Vet du mye om naboene dine?

[Neket]

Jeg kjenner naboene, men ingen av de bor alene, så noen andre hadde nok merket det lenge før jeg hadde lagt merke til at jeg ikke hadde sett de på en stund.

[Elise]

Kjenner ikke naboene så godt, såpass dårlig at da jeg møtte det ene paret i et helt annet land og jeg begynte å snakke med de, skjønte de ikke hvem jeg var før jeg hadde forklart inngående. Men ingen rundt her bor alene, så jeg tror ikke det er noen fare.

Tidligere hadde vi en gammel mann til nabo, han bodde alene og hadde sjelden/aldri besøk. Jeg tenkte flere ganger at jeg burde spurt om kontaktinfo til noen han kjente, i tilfelle jeg skulle blitt bekymret. Men vi flyttet derfra for mange år siden.

[Inagh]

Vi bor i rekkehus, og for endel år siden nå ringte jeg faktisk politiet og meldte bekymring da vi hverken hadde sett- eller hørt noe til ene naboen (enslig eldre mann) vegg i vegg på flere dager, noe som var uvanlig. Det som mest utløste bekymringen var at en kamerat av naboen ringte på hos oss og spurte om vi visste noe, da naboen ikke hadde møtt til en avtale og ikke svarte på telefonen. Politiet tok det veldig på alvor, og ringte meg faktisk opp igjen litt seinere og fortalte de hadde funnet naboen, på sykehus.

Jeg tror ikke, slik vi bor, at noen kan ligge død over lengre tid, men kan forstå det skjer i større blokker. Jeg ante ikke hvem ene naboen vegg i vegg var da jeg bodde en kort periode i Osloblokk.

[Input]

Det er jo ikke alltid det hjelper å bo med noen. For ikke lenge siden ble et eldre ektepar funnet døde utenfor hytta si, og det viste seg at de begge hadde dødd av alderdom.

[Skilpadda]

Vi bor i bygård, og jeg vet hvem mange av naboene er, men det betyr ikke at jeg ville lagt merke til det hvis noen forsvant. Det er jo ganske tilfeldig hvem jeg treffer i gangen og hvor ofte jeg ser hver enkelt nabo. For et par av dem ville jeg kanskje etter en måneds tid tenkt at nå er det lenge siden jeg har sett NN, men jeg ville ikke blitt bekymret, langt mindre sagt fra til noen. (Men den naboen jeg kjenner best, er også leder av sameiet, så det ville blitt oppdaget ganske fort hvis hun sluttet å svare på meldinger.)

[Nextlife]

Naboer som følger med.

Jeg bor i et strøk med godt voksne og eldre, mye familier som har bodd på stedet siden det bare var ei lita bygd.
Besteforeldregenerasjonen min var nok veldig observante på hverandres rutiner, så da mannens bestemor på 90 år ikke hadde fått på lyset i bislaget som vanlig om morgenen var det en av naboene som reagerte. Hun dro etterhvert å banket på døra, men det var låst, og ringte så til familien. Jeg var nærmest og dro for å se, og der, på kjellergulvet rett nedenfor trappen lå gamlemor. Hun var bevisst men helt uklar, kald og hadde store smerter etter å ha ramlet ned kjellertrappa.
Det hadde nok vært ettermiddag eller tidligkveld før noen av oss ellers hadde dratt innom henne (noen av familien var innom hver dag), og da hadde hun nok ikke levd. Hun hadde både tversgående og langsgående fraktur i låret, hjernerystelse og noe innvendig blødning buken, stakkaren.
Veldig glad for at man kan føle litt med hverandre.

[Blondie]

Vi bor i rekkehus og det er trangt med parkering, så jeg hadde nok reflektert over om en bil sto bom en stund. Hadde nok ikke lagt merke til det på annen måte.

[Inagh]

Ene nevøen min reddet forresten livet til en gammel mann da han gikk med aviser på morgenen. Gubben satt bestandig og vinket til ham fra kjøkkenvinduet. En morgen vinket ikke mannen, nevøen min ble bekymret, meldte fra til sjefen sin, som igjen meldte bekymring videre. Det viste seg gubben hadde fått slag og lå hjelpeløs på gulvet. Så ja, folk som følger med og våger bry seg...

[Drømmedama]

Jeg vet nesten ingenting om naboene, og vi bor såpass langt fra hverandre i et rolig villaområde at jeg ikke ser stort til dem. Jeg ville aldri lagt merke til om det hadde skjedd noe der.
I vårt forrige nabolag, et nytt byggefelt, kjente vi alle naboene veldig godt, alle samarbeidet og hjalp hverandre, hadde grillsamlinger og juleselskap. Der passet alle på hverandre og vi ville oppdaget ting med en gang.

