Blir du totalt loco?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Det gjør jeg også. Jeg får ikke tydeligvis ikke nye interesser. Jeg interesserer meg for det samme som jeg har gjort veldig lenge. Noen, som nevnte moter og interiør har jeg vært opptatt av siden jeg var barn.

Ja, her er jeg også. Jeg ser bare fascinert og uforstående på naboen, som i løpet av ett år er innom oppdrett av rasekatter, giga-akvarium, japansk tesalong, brygging av mjød, jogging hver dag (med påfølgende kneoperasjon), rulleski, dykking, sykling - you name it.

Forresten har jeg vel en liten sykkeldille også, og har hatt det siden barndommen, men den gir seg mest utslag i innkjøp av lurvete bruktsykler. Jeg er liksom altfor gjerrig til å kicke særlig på noe. De få gangene vi inntar en skikkelig mat- og vinpakke på en eksklusiv restaurant, f.eks., kaster alltid det økonomiske aspektet store skygger over totalopplevelsen. En enkel thai-curry og en billig rødvin på hjørnet hadde gjort samme nytten.

[Divine]

Jeg er særs lite loco. Jeg er så lite loco at jeg får kløe av at andre er loco. Særlig de som er skikkelig nyfrelst loco og som i tillegg skal misjonere. Selv er jeg skeptisk til det meste og lar meg ikke så lett begeistre av noe som helst.

Det betyr ikke at jeg ikke interesserer meg for ting, men det er lite jeg blir euforisk av, for å si det sånn.

[Kirsebær]

Jeg blir gjerne ikke så engasjert eller interessert i noe.
Jeg var mer "brennende" før.

[Skilpadda]

Sitat:

Jeg bruker så mye tid jeg kan og en god del tid og/eller penger

Dette høres litt overdrevent loco ut for meg.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg blir periode-loco: veldig, veldig interessert, lærer masse om temaet og er helt oppslukt en periode, men så mister jeg vanligvis interessen etter en stund.

Jepp. Har for eksempel tre akvarier og masse utstyr stua bort. "Bodde" flere år i stallen. En del gamle interesser skulle jeg gjerne henta opp igjen, men det blir ikke tid. Jeg øver meg på å gjøre bare litt og ikke gape over mer enn jeg kan leve med over tid. Strikking kan heldigvis legges bort uten at det går utover noen... Men jeg skal helst ha alt utstyr jeg kan tenkes å trenge tilgjengelig.

Nå om dagen prøver jeg å ikke gå bananas og kjøpe ALT som hører til Playmoseriene vi har i hus. Gutta klarer sikkert fint å leke med piratskuta uten å ha tilhørende øy og robåt og hai og sånt...

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg blir totalt loco.

Jeg slipper det meste annet jeg har i hendene og så gjør jeg DET. Det første var hm...gresk mytologi, der jeg leste alt jeg kom over, tegnet kompliserte slektstrær og det hele. Så har det gått slag i slag, men de store interessene mine de siste 15 årene har vært mat, deretter strikking, så hage og nå sopp (som er en forlengelse av botanikkinteressen). Klær er jeg interessert i hele tiden, vin har fulgt mat, broderingen har kommet litt inn fra siden, men ikke i den grad at jeg investerer en tusenlapp i utstyr slik jeg senest gjorde på strikkepinner i går, eller kutter ned til bare det nødvendigste og handler blomsterløk for 3000.

Jeg er en som liker å komplettere, jeg liker å ha alle bøker i en serie, lese alt om en ting, ha alt utstyr (sous vide, pastamaskin, strikkepinner med utbyttpar tupp, plantelys, undervanningsmatte...) og gleder meg veldig over det. Jeg er lett å begeistre.

Jeg er nok litt på samme måte.

[Polyanna]

Du mangler: "blir veldig interessert, men faller ofte fort av igjen.".

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ikke særlig loco. Jeg tror aldri jeg har blitt altoppslukende interessert i noe, til det kjeder jeg meg for lett.

Åh, du klarte formulere akkurat hvordan jeg føler det er.

Mannen min, bror min og svigerinna mi er type loco - de går All In når de først får en interesse. Jeg veksler mellom å være fascinert og riste på hodet over galskapen deres - der har aldri jeg vært, og kommer neppe til å komme dit.

