Mamma ser deg - om (fjern-)overvåking av barn

[noen]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Men; hvis jeg ikke kommer dit og dit; da og da. Da er det bedre om noen kan se hvor jeg er hen; enn at de ikke kan se hvor jeg er hen?? At man kan lete i området hvor man vet jeg er?

Jeg trodde det var akkurat dette vi diskuterte, teknologi for å se hvor andre var hen. Men dette vi diskuterer her, fungerer kanskje ikke fjellet.

Men det blir jo samme problemstilling i skogen også.

Hvis du har gitt beskjed om hvor du går, så vet de jo hvor du er sånn ca. Både i skogen og på fjellet er det mange skygger uten mobildekning og der GPS kan vise veldig feil (pga at den ikke tar inn nok satelitter). Det gir falsk trygget og kan utløse unødvendige aksjoner. Hvis det er mobildekning der du har skadet deg, kan du jo ringe etter hjelp. Ja, man kan være bevisstløs, men igjen er vi inne på så spesielle situasjoner at de ikke er nok til at jeg synes dette er særlig lur teknologi.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har levd noen år under prinsippet om at hvis jeg likevel ikke hadde noe å skjule så burde det ikke være noe problem at noen leste alt jeg skrev, hørte på samtaler på telefon, sjekket alle bevegelser på bank, kilometerteller på bil osv. Fordi jeg jo ikke hadde noen hemmeligheter så da kunne det ikke skade, vel.

Jeg synes jo ikke skillet burde gå på "om man hadde noe å skjule", men om man følte seg komfortabel med det. Ta sex som en sammenligning, grunnen til at man har sex med folk er jo ikke fordi "det ikke er noe som taler mot det. H*n er ren, har attest på h*n ikke har hiv og neppe kommer til å drepe en". Grunnen til at man har sex med folk er jo at man har lyst. At man har en mulighet til å si nei, hvis man ikke føler seg komfortabel med det. Og slik er det jo med kontroll og overvåkning også.

(Nå blir jeg kastet ut på grunn av brannalarm. Tror dere det er noen som overvåker meg og ikke vil ha meg her? )

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Helt ærlig, man kan jo like gjerne operere inn en GPS-brikke i dem.

Ja, da kunne man jo ha identifisert de i tillegg. For ikke å snakke om at man hadde sluppet å sende med de nøkler fordi at man kunne ha programmert dørene til å åpnet for de med den rette chippen. (Det gjøres på dører. Kattedører som åpnes bare for "den rette" katten).

Og ikke hopp på meg, enda! Jeg mener ikke at man skal gjøre det, eller at det er lurt!

[noen]

Digresjon: Faren min på ca 80 er mye rundt omkring på tur alene. Han har med mobiltelefon for sikkerhets skyld. Den ligger som regel nederst i sekken. For å bruke den må 1) han fiske mobilen ut av sekken, 2) finne brillene sine (som det tar ca 5 min å lete opp siden de aldri er på samme sted fra gang til gang), 3) skru på telefonen (mobiltelefoner skal være avskrudd når de ikke brukes mener faren min), 4) komme på koden (eller sjekke lappen i lommeboken hvor koden står, noe som invovlerer leting etter lommeboken og lappen), 5) taste koden (riktig) med store fingre på liten telefon (her er det viktig at punkt 2) er gjennomført med suksess) og så taste riktig telefonnummer. I en akutt nødsituasjon er det neppe mobiltelefonen som redder livet hans.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes jo ikke skillet burde gå på "om man hadde noe å skjule", men om man følte seg komfortabel med det.

En ting jeg syns er skummelt med overvåking generelt, er at selv om man kan føle seg komfy med det i utgangspunktet, så kan dette endre seg. La oss si at mannen min vil overvåke meg, og jeg syns det er greit. Hva om hans intensjoner for å overvåke meg endrer seg, kanskje han begynner å bruke dataene han sanker inn på en helt annen måte enn først avtalt. Da er skaden allerede gjort.

Eller hva om mannen din vil overvåke deg og du ikke vil det, men du har ikke egentlig noen spesiell grunn til å nekte, og dere har fire barn som gjør at du ikke bare kan gå heller?

