Spinnoff: Generell studiekompetanse og studier eller yrkesfag og fagbrev?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Om de vil det, så er det deres valg. Jeg kommer ikke til å nekte om en av de vil bli barne og ungdomsarbeider eller frisør eller hva det måtte være.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Jeg oppfordrer ikke barna mine til å velge lavtlønnsyrker. Hvorfor i all verden skulle jeg det?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg oppfordrer ikke barna mine til å velge lavtlønnsyrker. Hvorfor i all verden skulle jeg det?

Fordi noen må ha disse yrkene også og hvorfor ikke ditt barn?
Jeg spør mest fordi mange virker å være veldig lite opptatt av hva barna skal bli, og at alle yrker er like ok, men jeg tror ikke egentlig det er helt sant.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Fordi noen må ha disse yrkene også og hvorfor ikke ditt barn?
Jeg spør mest fordi mange virker å være veldig lite opptatt av hva barna skal bli, og at alle yrker er like ok, men jeg tror ikke egentlig det er helt sant.

Dette syns jeg blir en smule tåpelig. Ja, selvsagt må noen ha disse yrkene også, og ja det kan like gjerne være mine barn som dine barn. At jeg kommer til å akseptere at mine barn velger f.eks å bli barne og ungdomsarbeider betyr jo ikke at jeg kommer til å ikke snakke med det om det valget. Jeg ønsker at mine unger skal gjøre noe de trives med, og gjør de det så er jeg fornøyd.

[mkj]

Jeg ønsker at de skal kunne forsørge seg selv og egne barn. Ikke måtte være avhengig av andre for å ha tak over hodet og mat på bordet. Jeg håper ikke de utdanner seg til et liv i fattigdom.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg ønsker at de skal kunne forsørge seg selv og egne barn. Ikke måtte være avhengig av andre for å ha tak over hodet og mat på bordet. Jeg håper ikke de utdanner seg til et liv i fattigdom.

Det er vel svært få med jobb som lever i fattigdom? Man bor kanskje i leilighet, kjører gammel bil, og må prioritere hva man bruker penger på, men man er ikke fattig fordi om man må spare til ny sofa og farger håret hjemme i steder for å bruke 2500 kr hos frisør.

Jeg ønsker også at ungene mine skal få seg en jobb og klare seg selv. Men omdatteren min blir barne- og ungdomsarbeider og ikke går videre fordi hun trives med det og tilpasser livsstil og forbruk til det, så er det helt OK det også. Så lenge hun er lykkelig og får endene til å møtes. Spør hun om råd kommer jeg nok til å si at det ikke skader å ta mer utdannelse, om hun er motivert til det og ønsker å tjene mer.

Og når det gjelder minstemann, som drømmer om å bli fotballproff så sier jeg "da må du trene masse. Og ha en plan for hva du skal gjøre om du ikke når det målet - og hva du skal gjøre når den korte fotballkarrieren er over". Jeg sier IKKE "du kommer aldri til å bli fotballproff", selv om det er mest sannsynlig.

Får jeg barn som er lykkelige med det de gjør, så har jeg lykkes som forelder. Jeg forutsetter da at man ikke er særlig lykkelig om man ikke klarer å forsørge seg og må gå på sosialen for å overleve.

[Blå]

Jeg fremsnakker yrkesfag og mener oppriktig at det er bedre å velge yrkesfag enn studiespesialiserende dersom man er usikker på hva man ønsker å gjøre senere. Etter fire år på yrkesfag er du klar til å gå ut i ett yrke og du har en verden av muligheter enten du vil bli i det yrket, eller du senere ønsker å gå videre med noe annet. Etter tre år på studiespesialiserende er du ikke klar til noe annet enn å begynne å studere, og med mindre du da faktisk ønsker det så har du mindre å gå på.

Hovedutfordringen, mener jeg, er at yrkesveiledningen i ungdomsskolen er alt for dårlig og at de har så godt som ingen praktiske fag. All tiden i kunst og håndverk går til kunst. Jeg har ingenting i mot kunst, men jeg skulle ønske at de også lærte en del praktisk ting som kunne inspirert dem mer mot praktiske utdanninger. I realiteten vet veldig mange av dem veldig lite om hva de faktisk velger dersom de går mot et yrkesfag. Min datter har vært på fire såkalte yrkesdager. Alle sammen har vært på videregående skoler eller på VilVite. Ingen av dem har gitt henne noen kontakt med en arbeidsplass der dette yrket blir utført.

