Denne er jeg spent på jussen i

[Benzo]

Men, kan man ikke melde samværsforelder til barnevernet, slik at det opprettes en undersøkelse?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Men, kan man ikke melde samværsforelder til barnevernet, slik at det opprettes en undersøkelse?

Problemet er at de ikke har myndighet til å stoppe samværet.

[Benzo]

Selv ikke der hvor barnevernet selv har konkludert med omsorgssvikt?

man kan melde til barnevern ved mistanke om omsorgssvikt ved samvær. Barnevernet åpner da sak overfor bostedsforelderen og forsøker å tvinge denne til å ordne opp ved å true med omsorgsovertagelse. De kan ikke gripe inn overfor samværshjem og er nødt til å gå på bostedshjemmet.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Selv ikke der hvor barnevernet selv har konkludert med omsorgssvikt?

Selv ikke der.

[Lykken]

Jeg skjønner absolutt ikke tankegangen bak lovgivningen. Man kan gripe inn hos bostedsforelder, men ikke samværsforelder. Det betyr at det er greit å ha det kjipt hos sistnevnte, men ikke hos førstnevnte. Barnevernet er altså kneblet og umyndiggjort av loven? Det trengs altså en endring i loven som gir barnevern og evnt politi myndighet til å åpne sak og gjøre grep ovenfor samværsforeldrer både mht stopp av samvær ved omsorgsvikt og vold og tilbakehenting til bostedsforeldrer dersom barn holdes tilbake?

[Benzo]

Hjelpes, håper det skjer en endring i lovverket i nær fremtid.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, det er jeg enig i. Men det utrolig er jo at de gangene barnevernet mener at barnet ikke skal være hos samværsforelder, så kan ikke barnevernet gripe inn, men sier til hovedforelder: DU må stoppe samvær. Om DU ikke stopper samvær med samværsforelder så kan ikke barna være hos deg heller, da tar vi barna. Og da har hovedforelder valget mellom å ikke stoppe samvær og risikere at barnevernet tar barna eller å stoppe samvær og bli dratt for retten for å sabotere samvær. Det er vanskelig å tro at det er sånn, men sånn er det faktisk.

I så ekstreme saker har barneverntjenesten mulighet til å hjelpe og støtte bostedsforelder hvis man mener at denne er skikket til å ha omsorgen alene, og hvis man mener at barna ikke bør ha samvær med den andre forelderen.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hvordan? Ut over å vitne i rettssaken som sannsynligvis kommer, men som bostedsforelder må ta praktisk og økonomisk belastning med.

Det blir jo en skjønnsmessig avgjørelse fra barneverntjenestens side, men jeg kjenner til en sak der man f.eks har vært med far på politistasjonen og anmeldt forhold, hatt endel koordineringsansvar, samt betalt noe av advokatutgiftene hans mens han gikk til sak for å få omsorgen for barna.

Det er tross alt bedre at barnet kan være hos den andre forelderen, fremfor å bo et helt annet sted.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det blir jo en skjønnsmessig avgjørelse fra barneverntjenestens side, men jeg kjenner til en sak der man f.eks har vært med far på politistasjonen og anmeldt forhold, hatt endel koordineringsansvar, samt betalt noe av advokatutgiftene hans mens han gikk til sak for å få omsorgen for barna.

Det er tross alt bedre at barnet kan være hos den andre forelderen, fremfor å bo et helt annet sted.

Her var det jo ikke bostedsforelder de hjalp.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, det er jeg enig i. Men det utrolig er jo at de gangene barnevernet mener at barnet ikke skal være hos samværsforelder, så kan ikke barnevernet gripe inn, men sier til hovedforelder: DU må stoppe samvær. Om DU ikke stopper samvær med samværsforelder så kan ikke barna være hos deg heller, da tar vi barna. Og da har hovedforelder valget mellom å ikke stoppe samvær og risikere at barnevernet tar barna eller å stoppe samvær og bli dratt for retten for å sabotere samvær. Det er vanskelig å tro at det er sånn, men sånn er det faktisk.

Jeg syns dette er helt hårreisende, og ikke mye til barnevern. Jeg håper virkelig det skjer en regelendring der barnevernet kan gripe inn også overfor samværsforelder.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Her var det jo ikke bostedsforelder de hjalp.

Såvidt jeg husker, var det for å få omsorgen alene. Men jeg kan huske feil.
Poenget er i alle fall at barneverntjenesten kan vurdere å gjøre mer enn de er lovpålagt når det kommer til dette, med grunnlag i barnets beste. Men jeg vet også at det er veldig ulik kompetanse og praksis rundt på de ulike barnevernkontorene.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

man kan melde til barnevern ved mistanke om omsorgssvikt ved samvær. Barnevernet åpner da sak overfor bostedsforelderen og forsøker å tvinge denne til å ordne opp ved å true med omsorgsovertagelse. De kan ikke gripe inn overfor samværshjem og er nødt til å gå på bostedshjemmet.

