Amerikansk politikk

[Zulu]

Frykten for sosialisme handler vel også om at USA er et ekstremt individorientert samfunn. Et samfunn som vårt ville betydd betydelig innskrenkning av personlig frihet sammenlignet med hvordan den jevne amerikaner har det, at mange av beslutningene som påvirker borgerne ville blitt tatt på et høyere nivå i samfunnet.

En sterk stat er jo skrekken for mange amerikanere, noe som også har sammenheng med laber tillit til statsforvaltningen og politisk ledelse. Ivaretakelse av de som faller utenfor er gjerne basert på frivillighet og organisert av religiøse fellesskap. En slags ideell fordelingsmodell som ikke akkurat funker schempebra. Misforstå meg rett, frivillig innsats betyr enormt for trengende i USA, men er langt fra tilstrekkelig.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Men wellfare har også litt tvetydig klang for amerikanere. Det er ikke en bra ting å være på wellfare - det er omtrent som å være på sosialen.

Ja, har inntrykk av at de har en sterk kultur for og æresfølelse knyttet til det å skulle forsørge familien sin selv. Hvis ikke du greier det er du ikke ordentlig mann. Penger man har tjent gjennom hardt arbeid skal man beholde selv, de har man fortjent, og det skal sikre handlefrihet, og barnas framtid. Penger man har arvet har trolig ens far/forfedre jobbet hardt for, slik at framtiidige generasjoner skal være sikret. At staten skal legge beslag på dette, for å bruke det på velferdsordninger som deles jevnt ut blant folk, til og med slasker som kanskje aldri har gjort et dagsverk, sees nok på som både urimelig og urettferdig.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Frykten for sosialisme handler vel også om at USA er et ekstremt individorientert samfunn. Et samfunn som vårt ville betydd betydelig innskrenkning av personlig frihet sammenlignet med hvordan den jevne amerikaner har det, at mange av beslutningene som påvirker borgerne ville blitt tatt på et høyere nivå i samfunnet.

En sterk stat er jo skrekken for mange amerikanere, noe som også har sammenheng med laber tillit til statsforvaltningen og politisk ledelse. Ivaretakelse av de som faller utenfor er gjerne basert på frivillighet og organisert av religiøse fellesskap. En slags ideell fordelingsmodell som ikke akkurat funker schempebra. Misforstå meg rett, frivillig innsats betyr enormt for trengende i USA, men er langt fra tilstrekkelig.

En annen av mine amerikanske venninner, har tilhørighet til en stor katolsk menighet i en stor by i Ohio. Der stor kirken for meals-on-wheels og ganske mye hjemmesykepleie til gamle, de står for day care for småbarn og har skole helt opp igjennom videregående. De har mye bistand til fattige familier og driver mange ulike sosiale aktiviteter - musikk, idrett, spillklubber, eldresenter, familiemiddager etc. Kirken står for det meste av det kommunen her gjør av sosiale tjenester, faktisk.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

En annen av mine amerikanske venninner, har tilhørighet til en stor katolsk menighet i en stor by i Ohio. Der stor kirken for meals-on-wheels og ganske mye hjemmesykepleie til gamle, de står for day care for småbarn og har skole helt opp igjennom videregående. De har mye bistand til fattige familier og driver mange ulike sosiale aktiviteter - musikk, idrett, spillklubber, eldresenter, familiemiddager etc. Kirken står for det meste av det kommunen her gjør av sosiale tjenester, faktisk.

Ja, ikke sant, og det er temmelig velfungerende mye av det.

[Tallulah]

Mange av dem som utvandrer til USA var religiøse flyktninger som hadde blitt forfulgt for sin tro. Når de kom til USA var det derfor lett for dem å søke sammen i religiøse fellesskap, og dermed fikk kirken den plassen som staten har i Norge. Det var kirken din som tok seg av deg. I Norge har religion aldri stått så sterkt hos majoriteten, og vi har dermed sett nytte av en sterkere stat og offentlige tilbud.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ja, ikke sant, og det er temmelig velfungerende mye av det.