Min eldste velger nå en linje som gir henne både fagbrev og studiekompetanse, så hun står veldig fritt til å velge når hun er ferdig. Yngste har hatt yrkesønsket sitt klart siden hun var 10 og med mindre hun endrer mening i løpet av ungdomsskolen, så blir det studiespesialiserende.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hva er provoserende med det? De fleste har skrevet "gjør noe de trives med og kan leve av". Ikke nødvendigvis "tjene seg rik på".

Problemet sånn sett er vel at mange av de typiske kvinneyrkene med fagbrev kan man jo knapt nok leve av, i tillegg til at ufrivillig deltidsarbeid er veldig vanlig.

[mkj]

Vi har nok ganske lik tilnærming. Jeg sier det kan være greit å ha en plan B. (All den tid som de fleste andre på samme alder er bedre enn hva de er- selv for stortalentene er det vanskelig å lykkes) jeg sier også at de må trene mye, men en liten virkelighetsorientering kan være greit.

Jeg regner med at yrkesvalgene forandrer seg mange ganger før de bestemmer seg, og det er helt greit. At vi snakker om dette på samme vis som andre ting er naturlig. Hun ønsker selv å ta en utdanning for qoute; ikke bli som deg, mamma. (Jeg har påbegynt, men ikke fullført høyere utdanning)

[Anita72]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Jeg vil ha store problemer med å akseptere at ungen vil ta fagbrev i renhold eller som servitør. Tunge yrker med ofte "ræva" arbeidstider og deltidsstillinger hvor man må jage på ekstravakter for å overleve. Frisør eller barne og ungdomsarbeider har jeg ikke så sterke følelser eller meninger om.
hilsen renholder i 20+ år, størstedelen på hotell.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Jeg ser ikke på spørsmålet ditt som provokasjon, men heller som et godt innspill i diskusjonen. Yrkene du nevner, som er tunge fysiske yrker, hadde jeg nok forsøkt å snakke dem bort fra. Nettopp fordi det er svært tunge yrker, og fordi jeg kjenner mange som har måttet gi seg i nevnte yrker grunnet slitasjeskader i altfor ung alder. Det samme gjelder forøvrig tunge håndverksyrker som snekker, murer m.m. Men man kan jo alltid finne på noe annet etterhvert, min pappa med mester- og svennebrev som snekker tok ingeniørutdannelse som 60-åring for å ha flere ben å stå på når kroppen skranter etter nærmere 40 år med tungt arbeid.

Far til en i yngste sin klasse er snekker. Han tar nå bachelor i byggfag for han ønsker flere ben å stå på. Snekker er et tungt yrke når man blir eldre.

[Maverick]

Og så tror jeg man skal være litt forsiktig med å tenke at de med "godt hode" automatisk bør inn på studiespes.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Og så tror jeg man skal være litt forsiktig med å tenke at de med "godt hode" automatisk bør inn på studiespes.

Kanskje også fordi det betyr at de uten godt hode er de som bør gå yrkesfag.
Jeg vet at du ikke mener det altså, men det er ikke til å komme utenom at det er mer ansett å ha et "godt hode" enn å være flink til å vaske.
Hadde det ikke vært sånn, ville de ulike yrkene vært lønnet langt likere.

[Inagh]

Nå jobber jeg i lag med et utall mennesker med barne- og ungdomsarbeiderfagbrev, så jeg kan vel ikke godt påstå annet enn at det er helt ok om sønnen min går den veien. (Bortsett fra at jeg fraråder ham det, da han noe så intenst misliker unger. )

Frisører er også kjekke å ha, i hvertfall når man har hår som meg, så for all del, jeg syns han skal få bli det og, om han vil. Vil han vaske gulv, eller for den saks skyld, flippe burgere på McDonald's, så go ahead. Det viktigste for meg er at gutten får seg en jobb og en lønn og et selvstendig liv, og at han er fornøyd med hva han gjør.

Ja, mange av disse yrkene er fysisk tunge og man blir utsatt for slitasjer, men noen er faktisk nødt til å utføre dem, og vi som samfunn, ligger tynt an om alle sammen skal si "ikke pokker om jeg vil at mitt barn skal..." og gi signaler om at dette er en mindreverdig måte å tjene til livets opphold på.