[Neket]

En ting er om man syns det er greit selv, men jeg tror ikke barn har noen forutsetning for å ta en sånn beslutning.

Og dersom de sier ja, og så skulle endre mening når de blir eldre ville vel det ført til mistenkeliggjøring fra foreldrenes side - av typen "hva er det du driver med - hvorfor er dette plutselig ikke greit?"

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

En ting er om man syns det er greit selv, men jeg tror ikke barn har noen forutsetning for å ta en sånn beslutning.

Og dersom de sier ja, og så skulle endre mening når de blir eldre ville vel det ført til mistenkeliggjøring fra foreldrenes side - av typen "hva er det du driver med - hvorfor er dette plutselig ikke greit?"

Man burde i såfall ta det opp med ett års mellomrom, og så fornye det. Men jeg vil ikke ha.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

En ting jeg syns er skummelt med overvåking generelt, er at selv om man kan føle seg komfy med det i utgangspunktet, så kan dette endre seg.

Sånn tenker jeg også. Ny digresjon: Det har vært ønske fra myndigehetene om å lage navneregistere over nasjonale minoriteter som kvener, romanifolk/tatere osv. Romanifolket har vært svært kritiske til dette, fordi de er i stand til å huske bakover noen år. De som sitter med makten nå har gode intensjoner, blant annet finne ut hvordan gruppen har det for å bedre levekår, men det er ikke så mange år siden et slikt register ble brukt til å finne, internere og gjøre overgrep mot denne gruppen. Noe som ser ufarlig ut akkurat nå, kan brukes på helt andre måter om 10 år.

[him]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

En ting jeg syns er skummelt med overvåking generelt, er at selv om man kan føle seg komfy med det i utgangspunktet, så kan dette endre seg. La oss si at mannen min vil overvåke meg, og jeg syns det er greit. Hva om hans intensjoner for å overvåke meg endrer seg, kanskje han begynner å bruke dataene han sanker inn på en helt annen måte enn først avtalt. Da er skaden allerede gjort.

Ja, men dette er jo en risiko man alltid tar når man velger å stole på andre. Hva hvis mannen min vil ta nakenbilder av meg, vi skilles og intensjonen hans for bruk av bildene endrer seg. Da er skaden allerede gjort. Jeg synes ikke det er noen prinsipiell forskjell mellom disse to tingene. Det å slippe andre mennesker inn i ens egen private sfære er alltid et spørsmål om tillit. Om man snakker overvåkning, det å betro seg, det å dele hemmeligheter, la seg fotografere, åpne brevene til andre eller hva som helst som man regner som privat.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Eller hva om mannen din vil overvåke deg og du ikke vil det, men du har ikke egentlig noen spesiell grunn til å nekte, og dere har fire barn som gjør at du ikke bare kan gå heller?

Ja, hva om mannen min vil ta nakenbilder av meg, men jeg har ikke egentlig noen spesiell grunn til å nekte (han har sett meg naken før), og vi har fire barn som gjør at jeg ikke kan gå heller? Da synes jeg man skal få lov å si "Nei, det vil jeg ikke". Som jeg sa i forrige innlegg, så må man ha lyst til å slippe andre innefor ens egen private sfære, det at "man ikke har god nok grunn til å nekte" synes ikke jeg er et argument. Det å slippe andre inn i ens private sfære er noe kun en selv velger, det er ikke som en pris på et tivoli som man oppnår ved en spesifikk oppførsel.

Dette med overvåkning (mellom privatpersoner. Ikke mellom stat og individ, eller mellom arbeidsgiver og arbeidstaker) er etter min mening kun et spørsmål om tillit, hva man er komfortabel med (hvor går mine grenser for hva som er forskjellen mellom å være nær og det å være innvaderende?), hvor intim man ønsker å være og hvor mye man ønsker/vil/føler man kan stole på den andre.

[Maverick]

Man kan ikke alltid velge selv, him. Og hvis Bippere og dets like blir en trend, kan man enda mindre velge selv. "Kona til Bønna hadde ikke noe i mot det, så hvorfor vil ikke du?"