Det krever jo givervilje av alle involverte, da. Både i tid og penger. Men de opplever jo at det er deres eget lille community.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Det krever jo givervilje av alle involverte, da. Både i tid og penger. Men de opplever jo at det er deres eget lille community.

Ja, men jeg tror mange av dem betrakter det som et personlig valg å bidra, i stedet for at det «tvangsfordeles» over skatteseddelen, so to speak.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Mange av dem som utvandrer til USA var religiøse flyktninger som hadde blitt forfulgt for sin tro. Når de kom til USA var det derfor lett for dem å søke sammen i religiøse fellesskap, og dermed fikk kirken den plassen som staten har i Norge. Det var kirken din som tok seg av deg. I Norge har religion aldri stått så sterkt hos majoriteten, og vi har dermed sett nytte av en sterkere stat og offentlige tilbud.

Ja, og fra vårt sekulære ståsted er jo den sammenblandingen av religion og velferdstjenester problematisk, selvsagt, men det er viktig å huske på den aktøren når man sammenligner offentlig tjenestetilbud mellom Norge og USA.

En annen forskjell er jo at slike frivillig baserte tilbud ikke er gjenstand for reguleringer, tilsyn og kontroll på samme måte som de offentlige tilbudene. Men slike begreper, som vi oppfatter som betryggende, smaker av strukturell tvang, ineffektivitet og dysfunksjon i amerikanske ører.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

... smaker av strukturell tvang, ineffektivitet og dysfunksjon i amerikanske ører.

I den grad man smaker med ørene sine, selvsagt.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ja, men jeg tror mange av dem betrakter det som et personlig valg å bidra, i stedet for at det «tvangsfordeles» over skatteseddelen, so to speak.

Ja, helt sikkert. Mange amerikanere er svært opptatt av hva akkurat deres tax-dollars går til. I mye større grad enn jeg opplever her - selv om det er blitt mer utbredt også i Norge de siste årene - særlig at folk er opptatt av hva skattepengene deres IKKE skal gå til.

I min lille krets av amerikanske venner og slektninger, har jeg alle varianter fra de ultrakonservative som elsker Jesus, Trump og skytevåpen og hater skatt og government, som tror pandemien er en konspirasjonsteori, til min venninne i Ohio, som er sånn ca i midten (hun i den katolske kirken), til mine liberale østkyst- venninner - som har jobbet i kampanjene til Bernie og Biden og elsker den nordiske velferdsmodellen.

[Gaia]

Det er jo ingen tvil om at det amerikanske samfunnet er dypt splittet, og at det helt mangler gode, heldekkende sikkerhetsnett for de som har det verst.

Jeg har tenkt, etter å ha sett en del videoer fra opptøyene på onsdag, at flere av de mer, eh, fargerike personlighetene må være folk som selvmedisinerer med narkotiske stoffer fordi det er for dyrt for dem med de medisinene de faktisk trenger. Både sjamanen og Baked Alaska er jo så langt ute i kokoland at det må jo være en eller annen diagnose ute og går der. Ikke at det unnskylder opptøyene, men det kan kanskje forklare noe av galskapen.

[Nenne]

Men det verste er jo at mange amerikanere betaler like mye skatt som oss, sånn gjennomsnittlig, de får bare veldig lite igjen for alle pengene.

Dessuten har jeg opplevd på nært hold (samtaler) at redselen for å måtte betale for noen uverdige er større enn roen over å ha god hjelp selv. Mange er så bekymret for at noen skal snylte på velferdssystemer at de heller vil fjerne dem helt enn å risikere at de betaler for noen som ikke er verdt det. At de da heller ikke har nettverk den dagen de selv kunne trenge det ser ut til å ikke gjøre inntrykk. Også SÅ kort veg det er fra å ha en god inntekt til arbeidsledighet der borte!

