Er det blitt "in" å være fattig?

[Gaia]

Jeg tror samfunnet vårt absolutt hadde hatt godt av å bli kvitt mye av både merkepress og forbrukshysteri. Og jeg ser absolutt at noe av problemet til de med aller dårligst råd er at de ikke har mulighet eller råd til å være superfornuftige. Jeg mener det er utrolig viktig at vi fortsetter å ha et samfunn med helsetjenester og utdanningsmuligheter for alle, med sikkerhetsnett som fanger opp de som faller utenfor og som ikke har muligheten til å klare seg uten hjelp. Men jeg syns også vi, som samfunn, kanskje i for liten grad fokuserer på "hjelp til selvhjelp", på bærekraft, økonomistyring og fremtidsrettethet. Det er tankevekkende at folk må ty til luksusfellen, og henge ut seg selv på TV, for å få hjelp til å ta kontroll over egen økonomi.

Og jeg skjønner veldig godt det mekanismene Mrs. S beskriver. Sparing er bare gøy når man opplever at de har resultater i et overskuelig perspektiv, jeg kjenner det igjen på meg selv. Det er mye morsommere å spare, når man ser at sparekontoen vokser og vet at deler av pengene faktisk kan brukes til noe gøy, hvis man har lyst. Å spare en hundrelapp eller to i måneden, for så å se at alt man har spart fyker ut i husleie, strømregning og en uforutsett tannlegeregning, vite at man betaler inn på noen andres huslån, og ikke sitter igjen med en krone selv er noe helt annet enn å ta i og låne til smertegrensen, men samtidig vite at nudlene i slutten av måneden finansierer et leilihhetslån som i det lange løp gjør det mulig å oppgradere ytterligere i boligmarkedet.

Samtidig så tror jeg det er veldig sunt å faktisk ha hatt dårlig råd en perioden, og oppleve at man fikk kontroll på egen økonomi, eget liv og fikk det til. Men forutsetningen er at man må oppleve at fornuften belønnes og resulterer i noe, hvis man bare må fortsette å jobbe to jobber, kjenner at helsa svikter og økonomien ikke bedres, da forsvinner incentivet til å være "fornuftig" sakte med sikkert. Hvis alle drar fra deg lønnsmessig, alle vennene drar på dyre ferier og kjøper det nyeste i teknologi, mens man sitter med en gammel TV, i en leid leilighet med utvaskede klær og samtidig jobber livet av seg, da gir man til slutt opp.

Og det er da vi trenger systemer for å få folk på beina på lang sikt, ikke bare hjelpe dem med julegaver og julemat, eller til å betale den ene regningen. Og man bør jobbe med holdninger generelt, knyttet til hva man "må" ha, når man må bytte det ut og statusen rundt det å faktisk få det til på et lavbudsjett.

[Katta]

Det jeg har tenkt litt på enkelte ganger når jeg leser sånne medieoppslag er at dette ikke er de egentlige fattige, det er folk me litt dårlig råd. Noen av dem vet ikke sitt eget beste når de står frem, men jeg ser jo at det relativt ofte drypper endel på de som gjør nettopp det i etterkant slik at jeg vil tro at dette er med i vurderingen til endel av de som står frem som "fattige" i media. Altså jeg får en slags RL-nettroll-følelse av noe av det. Og det er i grunnen synd, for jeg tror at det å ha virkelig dårlig råd fortsatt er skambelagt og fortsatt er veldig vanskelig for mange. Og at det ikke nødvendigvis blir så mye bedre av at det står frem noen og får reaksjoner på at de ikke fattige nok til å klage.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Altså jeg får en slags RL-nettroll-følelse av noe av det.

Å, nå ble jeg minnet på "pappatil02".

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Å, nå ble jeg minnet på "pappatil02".

Var Pappatil02 et nettroll?

Og jeg tror du er inne på noe, Katta. Selv om jeg ikke tror det gjelder for alle, altså. Og det er jo viktig å få fokus på overforbruket i samfunnet.

[Niobe]

Nei, han endte vel opp som et RL-troll, faktisk? Han mottok penger fra folk i forskudd for boken han skulle utgi, og så forsvant han vel. Det var det siste jeg fikk med meg, så om det skjedde noe mer vet jeg ikke.

[Guava]

Hvis det bare er det virkelig fattige, de EKTE fattige og som det er synd på som skal få stå fram i media tror jeg bildet blir lite nyansert og at offerrolle vs SNILL giver TM vil forsterkes.

