk også var ganske fordømmende.

Ja, men det er da temmelig åpenbart i enkelte sammenhenger?

Det er ganske stor forskjell på å stille disse spørsmålene:
(hentet fra en helt tilfeldig valgt tidligere arbeidsdag)

- Hvor mye alkohol vil du anslå at du har drukket det siste døgnet?

- Var det virkelig nødvendig å tømme butikkene for øl før du kom til avrusning?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Så hvis jeg har erfart at muslimer flest (de jeg kjenner) er late slasker, så kan jeg kalle det en erfaringsbasert påstand, noe som utelukker at jeg er fordomsfull?

Ah, nei. Det hadde jo ikke vært greit.

Men jeg er hellig overbevist om at "jeg undrer meg over hvorfor [en eller annen] gjorde [et eller annet] i nesten alle tilfeller ytres i en situasjon hvor den som "undrer seg" egentlig mener at det en eller annen gjorde var noe uheldig eller rart på en negativ måte.