(Og hjemmehjelpa vi hadde via kommunen, da vi ennå hadde Lillemann, var tidligere lærer som hadde omskolert seg til renholdsarbeider, hun elska jobben sin, blant annet fordi hun så hvor oppriktig glade folk ble når hun kom til dem. )

[Milfrid]

Jeg håper uansett at jeg klarer å inspirere ungene mine til å både være teoreriske og til å være praksiske. Her har ungene blitt satt til å montere IKEAmøbler, lage middag osv fra de var små. Jeg håper at ungene mine er i stand til å bygge en terrasse, legge parkett osv når de flytter hjemmefra, og jeg ville vært ganske bekymret om ungene mine hadde bare 5 og 6-ere og "tolv tommeltotter".

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg håper uansett at jeg klarer å inspirere ungene mine til å både være teoreriske og til å være praksiske. Her har ungene blitt satt til å montere IKEAmøbler, lage middag osv fra de var små. Jeg håper at ungene mine er i stand til å bygge en terrasse, legge parkett osv når de flytter hjemmefra, og jeg ville vært ganske bekymret om ungene mine hadde bare 5 og 6-ere og "tolv tommeltotter".

Hvis ingen var som meg, ville det bli skralt med oppdrag for håndtverkere. Vi har leid inn håndtverkere for å bygge veranda og male hus.

Jeg velger å ikke bekymre meg for mye. De fleste lærer seg normale hverdagsskills, som klesvask og matlaging når de må. Man kan ha et bra liv uten å være superhandy.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Hvis ingen var som meg, ville det bli skralt med oppdrag for håndtverkere. Vi har leid inn håndtverkere for å bygge veranda og male hus.

Jeg velger å ikke bekymre meg for mye. De fleste lærer seg normale hverdagsskills, som klesvask og matlaging når de må. Man kan ha et bra liv uten å være superhandy.

Det hender man leier inn håndverkere fordi man ikke har tid til å gjøre det selv, selv om man hadde klart å gjøre jobben selv. Jeg er veldig flink til å male,jeg liker det faktisk også. Jeg kommer likevel til å få noen til å male stua mi fordi jeg ikke har tid til å gjøre det selv nå.

Og man kan ha et bra liv uten å være booksmart også. Men det er i svært mange tilfeller en fordel å ha både teoretisk og praktiske kunnskaper, og ikke bare den ene.

[Darth]

Jeg vil ikke anbefale ungene mine å bli verken kokk, helsefagarbeider eller tømrer/byggebransjen. Det er beintøffe yrker med dårlige arbeidsvilkår. Å anbefale en av ungene mine å utdanne seg til helsefagarbeider, og så se at de etterpå konkurrerer om 7,8%-stillinger og tar masse løse ekstravakter for å få hverdagen til å gå rundt, vel - jeg kan ærlig innrømme at det gjør jeg ikke. Yngstemann vil bli kokk, og det må han gjerne bli, men det er ikke noe jeg har foreslått for å si det sånn. Innerst inne håper jeg han ombestemmer seg (er bare 11 år). Han vil også bli rockestjerne, så tiden vil vite hva det ender opp med...

[Bloppy]

Jeg har ei som er russ i år.
Det eneste jeg ønsket for henne, var at hun valgte noe hun var relativt sikker på at hun kom til å gjennomføre. Straks ferdig med 3 år på idrett. Hun er smart, og har et godt snitt.
Men ikke godt nok til å gjøre det hun virkelig ønsker. Hun var overhodet ikke klar til å flytte til Tromsø for å bli psykolog.

Så nå har hun søkt på barnevern i stedet. Jeg tror det kan bli bra. Og dette er jo utifra hvordan hun er som person, hva hun er opptatt av og hvilke evner og interesser hun har.

Jeg tok fagbrev i barne-og ungdomsarbeider. Uten det ekstra året for å få studiekompetanse. Jeg kan ikke lenger jobbe som det jeg utdannet meg til, og kan ikke ta annen utdannelse. Jeg kommer aldri i verden til å klare å bestå noe matte, så jeg sitter litt i saksa føler jeg. Heldigvis har jeg vært heldig ang jobb etter at jeg måtte gi meg med å jobbe i barnehage og skole.

Jeg ønsker ikke det samme for ungene mine. Jeg ønsker at de skal velge noe som gir de større fleksibilitet, flere valg senere og et trygt og godt liv hvor de får gjøre noe de trives med.

[Niobe]

Det er ikke likegyldig for meg hvilke yrker barna velger, og ja, jeg kommer til å legge føringer i den grad jeg kan. Selvsagt er valget deres, men det er jo ikke til å skjul på at det finnes bedre og dårligere valg, ut i fra de forutsetningene man har. Det hadde bekymret meg mye om de valgte fysisk tunge yrker, enten det er frisør eller snekker. Det ville vært enormt ufornuftig.