Nei det er ikke greit at folk lyver i media, men oppslagene som det har vært flest av i år synes jeg ikke har vitnet om løgn og ikke-reelle problemer, men heller har fokusert på hvordan samfunnets økende rikdom påvirker dem som ikke har sjans til å følge med. Det kommer jo nettopp frem i en del av disse artiklene at det ikke er snakk om sult og at man fryser, men andre aspekter ved å ha dårlig råd. Jeg tror dette er viktige elementer å få fram selv om det kan irritere.
Jeg tror noe av grunnen til at det irriterer er at det setter fingeren på vårt eget forbruk og at det ikke er uten konsekvenser for andre og at det lett fører oss i forsvar.

[Guava]

Jeg tenker også at det sjeldent er noen stor krise å ha gitt til noen som viser seg å ikke ha fortjent det. Selvsagt skal man avsløre falske tiggere, men med mindre man selv virkelig sliter med økonomien så tenker jeg at det ikke er farlig å ha gitt en hundrelapp til en tigger på gata selv om han faktisk har en trygd som det går fint an å leve på om man er fornuftig og det er ikke noe krise å ha gitt en femtilapp til en som ber om penger til bussen, men bruker dem på røyk.

Å gi til organisasjoner tenker jeg er best, men samtidig er det ikke galt å spandere en pakke røyk til en på gata. Mange spanderer gjerne en øl eller to til en kollega som har mer enn nok penger.
Litt naivitet og raushet tenker jeg er greit.

Jeg synes det er direkte pinlig hvordan folk oier seg over bistandsorganisasjoners administrasjonsutgifter. "Mine penger kommer ikke rett i munnen til mottaker og da slutter jeg å gi."

Det er så lett å lage seg gode unnskyldninger for å ikke ønske å dele. Jeg vet det veldig godt mer meg selv og gremmes.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tror noe av grunnen til at det irriterer er at det setter fingeren på vårt eget forbruk og at det ikke er uten konsekvenser for andre og at det lett fører oss i forsvar.

Jeg er ikke sikker? Kanskje det er noe av grunnen? Men jeg tror også at det at man opplever at media bidrar til presset ved å fremstille livssituasjoner som ser ganske normale ut som fattigdom. Det at lista for normalen legges alt for høyt og at alt for sterke ord brukes for å beskrive dette. Medienes tabloidisering hjelper ikke saken, tvert imot. Og jeg ser ikke bort fra at noen av de jeg opplever som RL-nettroll egentlig er et offer for dårlig journalistikk.
Men jeg lurer på om vi leser pressen litt ulikt i disse sakene, jeg har nemlig ikke sett noe søkelys på forbruk og hva det gjør med de som har litt mindre, det er imidlertid tanker jeg forsåvidt gjør meg etter å ha lest endel sånne, men de avisartiklene jeg har sett har vært utelukkende tabloide eller sutrete.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tenker også at det sjeldent er noen stor krise å ha gitt til noen som viser seg å ikke ha fortjent det.

Jeg synes det er direkte pinlig hvordan folk oier seg over bistandsorganisasjoners administrasjonsutgifter. "Mine penger kommer ikke rett i munnen til mottaker og da slutter jeg å gi."

Det er så lett å lage seg gode unnskyldninger for å ikke ønske å dele. Jeg vet det veldig godt mer meg selv og gremmes.

Nei, det er ikke krise å gi noe til noen som viser seg å ikke ha fortjent det, og det er heller ingen krise å ikke ha gitt til den absolutt mest verdig trengende. Men dette er nok en forlengelse av trygdediskusjoner, samfunnet er bygget på tillit, og journalistikk som fremstiller det som om fattigdom er å ikke ha veldig god råd hjelper ikke på gavmildheten tror jeg.

Dette med administrasjonsutgifter har også to sider. Det har jo vært saker der penger har gått til litt i overkant lukrative avtaler for de ansatte. Da fant man på dette geniale - folk måtte få innsikt i hvor stor del som gikk til administrasjon! Da fikk man vite hva som faktisk kom frem. Og vips ble det veldig positivt å være en organisasjon nærmest uten nettverk der man bare dumpet varer i fattige områder. Som om det er lurt. Det interessante er vel mer hva denne administrasjonen går ut på.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tror noe av grunnen til at det irriterer er at det setter fingeren på vårt eget forbruk og at det ikke er uten konsekvenser for andre og at det lett fører oss i forsvar.

