Hvor galskap er det å få hund?

[Bokormen]

Det er litt galskap. Hilsen valpeeier.

Neida. Men det var et par netter der jeg sto og vasket gulv med kanskje to timers søvn innabords, og lurte på hva i all verden vi hadde begitt oss ut på.

Det er masse, masse kos, det er mye mer liv i huset nå, og det er et samlingspunkt også for den litt utvidede familien. Vi har en del familiemedlemmer som trekker litt på årene, og du verden hvor mye glede denne lille firbente kan gi.

[Polyanna]

Vår finner seg til rette hos hvem som helst, hun elsker ALLE. Men det er jo ikke gitt at alle er sånn. Vi hadde kusinen hennes her (1 år), og selv om hundene fysisk sett er omtrent kliss like, så hadde den et helt annet, og mye mer "nervøst" lynne, og hun var superstresset første døgnet.

[venla]

Jeg er ikke hundemenneske, og hadde blitt skitsur om partner hadde dratt hjem en hund. Så er ikke riktig person å spørre

Men kunne dere ikke lånt en hund i noen helger for å finne ut om det er noe for dere?

[løve70]

Jeg synes ikke det er galskap. Kan ikke se for meg et liv uten hund. Man må bare være forberedt på at det tar en del tid. Men det gir utrolig mye glede

[GinaK]

Vi har hatt hund i 11 år straks. Kjøpte han når eldste skulle begynne å være alene hjemme og fordi svigermor skulle komme seg mer ut. Hun hentet han og gikk tur og hadde han hele dagen og kom med han på kvelden - de dagene det passet. Og det passet veldig ofte.
Nå har det gått 11 år og hun er dement på 2.året og ingen andre enn jeg går tur. Morgen, middag og kveld. Er egentlig ganske mett av hele greia.

[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av venla, her.

Jeg er ikke hundemenneske, og hadde blitt skitsur om partner hadde dratt hjem en hund. Så er ikke riktig person å spørre

Men kunne dere ikke lånt en hund i noen helger for å finne ut om det er noe for dere?

Jeg er her. Jeg kan ikke komme på en eneste grunn til å få hund! Så jeg syns det er toppen av galskap.

[Anne C]

Det eneste som er kjipt for vår del med hunden vår er at han nekter å gå på tur med andre enn meg og mannen. 16 åringen har ikke sjans, dyret bare planter beina i bakken og nekter å gå. 20 åringen får lov til nød.

[Katinka]

Synes ikke det er mye styr med turgåing. Han får en halvtimes tur av meg alt mellom klokka 12 og 14, et par ganger i uka tar mannen han med oppi fjellsida og kaster frisbee, ellers ELSKER han å søke etter godbiter som vi gjemmer rundt omrking i huset og da er han PEISE utkjørt etterpå.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det eneste som er kjipt for vår del med hunden vår er at han nekter å gå på tur med andre enn meg og mannen. 16 åringen har ikke sjans, dyret bare planter beina i bakken og nekter å gå. 20 åringen får lov til nød.

Det har vært dager nå i vinter hvor han ikke har villet gå på tur med meg heller, fordi det er glatt ute.

[liefje]

Galskap er det ikke, men jeg ville virkelig vært HELT sikker før jeg gikk til det skrittet, særlig hvis det er valp det er snakk om. Jeg synes det var MYE arbeid å oppdra en valp, faktisk synes jeg valpetiden var mer anstrengende enn å ha baby, sikkert til dels fordi jeg var bedre forberedt på at baby skulle være mye jobb, men det var virkelig mye mer slitsomt enn jeg hadde trodd - uansett hvor søt den var. Det tok 5 måneder før vår bichon havanais ble stueren. Vi hadde ikke hage å slippe den ut i og det var vinter. Say no more.

I tillegg kom trening for å oppdra den. Det er heller ikke gjort i en fei. Jada, man går på valpekurs etc., men selve treningen er det dere som må gjøre. Jeg gikk på tur med en venninne og hennes spaniel på ca. 1,5 år for et par måneder siden. Hun hadde hatt hund før, og hadde tatt lett på oppdragelsen av den nye hunden. Viktige ting som å kunne gå ordentlig i bånd, komme på innkalling etc. var over hodet ikke på plass. Hun hadde "glemt" hvor mye arbeid det var...

Også viktig å huske på at en hund må luftes flere ganger om dagen, ikke bare den hyggelige turen på en søndag i skogen, men ca 4 ganger om dagen. Kanskje bare korte tisseturer, men når det er tidlig morgen, sen kveld, kaldt, regn eller whatever, er det ikke koselig. Veldig viktig med gode avtaler for å dele på sånne ting. Pelsstell, tannstell, kloklipping etc. er heller ikke alltid lett, og blir det ikke gjort, er det enda verre.

Så har vi hjemme-alene trening som også er en ting som folk sliter med (inkludert oss). Særlig folk som har fått hund i pandemien eller hvis man har vært hjemme mye av andre grunner, sliter med dette fordi hunden da er vant til at det alltid er noe der, noe den liker. Og selv når hunden er blitt vant til å være alene, kan den ikke være alene i timesvis også på kvelden hvis den har vært alene en hel dag. Da må man hjem, ikke på trening eller ut og spise med venner eller kollegaer. Ikke bare hjem for å lufte den kjapt, men for å være sammen med den.

