Konfirmasjon: Når man har svært lite kontakt med faddere

[IzziCreo]

Ja, hva gjør man?

Noen av fadderne har gjennom de mange årene blitt perifere, og vi har lite kontakt. Inviterer man fortsatt til konfirmasjon?

Barnet er døpt, men skal ikke konfirmeres religiøst, så fadderrollen er ikke relevant i den forstand (uten at det har mye å si for vår del altså).

Jeg tenkte at det må vi, men mannen er av en helt annen oppfatning og synes det blir merkelig.

Det ligger ikke noe uvennskap bak, bare at vi bor på forskjellige steder og ikke har klart å holde på kontakten i en hektisk hverdag.

Tilleggsspørsmål: Om man inviterer, inviterer man da med eller uten barn? (Det vil i såfall bli et stort barnakalas i konfirmasjonen )

[Anne C]

Eldste har en fadder vi ikke kommer til å be. Han prøvde å lure oss for masse penger noen år etter at han var fadder, og vi har ikke hatt kontakt med han siden. Det vil si mannen har blitt "venner" med han igjen, det er hans kompis. Men han skal jeg ikke ha i noe konfirmasjon.

[Timar]

Så sant det ikke ligger noe negativt bak "bruddet" med fadderne, hadde jeg invitert dem i konfirmasjonen. Og så kan det jo fort være at de takker nei, men da har de hatt tilbudet.

[Che]

Jeg tenker at man godt kan invitere.

[polarjenta]

Nå er det noen år til jeg har konfirmant, men fadderene skal vi be, dvs, jeg kommer til å be de fadderne jeg har ansvar for, så får faren finne ut om de han har ansvar for skal bees.

[Maya80]

Ingen av fadderne bortsett fra min søster som også var fadder ble bett i konfirmasjonen,vi har ingen kontakt i dag med dem og derfor når vi fikk neste barn 6 år seinere valgte vi kun familie og en venninne fra langt tilbake. Dem to andre har også faddere vi har god kontakt med og som gir julegave og bursdagsgave noe jeg ikke forventer men veldig takknemlig for. Så om ikke konfirmanten ønsker det veldig selv så hadde jeg droppet det. Nå husker jeg forresten att vi spurte en av fadderne til elste men svaret vi fikk var att han måtte se for han skulle nemlig på tur med danskebåten og måtte vurdere hvor bakfull han var og da bare droppet jeg hele invitasjonen til han, og dem andre vi ikke hadde sett dem siste 13 åra

[Fløyel]

I konfirmasjon nr 1 ble ikke den ene fadderen bedt, fordi vi har ikke sett eller hørt noe fra fadderen de siste 12 årene. I konfirmasjon nr 2 blir fadder med ny familie invitert, vedkommende har fulgt opp konfirmanten hver jul, bursdag og ellers - sender stadig meldinger og spør om konfirmanten har det bra og gratulerer med meldinger når vedkommende ser at konfirmanten har gjort noe som er bra. Jeg har også litt kontakt med vedkommende - om de kommer eller ikke er uvisst, men jeg føler det riktig at de blir bedt. Nr 1 hadde jeg ingen tanker/dårlig samvittighet om at skulle bli invitert.

[-ea-]

Hvis det bare var pga manglende kontakt så hadde jeg bedt dem. Så har de ikke det å si, at de ikke ble bedt.

Om det var som en annen over her sier, at fadderen hadde gjort noe galt, så hadde jeg ikke bedt.

[Anne C]

Når yngste eventuelt skal konfirmere seg så blir alle faddere bedt.

[Carrera]

Storesøster har to fadderpar som ikke er i familie. Det ene paret har vi jevnlig kontakt med, det andre ikke. Begge par ble bedt. Det var en selvfølge for oss.

Vi inviterte forresten begge par med barn. Dette pga at det ene parets barn er gode venner av våre, og derfor helt naturlig å be.

[Blondie]

Vi inviterer fadderne ja, selv om den ene ikke er en del av livet vårt lenger. Jeg synes ikke det er noen nødvendighet, men vi valgte det etter en helhetsvurdering.

[Chablis]

Om det bare er pga manglende kontakt, hadde jeg invitert de.

[Divine]

Min eldste har faddere som droppet han fordi de droppet meg. Det synes jeg var ganske råttent, så de ble ikke bedt. Jeg spurte han hva han syntes, men han ville ikke ha dem der, så da ble det slik. Hadde det vært mer naturlige og forståelige grunner til liten kontakt, hadde de blitt bedt.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Min eldste har faddere som droppet han fordi de droppet meg.

Er det virkelig naturlig å fortsette å ha kontakt med barna til venner man ikke er venn med mer? Det hadde jeg synes var veldig spesielt, fadder eller ikke.

Jeg legger veldig lite i fadder-rollen, så jeg hadde ikke invitert faddere vi ikke har kontakt med mer. (Hypotetisk spm. siden poden er udøpt.)

[Divine]

Jeg synes at man som fadder bør gi barnet litt oppmerksomhet, ja, uavhengig av forholdet til foreldrene.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Er det virkelig naturlig å fortsette å ha kontakt med barna til venner man ikke er venn med mer? Det hadde jeg synes var veldig spesielt, fadder eller ikke.

Jeg legger veldig lite i fadder-rollen, så jeg hadde ikke invitert faddere vi ikke har kontakt med mer. (Hypotetisk spm. siden poden er udøpt.)

For min del vil det være helt naturlig å gi litt oppmerksomhet i alle fall. Jeg er ikke flink til mye, men litt.
I tillegg så er det viktig for meg med bønn for fadderbarna mine uavhengig av hva foreldre tenker om dåp og det kommer jeg til å fortsette med livet ut.

Å bli bedt i konfirmasjon forventer jeg ikke. Vi kommer til å invitere fadderne til ungene våre selv om vi ikke har veldig masse kontakt med alle.

[millact]

Jeg hadde invitert (men uten barn).

[007]

Vi har mistet kontakten med to faddere og for oss og konfirmanten ble det helt unaturlig å invitere dem i konfirmasjonen. Så vi valgte å ikke invitere dem. Konfirmanten fikk heller ingen konfirmasjonsgave, og det hadde vi heller ikke forventet.

[trøtt]

Vi ber ikke faddere som ikke har hatt kontakt med konfirmanten på mange år. Her er det konfirmantene som velger hvem de vil invitere.

[Bluen]

Vi har dessverre hatt ganske lite kontakt med familien til mitt fadderbarn de siste 10 åra før konfirmasjonen, men vi ble bedt (og kom, selvsagt) - uten barn.