Nja, jeg tror vel at mange blir irritert fordi de føler at de har omtrent samme økonomi men greier seg uten å klage.
Man blir lettere irritert når noen i nesten samme situasjon klager enn når noen som har det mye verre klager, ihvertfall er det sånn med meg.

Og om man må prioritere beinhardt selv og spare opp til jul mange måneder i forveien, så skjønner jeg at man blir mer irritert over klaging på ipadmangel enn meg som ikke prioriterer og sparer i det hele tatt.

[Katta]

Der sa du det jeg prøvde å si uten å helt få det til, Esme.

[Nessie]

Min datter spurte meg for et par år siden om vi var fattig, siden vi ikke dro til syden hvert år, når ei i klassen dro til syden TO ganger på ett år!

Jeg sa at vi var langt fra fattige, men at vi prioriterte annerledes rett og slett. Så da måtte vi prate litt rundt det. Da jeg bodde alene med barna et års tid, så merket vi det nok litt, men igjen måtte vi prioritere bort ting. Uten at vi var fattige. For vi hadde et sted å bo, vi hadde nok mat, de fikk dra på bursdager, de fikk feire bursdager osv. Men vi hadde ikke råd til de store utskeielsene.

Nå føler jeg vi er «vanlig». Vi tjener greit, men har ganske stort hus med lån. Vi har billån, bruker mye penger på SFO hver mnd, og 6 personer gir et solid matbudsjett også. Det merkes når 6 stk skal på teater også, derfor blir det en forestilling i år, og ikke kino med alle sammen i desember. Jeg vil tro feriebudsjettet merkes også, når vi er såpass mange.

Men vi kunne fortsatt valgt å spare mer hver mnd, om vi prioriterte bort det å kose oss litt ekstra med takeaway mat en gang hver mnd, god mat i helgene, kino eller bassengtur hver mnd osv. Men vi velger vel heller å bruke pengene litt «her og nå».

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nja, jeg tror vel at mange blir irritert fordi de føler at de har omtrent samme økonomi men greier seg uten å klage.
Man blir lettere irritert når noen i nesten samme situasjon klager enn når noen som har det mye verre klager, ihvertfall er det sånn med meg.

Og om man må prioritere beinhardt selv og spare opp til jul mange måneder i forveien, så skjønner jeg at man blir mer irritert over klaging på ipadmangel enn meg som ikke prioriterer og sparer i det hele tatt.

Jeg forstår det når det er snakk om "omtrent samme situasjon", men veldig mange et langt fra samme situasjon og blir veldig bedrevitende med tanke på hvordan de fattige bør prioritere, gjerne ut fra at man selv har erfart å leve på vann og havregryn i studietiden. (Litt generalisert ut fra klage på medieoppslagsdiskusjoner på fb og aviser).

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg forstår det når det er snakk om "omtrent samme situasjon", men veldig mange et langt fra samme situasjon og blir veldig bedrevitende med tanke på hvordan de fattige bør prioritere, gjerne ut fra at man selv har erfart å leve på vann og havregryn i studietiden. (Litt generalisert ut fra klage på medieoppslagsdiskusjoner på fb og aviser).

Ja, men det er endel slike oppslag der jeg mener at journalistene (ikke nødvendigvis de som stiller opp, de har ikke kontroll på hvordan de blir fremstilt) burde vite bedre. Noe handler om begrepsbruk også. Jeg tror man kunne fått til en god drøfting rundt forbruk og det å skille seg ut uten å bruke uttrykk som fattigdom når det dreier seg om folk som eier egen leilighet og har penger til mat, klær og vanlige fritidsaktiviteter, men som ikke kan henge på forbruksmønsteret i forhold til ferieturer der de bor. Det er fortsatt en interessant diskusjon, men det blir ødelagt av tabloid fremstilling.

Noe annet de gjør er å bruke mennesker i etableringsfasen som eksempler. Det er heller ikke spesielt heldig, de fleste har opplev en periode med trangere økonomi som nyutdannet, og når det blir fremstilt som et samfunnsproblem blir det ikke veldig konstruktivt.

[Guava]

Tenker du på spesielle av årets oppslag Katta?

Jeg synes en del av dem har vært ganske balanserte.