Så har man røyting, skitne labber, hunder som tygger på møbler eller sko, hunder som lukter, hunder som bjeffer i tide og utide etc. For ikke å snakke om hunder som blir syke og krever ekstra stell av den grunn. Det er både dyrt, trist og tidkrevende.

Pass i ferier fortjener et eget avsnitt. Det er absolutt ikke alle som egner seg som hundepassere og langt fra alle hunder som egner seg på kennel (eller lett å finne en god kennel). Vi hadde ordnet pass til vår hund, men så flyttet vi og måtte begynne helt på nytt. Ikke lett, men heldigvis ordnet det seg.

Men herregud; Dette var mye negativt. Jeg ELSKER hunden vår og er utrolig takknemlig for at vi tok beslutningen om å få den. På en måte takknemlig for at jeg ikke visste alt jeg har skrevet over her for da hadde jeg nok valgt annerledes. Men tenk dere godt om, det er i alle fall ekstremt viktig.

[Blondie]

Her er det ungdommene som nekter å gå med hunden, han er en Ferdinand-type som somler seg avgårde. Så tålmodige er ikke ungene. Det er ikke jeg heller, men han har mer respekt for matriarken.

[Polyanna]

Pelsterapi!

Å legge ansiktet sitt ned i en varm hundepels. Å se på en hund som strekker seg i sola. En hund i armkroken i sofaen. Noen å snakke med mens man pusler rundt seg selv. Lokkemiddel for å få større barn med ut på tur. Noen som alltid er blide på en tenåring det ikke alltid er like lett å være blid på. Å se mannen som ikke ville ha hund, forelske seg i den.


Syns denne tråden trengte mer sånt.

[tinkadott]

Enig. Kjøpte hund med en mann som var lite villig, frasa seg alt ansvar og nektet å være glad i den. Hunden er straks 3 år, de har blitt bestevenner.

[Anne C]

Mannen som egentlig ikke ville ha hund ELSKER hunden vår. Han var arbeidsledig i nesten to år med hunden, så de har fått et helt spesielt bånd. Jeg merker også at hunden er spesielt glad i eldste, de fikk nok også et helt spesielt bånd de tre årene han kom hjem nesten hver eneste fritime og midttime mens han gikk på vgs.

[Pelen]

Det var to ting som var slitsomt med å ha små barn og hund, resten var bare kos.

- Min mann reiste en del, lufting på kvelden med sovende barn inne og reisende mann var ikke noen bra kombo.
- Vår daværende hund holdt seg ikke så lenge (som nåværende hund) så litt stress å skynde seg hjem etter henting i barnehage. Lufting når vi kom hjem ble bare rask tissing om den andre voksne ikke var hjemme.

Vi hadde da en Bichon Havanais.

[Floksa]

Jeg har stort sett skaffet alle familiens kjæledyr uten uttrykt samtykke. Med unntak av akvariefiskene er vel mannen villig til å gå i krigen for alle sammen. (Vi har to hunder, en katt, to hester og en flokk høner, har hatt kaniner og ender også)
Mulig det er fordi han vet at det er prisen jeg koster men jeg er helt sikker på at han er oppriktig glad i dem.
Jeg er selv oppvokst med dyr og det var helt utenkelig at mine barn skulle vokse opp uten hund. Og jeg ser jo hvordan barna profiterer på det. De pelsdottene har fått uendelig mange hemmeligheter og tatt imot mang en kos. Å bli møtt av en som alltid er glad, og alltid glad i deg, hver eneste dag, morgen, middag, kveld. Det gjør noe med deg.
Og barnas første møte med sorg var da vi måtte avlive familiens svært gamle hund. De fikk følge han fra frisk, til ganmel, til syk og til det var på tide å sette strek. Det tror jeg er utrolig viktig lærdom for barn.
Men jeg er muligens ørlite inhabil….

[gnuri]

Det verste med å ha hund er hvor stor sorgen blir den dagen den ikke er der lenger.
*Har nettopp måtte avlive hunden vår*

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av gnuri, her.

Det verste med å ha hund er hvor stor sorgen blir den dagen den ikke er der lenger.
*Har nettopp måtte avlive hunden vår*

Ja det så jeg Klarer ikke å se for meg den dagen vår ikke er der lenger.

[Erica]

Det har blitt veldig tydelig for oss også etter som vår hund ikke har så god helse. Klarer nesten ikke tenke på at vi kanskje må ta beslutningen om at han ikke skal leve lenger på et eller annet tidspunkt.

Etter den erfaringen vi har med hund med mye sykdommer så anbefaler jeg veldig å gjøre grundige undersøkelser på helsen til den rasen dere eventuelt velger, samtidig også gå nøye i sømmene oppdretterne dere vurderer. Vi bruker veldig mye penger, og hunden har i perioder et dårligere liv enn det han kunne hatt, så hundens helse har MYE å si for hvordan hundeholdet blir.

[nokon]

Eg er i tenkeboksen sjølv, og har eigentleg tenkt på tråden «Kva koster det å ha hund?» Her er økonomi eit vesentleg aspekt, samtidig har ungen veldig lyst på hund og eg kunne godt tenkt meg det selskapet dei vekene eg er aleine.