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg syns dette er helt hårreisende, og ikke mye til barnevern. Jeg håper virkelig det skjer en regelendring der barnevernet kan gripe inn også overfor samværsforelder.

Jeg har sagt det før og gjentar det svært gjerne: I Norge har man langt på vei foreldrevern, ikke barnevern. Virkelig.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Såvidt jeg husker, var det for å få omsorgen alene. Men jeg kan huske feil.
Poenget er i alle fall at barneverntjenesten kan vurdere å gjøre mer enn de er lovpålagt når det kommer til dette, med grunnlag i barnets beste. Men jeg vet også at det er veldig ulik kompetanse og praksis rundt på de ulike barnevernkontorene.

Nei, de kan ikke det.

Men det har hendt at enkelte barnevern har gått på tvers av sine rutiner og gjort ting de ikke har lov til i slike saker. Disse er få unntak - regelen er slik jeg beskriver.

Og i ditt eksempel har de hjulpet fordi de er bekymret for barnets omsorg i hjemmet - ikke på samvær. Det er når det er i samværshjemmet det går galt at barnevernet ikke kan gjøre noe.

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Selv ikke der hvor barnevernet selv har konkludert med omsorgssvikt?

Angående dette med at mange klager på vold og ender med diverse dommer i rettsapparatet.

Kun 10 % av alle foreldrekonflikter finner overhodet veien inn i rettsapparatet. Av disse løses igjen 80 % med forlik hvor foreldrene blir enige. Det avsies med andre ord dom i 2 av hundre konfliktsaker. Og av disse igjen er det ikke noe overveiende flertall som får gjennomslag for en påstand om voldsbruk. (Jeg har ikke tallet på dette, men jeg har forstått at det er ganske sjelden da det som regel ikke finnes bevis.)

Det er med andre ord sjelden noen slenger ut en påstand om vold og står denne til endes uansett sannhetsinnhold.

Kilde: Årsmelding 2008, Oslo Tingrett side 8.
http://www.domstol.no/upload/OBYR/Internett/Årsmeldinger/Årsmelding%20Oslo%20tingrett%202008%20WEB.pdf

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nei, de kan ikke det.

Selvsagt kan de de. Barneverntjenesten kan gjøre ganske mye mer enn det som står i rutinene dersom det er til barnets beste.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Selvsagt kan de de. Barneverntjenesten kan gjøre ganske mye mer enn det som står i rutinene dersom det er til barnets beste.

Eh. Jaha. At du mener barnevernet bryter rutinene sine får stå for din regning. En rask sjekk i de fire barnevernsdistriktene nærmest meg sier noe annet.

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Angående dette med at mange klager på vold og ender med diverse dommer i rettsapparatet.

Kun 10 % av alle foreldrekonflikter finner overhodet veien inn i rettsapparatet. Av disse løses igjen 80 % med forlik hvor foreldrene blir enige. Det avsies med andre ord dom i 2 av hundre konfliktsaker. Og av disse igjen er det ikke noe overveiende flertall som får gjennomslag for en påstand om voldsbruk. (Jeg har ikke tallet på dette, men jeg har forstått at det er ganske sjelden da det som regel ikke finnes bevis.)

Det er med andre ord sjelden noen slenger ut en påstand om vold og står denne til endes uansett sannhetsinnhold.

Kilde: Årsmelding 2008, Oslo Tingrett side 8.
http://www.domstol.no/upload/OBYR/In...2008%20WEB.pdf

Dette er skremmende.

Da jeg gikk på lærerhøyskolen hadde vi ett seminar om seksuelt misbruk av barn, og foredragsholder der (en dame fra barnevernstjenesten i Oslo) snakket om det samme når det gjalt seksuelt misbruk. Hun visste om mange saker der forelder som var mistenkt for seksuelt misbruk hadde endt opp med hovedomsorgen fordi h*n viste større evne til å samarbeide. Dette var saker der barnevernstjenesten virkelig trodde på anklagene, altså ikke løse anklager.Hun fortale om foreldre som måtte sende barn inn i samvær med forelderen de visste misbrukte barna, gjerne i årevis for å kunne vise til evne til samarbeid i retten.
Nå er det 8 år siden jeg var på dette seminaret, men jeg blir forsatt skikkelig uggen bare av å snakke om det. Det hele er så håpløst.

[Kanina]

Jeg bare sier det igjen, jeg. Det burde være barnevernets oppgave å ta hånd om saker hvor det er grunn til å mistenke vanskjøtsel, overgrep og vold, uavhengig av om det er hos en samværsforelder eller en "hel" familie. Det er for det første ikke rettferdig at slike saker må tas privat, og for det andre er det ikke til barns beste at man risikerer at den kompetente forelderen ikke gjør noe i slike saker (pga ressursmangel, frykt eller mangel på kunnskap om systemet). Sånn rent prinsipielt.