[Chablis]

De aller nærmeste naboene ville jeg så absolutt merket var borte, de litt lenger oppi gata ville jeg nok ikke merket.

[veobra]

Vi har naboer det kan gå måneder mellom hver gang jeg ser. Jeg vet de jeg ser minst er ganske aktive, jobber ol. og regner derfor med noen hadde reagert. Hadde jeg visst de var eldre eller syke ville jeg trolig fulgt med på en annen måte.

En nabo der vi bodde før lå lenge, tror vedkommende ble oppdaget pga lukt. Vi hadde flyttet, jeg kjenner ikke detaljene.

[Malama]

Jeg tenker jo mer på å følge litt med at jeg jevnlig der den nybakte enkemannen nå enn da de var to. Vi så dem jo gjerne uansett om ikke annet gjennom vinduet, vi har felles oppkjørsel. Men så lenge de var to var de to, og ikke gamle nok til å forventes å dø av alderdom. Nå har han jo både sønner og annen familie som holder kontakt både fysisk og på telefon og facetime så han blir slett ikke liggende et år, men å se at lyset er kommet på, soveromsvinduet åpnet og sånne små tegn på at han har stått opp et jo greit å bare ha et lite øye på.

[Retz]

Jeg bor i sameie med 20 leiligheter. Jeg kommer i farten bare på én nabo jeg kjenner både for- og etternavn på, ytterligere fire jeg kjenner ved fornavn. Kjenner igjen flere navn på e-post og fb-gruppe, men vet ikke hvem som heter hva. Det kunne jeg lært på fem minutter hvis jeg interessert. Jeg vet hvilke leiligheter som har hund. Hadde noen dødd ville jeg ikke merket det.

[Hyacinth]

Tja. Jo, jeg vet en del om våre nærmeste naboer. Vi bor svært tett i et boligfelt, og det er både lydt og mye innsyn. For å si det sånn, så er det mer innsikt enn utsikt, som en av naboene sa, og helt uten å ville det, kan vi se hva naboen har til middag fra stua vår. Vi ser rett over gata og ned på kjøkkenet deres. Alle bor i enebolig, men det er 60 cm fra vårt hus til naboens. Man hører når de er på do hvis vi sitter på terrassen.

Jeg har absolutt ikke behov for å vite mer om naboene, iallfall ikke på dette planet. Men vi hilser og småsnakker ofte når vi møtes utenfor.

Jeg hadde definitivt merket det hvis noen av dem hadde flyttet, men ingen naboer bor alene, så andre enn meg hadde oppdaget et eventuelt dødsfall før meg.

Men sånn i det daglige jobber jeg aktivt med å ikke involvere meg mer i naboene enn nødvendig. Jeg vil heller ikke at de skal følge med på meg. Misforstå meg rett, de er ålreite folk, men det er nesten umulig å ikke legge merke til at man har naboer.

[Karamell]

Alle er småbarnforeldre eller ungdomsforeldre og ingen bor alene i vårt felt, så det er ikke så aktuelt. Mulig jeg ville lurt om det gikk kjempelenge før jeg så en dame litt borti her som "alltid" er ute i hagen på denne tiden av året. På vinteren hadde jeg nok ikke merket noe.

[Nenne]

Vi har egentlig bare ett ordentlig nabohus og dem har vi full kontroll på. Akkurat nå er det veldig stille derfra for mannen hjelper sønnen med å bytte kjøkken i huset i nabobyen og alle de millioner av bråkeprosjekter han har gående er satt på vent. Vi håper det er et veldig komplisert kjøkken. De er verdens skjønneste mennesker, men det er mye lyd i dem!

[venla]

Jeg bor i rekkehus og har to andre hus som naboer. Et par med barn yngre enn mine og et par i 60-åra. Ser begge par flere ganger i uka, så det kunne gått ei lita uke før jeg hadde sendt ut etterlysning.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er jo ikke alltid det hjelper å bo med noen. For ikke lenge siden ble et eldre ektepar funnet døde utenfor hytta si, og det viste seg at de begge hadde dødd av alderdom.

Så det var altså resultatet.

[Kaija]

Nei, ikke stort. Er på hils, men kjenner kattene bedre enn folka. En del utskifting her til stadighet, da det er en del kommunale boliger her. Har vegg i vegg-nabo på mobilmelding. Vi er like lite glade i oppmerksomhet begge to, og vi hjelper hverandre litt nå og da. Ville ikke merket det om noen lå død noe sted.

[Candy Darling]

Morsom historie, min søster og jeg er ganske like, og en gang hun var her høygravid, lurte en av naboene på hvordan i all verden jeg hadde klart det uten at de hadde fått det med seg.

Og da de så meg en uke etter komme hjem fra joggetur, ble de i hvert fall forvirret.