Offentlig sektor på nesten 62 %

[Fersken]

Her er noen tall fra kommunal sektor (kommune, fylkeskommune og kommunale foretak).
https://www.ks.no/fagomrader/statist...l-forvaltning/

Plukket tabell fra SSB
https://www.ssb.no/statbank/table/13...leViewLayout1/
Merk at det er antall sysselsatte, ikke årsverk.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er akkurat det! Fleipen angående Utdanningsdirektoratet er at det er så stort at det har sitt eget postnummer. Det samme tror jeg man kan si om Skatteetaten.

Det er fint å diskutere offentlig sektor, men det er enda finere om diskusjonen bygger på fakta. Utdanningsdirektoratet har ca 300 ansatte og er et helt gjennomsnittlig direktorat i størrelse. Faktisk er det ganske lite sett i lys av størrelsen på sektoren det betjener. Til sammenligning har helsedirektoratet omtrent det dobbelte. Skatteetaten har imidlertid ca 7000 tilsatte. Om det er for mye eller for lite, har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om.

[Nenne]

Zulu, det er i hvert fall fakta at vi bruker 20 % mer på offentlig sektor enn andre land vi vanligvis sammenlikner oss med.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Zulu, det er i hvert fall fakta at vi bruker 20 % mer på offentlig sektor enn andre land vi vanligvis sammenlikner oss med.

Jeg så at det ble sagt i det opprinnelige innlegget, men det ble ikke oppgitt hvilke andre land, skulle gjerne likt å vite hvordan vi ligger an ift de nærmeste naboene. Den skandinaviske modellen krever mer offentlig forbruk enn i andre land, men på den annen side mindre privat forbruk, siden vi slipper å betale for skole og helsehjelp. Og vi unngår samfunnsmessige og personlige kostnader med at folk faller utenfor sikkerhetsnettet og blir fattige (akkurat det er dessverre i ferd med å bli en sannhet med modifikasjoner i dag, men det er en annen debatt)

[Pelle]

Som byråkrat opplever jeg stadig større krav til grundighet, faglighet og notoritet for beslutninger. Stadig mer komplekse saker der man trenger store prosesser for medvirkning, høring og samarbeid på tvers. Enorme ulikheter i vedtak nå ig for 20 år siden, uten endringer i lovverket. Økende krav til gdpr, folkehelse i alt, dokumentasjon, anskaffelser osv. Ikke rart om det øker.

En annen sak er selvsagt også at det er store deler av det private som er avhengig av å ha det offentlige som kunder eller tilskuddsutdeler.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Som byråkrat opplever jeg stadig større krav til grundighet, faglighet og notoritet for beslutninger. Stadig mer komplekse saker der man trenger store prosesser for medvirkning, høring og samarbeid på tvers. Enorme ulikheter i vedtak nå ig for 20 år siden, uten endringer i lovverket. Økende krav til gdpr, folkehelse i alt, dokumentasjon, anskaffelser osv. Ikke rart om det øker.

En annen sak er selvsagt også at det er store deler av det private som er avhengig av å ha det offentlige som kunder eller tilskuddsutdeler.

Dette tenker jeg er spot on på å peke på hva som er rotårsak her.

Deler - størstedelen - av offentlig sektor er der og er så stor som den skal være, fordi vi har valgt at mange tjenester skal leveres av det offentlige, til alle innbyggere. Som helse og skole og høyere utdanning. Det syns de aller fleste i Norge er tipp-topp (selv om det kan være uenighet om hvem som skal levere hva).

Og det at det er større krav til etterrettelighet og dokumentasjon og skikkelige rutiner og klagemuligheter - det ønsker vi oss jo også.

Men så har badevannet blitt i overkant fullt av babyer, for å snu på et gammelt ordtak. Vi legger mange gode intensjoner oppå hverandre, og så blir totalen helt uoverkommelig stor, og skaper en hel haug med ekstraarbeid. Og man rydder for sjelden bort eksisterende prosesser, rutiner, skjemaer og rapporter.

ALLE organisasjoner vil oppleve at administrasjonen eser ut - av folk som hver for seg gjør nyttig arbeid som noen andre etterspør, men der det blir en ond sirkel av arbeid som skaper merarbeid. I det private så løser man ofte dette gjennom ganske brutale omstruktureringer med jevne mellomrom. Statoil/Equinor kjører for eksempel ganske jevnlig prosesser der de kutter typ "300 stillinger innen eiendom, IT og finans". Det er ubehagelig og det ryker alltid noe verdifullt ut mens man holder på, men det er helt nødvendig om det ikke skal bli uholdbart topptungt og administrasjonstungt.

Det gjør man i mye mindre grad i det offentlige, er inntrykket mitt.