[LilleRosin]

Rimelig loco.

Har tekstiler og garn som kan holde en syklubb engasjert til de avgår ved døden hele gjengen.

[tink]

Nei, jeg hadde passet bra inn i det gamle bondesamfunnet som mangesysler. Jeg driver litt med alt, liker ikke å bruke noe særlig penger på det som ikke virkelig trengs. Og jeg har ingen hobbyer som så langt har fått det kvalitetsstemplet. Det gjør meg kanskje til en litt uinteressert person.

[Susse]

Veldig,veldig loco enten det er akvarier,strikking eller stjernekikking...blir dyrt.

[Tjorven]

Litt, men ikke all verden.

Og sånn har jeg alltid vært.

F.eks. jeg liker å strikke. Jeg strikker flere ganger i uka, men blir ikke sånn at jeg må strikke hver dag allikevel. Jeg fortsetter jo å ha andre interesser også.

[Ru]

Det er i så fall veldig kortvarig.
Jeg liker alt som er nytt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Nei, jeg hadde passet bra inn i det gamle bondesamfunnet som mangesysler. Jeg driver litt med alt, liker ikke å bruke noe særlig penger på det som ikke virkelig trengs. Og jeg har ingen hobbyer som så langt har fått det kvalitetsstemplet. Det gjør meg kanskje til en litt uinteressert person.

Det tror jeg ikke. Jeg (tror jeg) kjenner flere loco-mennesker, og bortsett fra at de ofte skal misjonere om den nye hobbyen sin (noe som ofte gjør dem irriterende, ikke interessante, med mindre man deler samme hobby) er de ikke mer interessante samtaleparnere enn ikke-loco-menneskene jeg kjenner. Det er jo ikke slik at mennesker uten altoppslukende interesser tilbringer dagen sin med å stirre tomt inn i veggen uten interesse for noe eller uten evne til å tilegne seg ny kunnskap. Jeg har mange interesser, noen har jeg hatt lenge og kommer sikkert alltid til å ha, andre kommer fort og går like fort. Jeg er ikke slik at jeg bruker all ledig tid i døgnet på en interesse og prøver å overbevise alle rundt meg om at akkurat dette er tingen, noe jeg tror kjennetegner loco-mennesker. (Ikke at jeg har hørt begrepet loco-menneske før i dag, men... )

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ikke særlig loco. Jeg tror aldri jeg har blitt altoppslukende interessert i noe, til det kjeder jeg meg for lett.

Samma her. I grunn savne eg en hobby slår det meg. Eg har perioder med for mykje tid og vil berre gjere lystbetonte ting.

[Niobe]

Om ikke helt loco, så hvertfall på grensen. Jeg prøver faktisk å unngå å bli oppslukt i noe, for jeg er så dårlig på å sette grenser for meg selv.

[Floksa]

Tja. Jeg har hatt samme interessen siden jeg var bitteliten og er fortsatt like småpikeaktig forelsket i det jeg driver med så egentlig er jeg vel total loco.
Det går jo litt penger og litt tid. Og hadde jeg hatt mer tiden hadde jeg gjerne brukt den også. Men siden jeg har familie som må skjøttes så kan det ikke ta helt overhånd.

Jeg driver da med hest og etter 22 år som hesteeier får jeg fortsatt klump i halsen bare av å se hesten(e) mine. Og fine tanker om hvor heldig jeg er som har fått akkurat de to inn i livet mitt. De to fineste hestene i hele verden!!! Her hos meg!!

[Maverick]

Nei, jeg gjør ikke det, altså. Jeg blir engasjert og ivrig, men jeg har ikke rom for å hverken bruke masse tid eller penger på hobby.

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg kan bli helt ellevill og yr innvendig ved synet av en figurnær, grønn kjole; det er riktig.

Og så er det (nesten) smittsomt. Jeg var i Barcelona i helgen, og endte opp med å tenke på deg da jeg forsøkte meg på shopping. Det var så mye petrolfargede greier der nede.

[Anda]

Og sånn for å svare på det opprinnelige spørsmålet: nei. Jeg har derimot flere ganger sagt til mannen at det hadde vært fint å hatt en sjikkelig hobby, lissom. Som engasjerte og gjore meg yr. Nå dingler/hesbleser jeg gjennom livet i stedet.