Kven kjører - han eller ho?

[Ru]

I utgangspunktet deler vi relativt likt, men han liker bedre å kjøre langt enn meg (da sover jeg heller). Til daglig kjører han mest, men det fordi jeg sitter på med ham på vei til/fra jobb. I det siste har jeg uansett vært så mye dårlig at jeg ikke har ork og konsentrasjon til å kjøre, så da sitter heller og syter i passasjersetet.

[Irma]

Som oftest hun. Jeg synes Esme har et godt poeng, men mannen min kjører såpass mye på jobb (noe ikke jeg gjør) så totalt sett er det han som kjører mest uansett.

[Fersken]

Det er bare jeg som har førerkortet i vår familie, så jeg stemte ho.

[Blå]

Jeg stemte også hun, fordi det bare er jeg som har sertifikat.

Om mannen noen gang får sertifikat regner jeg med at vi kommer til å dele på langturer, sånn at jeg får strikket.

[Harriet Vane]

Jeg strikker mye på langtur. Og så er det en veldig god anledning til å få snakket ordentlig med mannen.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Vi deler nokså likt, og er litt obs på det faktisk at det skal være nokså likt også, fordi det er så lett at den som er mest erfaren kjører hele tiden og så blir den som er minst erfaren en dårligere og dårliger sjåfør.

Det er ikke aktuelt for meg å slippe mannen ut på langtur med barna om han kjører mye mindre enn meg (jeg er mye mer erfaren sjåfør enn ham og liker å kjøre langt, han har ikke så mye følelser rundt det).

Dette er jeg så enig i. Jeg har sett det i nær familie, min mor kjører nesten aldri, det er alltid pappa som kjører. Nå er hun neste ikke i stand til å kjøre rundt i kommunen her en gang. Jeg føler meg ikke trygg på henne når jeg sitter på.
Jeg har alltid tatt min del av kjøringen, og mener selv at jeg er en god sjåfør, pga mye kjøring. Jeg er ikke redd for å kjøre, verken på langtur, på glatta, i mørket, i storbyer, heller ikke for å parkere i trange luker og i trange parkeringshus. Jeg mener at dette er en stor fordel for meg, jeg blir ikke hemmet på noe som helst vis fordi jeg ikke kan håndtere bilen. Jeg ser at mange damer i min omgangskrets kvier seg for å kjøre andre sine biler, det gjør ikke jeg, og det kan være praktisk innimellom.

En annen ting er hvilke rollemodeller vi er for barna våre. Det er jo oftest slik at dama sitter på, og mannen kjører. (feks. svogeren min som kaller passasjersida som * sin plass. Enda søsteren min er en meget habil sjøfør lar hun alltid han kjøre...)
Jeg ønsker ikke at barna mine skal vokse opp og tro at det alltid er menn som skal kjøre (eller alltid damer for den saks skyld), vi er derfor bevisste på å bytte på hvem som kjører. Jeg ønsker ikke at det skal være naturlig for mine jenter at de alltid skal være passasjerer når de blir så store at de har lappen. Det er vel slik at det er flest unge menn som havner i bilulykker - det er også en grunn til at jentene bør ta sin del av kjøringen.

[Inagh]

Det kommer an på. På korte turer kan det likegjerne være meg som kjører, men skal vi kjøre langt, foretrekker jeg at mannen min tar mesteparten av kjøringa, da jeg får vondt i nakke/skuldre av å kjøre over lengre tid.

[Carrera]

Stort sett mannen.

[Ole Brumm]

Vi kjører ganske likt og deler som regel 50/50 på langturene, men om det blir skeiv fordeling så blir det i min favør (altså at jeg kjører litt mer enn han).

[Canisa]

På korte turer (til/fra butikken) kjører stort sett han, men på lengre bilturer bytter vi på. For bekkenet mitt er det nesten bedre å kjøre selv enn å sitte å gnu i passasjersetet ... Jeg klarer dessuten ikke å sove i bil, men det er mannen en mester til.

[Guava]

Vi deler ofte på kjøring, men han kjører nok litt oftere enn meg når vi kjører sammen. Jeg er drittlei kjøring og kjører mest av oss i jobb og på hverdagene. Det er godt å slippe når jeg har mulighet.

[Dixie Diner]

Jeg stemte "varierer -nokså likt", men sant å si så er det han som kjører mest, egentlig. Rett og slett fordi han liker det bedre, jeg trives best som passasjer. Men jeg er ikke redd eller noe, slik jeg var før. Jeg kjører selv flere ganger i uka uten problemer, liker godt å kjøre bil. Men når han er med, kjører han oftest, for da kan jeg sitte og dagdrømme og slappe av på andre siden.

[Gri]

Han køyrer stort sett, rett og slett fordi han er mest glad i å køyre, eg trivast veldig godt som passasjer.

[Fadese]

Jeg vil tippe at jeg kjører seks av ti ganger. Altså litt oftere enn ham.

[Veronal]

Når både mannen og jeg er i bilen så deler vi på kjøringen 50 % (en kjører til og en kjører fra). Begge bruker bil like mye. Før vi fikk barn gjorde vi det fordi vi liker begge å kjøre bil - etter vi fikk barn så gjør vi det både fordi begge liker å kjøre bil i tillegg til at vi er bevisst på at vi gjør det. Jeg har hørt alt for mange unger som snakker om "pappas bil".

[shute]

Hun.

[Niobe]

Han. Han liker å kjøre bil, jeg gjør det mest fordi jeg må.

[Nessie]

Stort sett Frank. Fordi jeg klarer å slappe av (og lese bok feks) mye mer enn han gjør som passasjer

[Muskat]

Nja, vi kjører nok like mye.

[Honda]

Min mann liker ikke å kjøre langt så hender faktisk av en tur på 150 mil(nordover) så kjører jeg mest
Og skal vi på besøk så er det hips om haps. Spørs om vi tar min bil eller hannes dritt bil. Tar vi min så krangler vi om å kjøre:P
Han får pent kjøre drittbilen sin selv.

har jeg på meg sko med høye hæler kjører jeg ikke på det her føre (BLANK is)


En stund kjørte jeg 14 mil hver dag så da når vi skulle noe så nektet jeg å kjøre. Ble dritt lei av å kjøre