Alle politiske partier ønsker jo å gjøre noe med dette, men jeg tror vi politikere (jeg sier "vi" fordi jeg er folkevalgt på aller, aller laveste nivå), i all for liten grad tar inn over oss at vi driver og lesser enda mer på administrasjonen, når vi ber om mer informasjon, flere rapporteringer, mer kontroll, en ny utredning eller gjennomføring av en ny, god ide.

Man burde innført regelen "en inn, først når du har tatt en ut", hver gang det innføres en ny rapport, rutine, veileder, skjema, regel. Jeg husker ikke i farten nå hvor mange, ganske like, rapporter om virksomheten, som skoleeiere eller skoler skal lage. For eksempel Tilstandsrapporten - en slags årsrapport der skoleeier skal skrive om resultat på nasjonale prøver, statistikk på lærertetthet, resultater på elevundersøkelser, etc. For hvert tema, skal de skrive en liten epistel om mål og så om hva de syns om det de har fått til, i tillegg til innledning og konklusjon og noen andre greier. Jeg ANER ikke hvem som leser dem.

Når man innfører fraværsgrense på 2 dager for Osloskolen (ikke den for videregående skole, altså, men den for grunnskolen), så medfører dette - som i seg selv er godt begrunnet - følgende:
- Skolene må utvikle rutiner for hvordan de skal håndtere søknader om fravær
- Rektor må motta søknader
- Lærer må saksbehandle søknaden og begrunne svaret
- Saksbehandlingen må arkiveres - på en måte som ivaretar elevenes personvern
- Det skal svares, i henhold til gitte krav om hva svaret skal inneholde, for eksempel informasjon om at dette er et enkeltvedtak og man har klagerett
- Klager skal håndteres
- Det skal gjennomføres tilsyn for å sjekke at skolene gjennomfører den nye rutinen slik de skal. Da må rektor kunne fremvise søknader og dokumentert saksbehandling. Noen må gjennomføre dette tilsynet, dokumentere det, rapportere det, og følge opp på avvik, og rapportere på disse også.

Og det er ETT tiltak! I seg selv helt overkommelig, men det kommer jo i tillegg til alle de andre som er der fra før, og de som kommer etterpå.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

For eksempel Tilstandsrapporten - en slags årsrapport der skoleeier skal skrive om resultat på nasjonale prøver, statistikk på lærertetthet, resultater på elevundersøkelser, etc. For hvert tema, skal de skrive en liten epistel om mål og så om hva de syns om det de har fått til, i tillegg til innledning og konklusjon og noen andre greier. Jeg ANER ikke hvem som leser dem.

Psst og her. Dette er intensjonen i regelverket, også varierer det helt sikkert hvor flinke skoleeierne er til å benytte seg av dette i arbeidet med kvalitetsutvikling.

Det andre eksemplet ditt, om rapportering i Osloskolen synes jeg er betegnende for noe av utfordringen med det sterke lokale selvstyret. Det finnes nesten ikke nasjonal styring på hva, i ditt eksempel, en kommune kan pålegge skolene sine utover det som ligger i regelverket. Det kan bety mye dobbeltarbeid og manglende sammenheng mellom rapportering på lokalt og nasjonalt nivå.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

ALLE organisasjoner vil oppleve at administrasjonen eser ut - av folk som hver for seg gjør nyttig arbeid som noen andre etterspør, men der det blir en ond sirkel av arbeid som skaper merarbeid. I det private så løser man ofte dette gjennom ganske brutale omstruktureringer med jevne mellomrom. Statoil/Equinor kjører for eksempel ganske jevnlig prosesser der de kutter typ "300 stillinger innen eiendom, IT og finans". Det er ubehagelig og det ryker alltid noe verdifullt ut mens man holder på, men det er helt nødvendig om det ikke skal bli uholdbart topptungt og administrasjonstungt.

Det gjør man i mye mindre grad i det offentlige, er inntrykket mitt.

Jeg jobber i Forsvaret, og er det noe Forsvaret er gode på, så er det stadige omorganiseringer og kutt. All form for "effektivisering og modernisering" handler om å kutte årsverk.
Det man i liten grad tar innover seg er at det er nødvendig med et digitalt løft som krever flere hoder med ny kompetanse. Skal man effektivisere administrasjonsarbeidet, så må man automatisere store deler av det.
Her sitter man fortsatt med penn og papir, fysiske skjemaer, selvpålagde kontrollrutiner og et reglsett som ikke samsvarer med prosesser. Klart det krever mennesker i administrative stillinger når det er tilnærmet null systemstøtte for prosessene.

[Fersken]

Denne kommentaren i Aftenposten fra i sommer nyansere tallene litt
https://www.aftenposten.no/meninger/...s-andel-av-bnp

Sitat:

At offentlig sektors utgifter målt som andel av fastlands-BNP er et lite opplysende tall, illustreres av at husholdningenes utgifter er større enn offentlig sektors. Legger vi til ideelle organisasjoner, bedriftenes og utlendingers utgifter i Norge, kommer vi svært langt over 100 prosent, kanskje nærmere 200 prosent av fastlands-BNP.