[him]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Man kan ikke alltid velge selv, him. Og hvis Bippere og dets like blir en trend, kan man enda mindre velge selv. "Kona til Bønna hadde ikke noe i mot det, så hvorfor vil ikke du?"

Hvis emosjonell utpressing er problemet, så tror jeg ikke at løsningen ligger i å ikke tilgjengeligjøre teknologien. Dessverre/heldigvis - alt ettersom man ser det.

(Dette er litt skremmende, fire innlegg til i denne tråden så høres det ut som om jeg stemmer Venstre. Det er typisk sosialistisk tankegang at man skal beskytte de som ikke kan beskytte seg selv, og i det offentlige livet: Ja, uten tvil. Jeg er for lover og regler som gjør at arbeidsgiverer ikke kan påtvinge seg overvåkning på arbeidstakere. Men i det private livet, så tror jeg ikke på reguleringer for å beskytte partene i en relasjon emosjonelt. Jeg har jo hele tiden sagt at jeg er sterkt mot at overvåkning blir gjort mot en av partenes vitende og vilje - og det må gjerne bli forbudt. Men frivillige handlinger mellom voksne mennesker, nei der tror jeg ikke ytre styring er tingen.)

[Tallulah]

Jeg undrer forresten hva Datatilsynet sier om dette produktet.

[m^2]

Dette minner meg om en applikasjon jeg har på iPhonen min som heter google latitude - det finnes forsåvidt som webside også. En kompis av meg skulle kjøre (alene) på roadtrip, og la på facebook ut link til en side hvor telefonen hans ble tracket slik at vennene kunne følge med og kommentere og slikt underveis. Oppdatert så lenge han var pålogget, og temmelig nøyaktig. Det var jo frivillig da, men jeg må innrømme at jeg fikk litt ugreie vibber ift det. Konseptet er at du kan logge inn på denne tjenesten og se "alle vennene dine" hvis de også logger seg inn. Det var kult å følge han. Men ikke fullt så kult å vite at noen andre visste til enhver tid når jeg var hvor.

Er det i USA tro, så jeg på et tv-program - det finnes en sånn dating-service med et lignende konsept. Man kan logge seg inn på en webside, skrive at man er interessert i enslige menn ditt-og-datt i området, og pling, ser man hvor andre i samme område med samme eh, ønske, oppholder seg.
Jeg synes det blir litt sånn "Nyttig fordi det finnes" og ikke omvendt (finnes fordi det er så nyttig).

Når det gjelder overvåking av mennesker med spesielle behov (autisme, demente, hva det måtte være) kjenner jeg at lista for en slags "alarm hvis utenfor et gitt område" er myyye lavere enn "logging av nøyaktig posisjon til enhver tid".

Når det gjelder tracking av unger i forhold til at de kan bli borte er jeg mer for gamlemåten. Gi dem ansvar når de er gamle nok til det. Pass på dem selv før det. For å si det litt direkte. Teknologi kan feile, batterier går tomme (velkjent problem her i huset hvor lillegutt har 3-4 batteridrevne dingser han er avhengig av for å kommunisere), blir glemt og lagt igjen og hva har du. Til og med jeg som er voksen klarer ikke å passe på sånt ordentlig.

Når det gjelder tracking på fjellet må jeg litt av pappan til Embs. Også tenker jeg at man får gå der man er komfortabel med å gå. Er man redd for å falle og skade seg er det kanskje best å velge en annen løype om man skal gå alene, kanskje en mer trafikkert en f.eks. Heller enn å stole på at teknologien skal gjøre jobben (av de samme grunnene som over).


Såh.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Dere som er happysnappy til overvåkning, har dere prøvd å bli det selv? Kjent på følelsen av "storebror ser deg"?

:nysgjerrig:

Dette funker bare ikke som argument. Det er mye jeg som voksen ikke hadde funnet meg i, men som man gjør med (og mot) barn. Jeg hadde ikke likt å bli tørket i rumpa etter dobesøk, f.eks., så en reell sammenligning med hva en selv ville følt/ment/tenkt i ulike situasjoner, blir litt søkt.