[Polyanna]

Det er ikke bare Sovjet de forbinder med sosialisme. Med unntak av nordeuropa, så har "sosialisme" ofte vært et første skritt på veien til et kommunistisk diktatur. Sør-amerikanske lander veksler jo mellom totalitære regimer enten til høyre eller venstre. Mange kan lite om den sosialdemokratiske modellen.

Helsesystemet deres er jo helt føkka, men Obamacare er ikke noen god løsning heller. Det er i beste fall et skittent plaster på et stort, blødende sår. Jeg tror at de fleste (til og med Trump!) ønsker seg en mer velfungerende modell, men den er nesten umulig å skrote det de har og begynne på nytt. Det er vanskelig nok å tegne opp en modell å bli enige om men enda verre å tegne en vei dit.

Ellers så er USA tuftet på selve ideen om å være fri og selvstendig, og å i liten grad bli bestemt over av en stat. Det gjelder individer, men også enkeltstater vs det føderale USA. Borgerkrigen ble ikke så mye utløst av slaveri, som av at sørstatene nektet å bli bestemt over. Det å innordne seg et kollektiv ligger veldig langt fra veldig rotfestede amerikanske verdier.

Og så syns jeg ikke det er rart om folk er skeptiske til venstresiden i det demokratiske partiet. De er ganske udemokratiske (bare det maset om "pack the court!"), og driver for mye cancel-kultur, for å nevne noe. Jeg hørte en helt horribel episode av "The Argument", der to demokrater debatterte etter utnevnelsen av den siste høyesterettsdommeren. Den mest radikale av dem, mente at man burde "pack the court" rett etter at Biden ble valgt, den andre mente at man kunne vente litt, og se om de begynte å ta avgjørelser de var veldig uenige i, men da måtte det selvsagt gjøres.


Og jeg forstår at mange syns media er for åpenbart politiske (i begge retninger, men lell). Jeg avsluttet abonnementet mitt på NY Times etter "kuppet" der i høst, og syns det har gått helt overbord i måten de omtaler absolutt alt på. At det ikke skulle gå an å en gang omtale de voldelige elementene av BLM-protestene, uten å snakke med VELDIG STORE bokstaver om "the almost entirely peaceful protests". Alltid de adjektivene. Syns jeg ser dem omtale en Trump-rally som hadde elementer av vold i seg med "mostly peaceful rally".

Ellers så glemmer vi lett at selv de mest innvandringskritiske i USA, antagelig er mer liberale enn det ytterste venstre i Norge. Det finnes ingen politiske partier i Norge som hadde kunnet leve med så hullete grenser som det USA har, med en enorm "halvoffisiell" klasse av innvandrere som lever halvsvart i halvskygge hele livet, med alle de effektene det selvsagt har for samfunnskontrakten.

Og så klarer vi ikke å ta innover oss hvor dypt rasismen stikker i USA. Vi har rasisme i Norge, og mange av oss har flere fordommer enn vi er klar over, men det er oftere knyttet til fremmedfrykt enn til den sterke følelsen av at "en rase er mindreverdig" som dominerer mange steder i USA. Når hele samfunnet egentlig er tuftet på at man i flere hundre år bygde opp landet økonomisk ved å kjøpe folk, mishandle dem, eie dem, og bruke dem som man bruker husdyr, omtrent, så gjør det noe med menneskene, og det går ikke bort på et par generasjoner. For å forsvare så umenneskelige handlinger, så må man bortforklare det med å overbevise seg selv om at "de andre" egentlig ikke er mennesker. Visste dere at man ikke kalte svarte menneskers hår for "hår", men "ull"? Og det henger igjen til i dag, i den forstand at svarte kvinner forventes å bruke enorme ressurser på å tøyle håret sitt fra "ull" til "hår".

[Éowyn]

Først må USA ta et ordentlig oppgjør med sin rasistiske historie, tilbake til Columbus. Uten dette kan de aldri komme seg ordentlig videre.