[Malama]

Det er vel det at skolen ikke betaler skatt, som menes ?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Det er vel det at skolen ikke betaler skatt, som menes ?

Ok. Så det er bare skatt fra private bedrifter som er verdiskaping?
Altså ikke skatt på lønn fra de ansatte, men skatt på bedriftens overskudd.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Zulu, det er i hvert fall fakta at vi bruker 20 % mer på offentlig sektor enn andre land vi vanligvis sammenlikner oss med.

Hvilke land er dette? Jeg syns det blir et meningsløst argument når jeg ikke vêr hvilke land det er snakk om. Folketall, hva de produserer, skattenivå, hva de velger å bruke offentlige midler på osv.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvilke land er dette? Jeg syns det blir et meningsløst argument når jeg ikke vêr hvilke land det er snakk om. Folketall, hva de produserer, skattenivå, hva de velger å bruke offentlige midler på osv.

Det er rimelig vesentlig å ha med, ja

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvilke land er dette? Jeg syns det blir et meningsløst argument når jeg ikke vêr hvilke land det er snakk om. Folketall, hva de produserer, skattenivå, hva de velger å bruke offentlige midler på osv.

Sammenlikning med OECD:

https://civita.no/content/uploads/20...at_18_2017.pdf

https://www.nettavisen.no/okonomi/st...-95-3424090801

Offentlig pengebruk per innbygger i Norge er dobbelt så stor som i Sverige: https://dagensperspektiv.no/2021/nor...et-som-sverige

Offentlig sektor vokser i Norge, jevnt og trutt, og det har vi ikke råd til. Særlig ikke når svaret på et hvert spørsmål er "mer skatt" så vi skremmer vekk dem som kan sikre vekst i privat sektor.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Sammenlikning med OECD:

https://civita.no/content/uploads/20...at_18_2017.pdf

https://www.nettavisen.no/okonomi/st...-95-3424090801

Offentlig pengebruk per innbygger i Norge er dobbelt så stor som i Sverige: https://dagensperspektiv.no/2021/nor...et-som-sverige

Offentlig sektor vokser i Norge, jevnt og trutt, og det har vi ikke råd til. Særlig ikke når svaret på et hvert spørsmål er "mer skatt" så vi skremmer vekk dem som kan sikre vekst i privat sektor.

I det civitanotatet ligger offentlig sektor i Norge under både Sverige, Danmark og Finland da.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Offentlig sektor vokser i Norge, jevnt og trutt, og det har vi ikke råd til. Særlig ikke når svaret på et hvert spørsmål er "mer skatt" så vi skremmer vekk dem som kan sikre vekst i privat sektor.

Jeg syns det er litt ullent hva vi diskuterer her. Offentlig ansatte eller hvor mye av BNP vi bruker på offentlige greier?

For jeg kan være enig i at f.eks. mange offentlige organisasjoner begynner å bli topptunge, og oppdelingen av ulike selskaper ikke er økonomisk effektivt. Men når Gjems-Onstad begynner med "varme hender" så har jeg inntrykk av at han mener at flere offentlige oppgaver må settes bort til private, som helse og omsorg? Men så trekker han inn formuesskatt?

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ok. Så det er bare skatt fra private bedrifter som er verdiskaping?
Altså ikke skatt på lønn fra de ansatte, men skatt på bedriftens overskudd.

Jeg er ikke enig i definisjonen, men dersom man mener at skole og helse ikke generere skatt må det jo være på bedriftnivå en mener for det er ikke skattefritt for de ansatte, det er jeg rimelig sikker på. Det hadde kanskje løst på bemanningsproblemene da

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg er ikke enig i definisjonen, men dersom man mener at skole og helse ikke generere skatt må det jo være på bedriftnivå en mener for det er ikke skattefritt for de ansatte, det er jeg rimelig sikker på. Det hadde kanskje løst på bemanningsproblemene da

Ikke så mye verdiskaping generelt da. Men da forsto jeg det riktig.

[Fersken]

Men hva er forskjellen på BNP på fastlands-Norge og BNP for alt? Hvorfor opereres det med to begreper og som da kommer ulikt ut på alle målinger?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Fersken, her.

Men hva er forskjellen på BNP på fastlands-Norge og BNP for alt? Hvorfor opereres det med to begreper og som da kommer ulikt ut på alle målinger?

Var ikke klar over at vi hadde to BNP er jeg Fersken, men syntes dette var en ok forklaring (for meg i alle fall, jeg kunne jo null om det. Mulig noen med mer bakgrunn synes det blir for enkelt? )
https://www.ungokonomi.no/bruttonasjonalprodukt-bnp/