Jeg hadde likt å ha muligheten til å spore datteren min skulle hun plutselig ikke komme hjem en dag. Nå har jeg ikke finlest linken, og vet ikke om det er snakk om daglig sporing, men å ha muligheten til å spore i tilfelle det utenkelige skjer - det hadde jeg likt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Eller hva om mannen din vil overvåke deg og du ikke vil det, men du har ikke egentlig noen spesiell grunn til å nekte, og dere har fire barn som gjør at du ikke bare kan gå heller?

Nå hopper jeg elegant inn i slutten av tråden her.

Men det er klart man har grunn til å nekte? Om mannen min hadde foreslått noe slikt så hadde jeg jo sagt nei fordi det er psykocreepy. Psykocreepy er en kjempegod grunn.

Jeg synes helt seriøst at man skal ikke ha noen spesiell grunn til å nekte å bli overvåket, være seg av psykocreepy ektemenn eller myndighetene. Som Georg Apenes sa "Folk sier at de ikke har noe å skjule. Det er jo muntert, men det stemmer jo ikke."

Klart man skal kunne nekte. Men dess mer alminneliggjort slik intens overvåkning er - dess verre er det å nekte.

(I dag ville nok et slikt forslag ført til oppsigelse av et annet abonnement enn telefonen, men siden jeg vet hvor mange som den dag i dag lever slik jeg var dengangda - og jeg ikke egentlig kan se en bruk av denne teknologien som er spesielt nødvendig så er jeg dermed negativ til å alminneliggjøre den.)

[Ru]

Jeg har en sånn Google-dings på Nokiaen min som gjør at jeg kan se hvor min mann er, og han kan se hvor jeg er. Dersom programmet er slått på, vel og merke. Det var ikke veldig nøyaktig, gitt. (Men det måtte jo testes!)

Jeg har en avtale med en kollega av meg at vi skal sørge for at den andre får en gps-brikke i nakken dersom vi begynner å vise tegn på demens. Litt på spøk og litt på alvor, kollegaen min har en hobby som gjør at h*n stadig vekk er ute på leting etter bortkomne personer (og deriblant en god del demente som legger ut på tur).
Men det er forskjell på demente som kan være helt på tur (pun intended) og friske unger med vettet i behold. Dette Bipper-greiene ser jeg for meg som det teknologiske svaret på løpestrengen de hadde før i tiden, og er ikke noe jeg kunne tenke meg å bruke på mitt eget barn.
Ja, barn går seg bort og blir vekke i timesvis, men det er nå gjerne småbarn under skolealder som er i kategorien der det må manngard til for å finne dem igjen, og så små barn gir man da ikke mobiltelefoner sånn helt uten videre?

Vi har for øvrig heller ikke fasttelefon hjemme, men iptelefoni fras Phonzo (rett og slett iptelefon basert på kontantkort-prinsippet) så da kan Knotten nå oss og vi ham om han skulle være hjemme alene.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette funker bare ikke som argument. Det er mye jeg som voksen ikke hadde funnet meg i, men som man gjør med (og mot) barn. Jeg hadde ikke likt å bli tørket i rumpa etter dobesøk, f.eks., så en reell sammenligning med hva en selv ville følt/ment/tenkt i ulike situasjoner, blir litt søkt.

Jeg hadde likt å ha muligheten til å spore datteren min skulle hun plutselig ikke komme hjem en dag. Nå har jeg ikke finlest linken, og vet ikke om det er snakk om daglig sporing, men å ha muligheten til å spore i tilfelle det utenkelige skjer - det hadde jeg likt.

Det var heller ikke et argument.

Poenget mitt var at det nok i teorien høres veldig greit ut å kunne bli sporet opp eller spore opp andre, i teorien, men om man først blir, vel, holdt øye med i praksis er følelsen en helt annen.

[Pelle]

Sånn for ordens skyld: selv for psykisk utviklinshemmede må det vedtak fra Fylkesmannen til for å tillate alarmer og overvåkning hvis de er i institusjon.Tilogmed for noe så enkelt som døralarm. Fordi det blir ansett som tvang.

[bønna]

Her er intervju med "oppfinneren".

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10017672

Og jeg ville absolutt ikke likt å bli overvåken mot min vilje. Ikke kona mi heller