[Pamina]

Deilig med ny tråd med ny tittel. Det blir spennende å se hvor dette landet ender opp. Nå er i alle fall de nyvalgte åpne for at det er et stort problem at rasismen er så synlig i alle deler av samfunnet, de har flertall i begge hus, og dermed kan vi jo håpe på at det blir endringer som er gode for samfunnet.

Der blir spennende å se hvordan de får ryddet opp i 6.januar-marsjen og om de får straffet de som skal straffes og ikke minst får klarhet i hvordan dette kunne skje med et politi som ble tatt så totalt på senga.

[Gaia]

Amen, Polyanna. Det er virkelig ikke slik at demokratene er helgener, mens republikanerne er djevler hele gjengen. Cancel culture er virkelig helt hårreisende, og jeg har hatt ganske mange runder med den AOC-elskende lille "unge demokrater"-spiren her i huset om hvorfor det er viktig at alle stemmer blir hørt, ikke bare de man liker. Jeg blir så oppgitt over alle de som vil stilne folk fordi de sier noe de ikke liker. Ytringsfrihet handler om å beskytte også de ytringene man ikke liker, og til og med de man syns er vonde å høre på.

Mitt budskap, til barna mine, er at også de som har samme holdninger som deg kan være drittsekker fordi de ikke er villig til å tillate andre å ytre seg på tvers av det de mener. Og det syns jeg det er alt for mye av i USA, og spesielt på venstresiden.

Jeg liker AOC, altså. Jeg tror hun er en viktig og nødvendig stemme i amerikansk politikk. Men det betyr ikke at man skal ta alt hun sier for god fisk.

[Tjorven]

Drt var veldig godt å høre Biden være klar på at det var så stor forskjell på behandling av demonstranter, og like klar på at forskjellen var klart rasebetinget. Det må da være et godt tegn?

[Polyanna]

Det er så OVERtydelig å se at politifolkene rett og slett er reddere for, og opplever som mer truende, svarte mennesker, enn hvite. Veldig ekkelt.

[Pøblis]

Det vi også må huske, er jo at Trump har lagt en helt ny politik eller hva man skal kalle det, for republikanerne også. De har jo hatt helt normale folk i sine rekker, de også. Trumpismen er jo ikke det samme som republikanerne har stått for bestandig, selv om mange republikanere, både politikere og en haug med vanlige folk, har hevet seg på bølgen.

Jeg synes det er vanskelig å se hva som kom først av høna og egget i den stadig økende polariseringen vi har sett de siste fire årene - rasisme, cancel-kultur, forakt for de som klarer seg dårlig i samfunnet og beundringen for de som oppfyller den amerikanske drømmen, er jo manifestasjoner av (polariserte) deler av den samme, svært sammensatte kulturen.

Jeg har reist endel i sørstatene og vært fascinert og skremt av det jeg har sett der. De fattige sørstatene er noe helt annet enn det rike California og miljøet rundt universietsbyene i New England og New York state.
Jeg synes serien til Thomas Seltzer er veldig bra fordi den viser fattig-Amerika som vi nordmenn ofte ikke ser hverken i alt det vi får med oss av amerikansk kultur eller som turister.

USA er vanskelig å forstå - og for amerikanere som bor og lever i ulike deler av landet og med ulike sosioøkonomisk bakgrunn. Jeg tror Trump har gjort STOR skade på disse fire rene og jeg tror det blir supervanskelig å reparere kløftene som har blitt veldig dype, og som retorikken rundt valget og påstandene om juks og steal har gjort mye, mye verre.

[Tjorven]

Jeg likte også serien til Thomas Seltzer veldig godt. Jeg fikk et veldig godt innblikk i livene til fattige amerikanere, og skjønte litt mer om hvorfor de tenker som de gjør. Han stilte kritiske spørsmål, men var ikke fordømmende.

For når det kommer til amerikansk politikk så MÅ man jo snakke om media. Hvordan det som kommuniseres blir så utrolig vinklet i forhold til hvem som formidler. Samme nyhet fra CNN og FoxNews er to helt forskjellige ting. Og det er soleklart at dette påvirker folks oppfatning av situasjonen.