Babyer i barnehagen?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Det er ganske naivt spørsmål dette her skremmern? Har du virkelig aldri kjent at det er slitsomt å være småbarnsmor?? Jeg syns det var deilig når jeg skulle begynne i jobb igjen og kunne få fri fra barna noen timer. Gjøre voksenting og få fokus over på andre områder i livet. Det betyr IKKE at jeg ikke er glad i ungene mine og er en dårlig mor. Jeg savner dem også, og tenker på dem når jeg er på jobb. Og minuttene før jeg skal hente dem i bhg er uendelig lange...

Det er ikke noe vits det du gjør nå. Selvfølgelig blir man sliten, men det har ingenting med saken å gjøre. Jeg er på linje med Hattifnatten her, og mener at babyen sannsynligvis vil få det bedre i barnehagen hvis det er mer ønsket der, men det forandre ikke min grunnoppfatning hvor jeg stiller spørsmålstegn ved at mor eller far blir sur og grinete av å ha permisjon ett år.

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

jeg stiller spørsmålstegn ved at mor eller far blir sur og grinete av å ha permisjon ett år.

Ja, går det an det da? Å bli sur og grinete av å være hjemme med barn i et år? Så trist...

[amor]

Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at dette ikke lenger er noe dilemma for mitt vedkommende. Sånn sett er det godt å ha alle barna over i skolen.

Jeg kunne aldri ha levert en baby i barnehagen. Vel. Dette er sagt utifra hva hjertet forteller. Man kan aldri se bort i fra situasjoner hvor det er det er en god løsning totalt sett og hvor muligens barnet har best av det. Hadde jeg kommet opp i en slik situasjon så håper jeg at jeg var i stand til å ta den beslutningen. Nettopp for å sette den totale situasjonen i rett lys.

Jeg har ikke levert en baby i barnehagen. Ingen av mine fem. De begynte i barnehage da de var 3 år. Alle sammen. Det første året på korttid. De to siste før skolestart hadde de fulle plasser.

Mulig jeg er gammeldags og leste psykologi for litt for mange år siden (1990-1992), men noe forteller meg at tilknytning fremdeles er svært viktig. Spebarnsalderen er skjør. En stor porsjon utvikling skjer nettopp i disse årene. Er grunnlaget godt, tror jeg at barnet er best mulig rustet.

Hva som utgjør det beste grunnlaget kan jeg være villig til å diskutere og jeg ser at det kan være det beste at barnet begynner i barnehagen før man egentlig har lyst til nettopp det. Skyt meg ikke. Jeg vet veldig godt at de færreste kan velge å ha barna hjemme på fulltid til de er tre år og at barnehage kan være fint selv for de yngste, tror jeg også. Bare muligens ikke babyen. Ihvertfall ikke om babyen må kjempe om oppmerksomhet og bli overstimulert pga et høyt aktivitetsnivå mange timer om dagen i tillegg til å kjenne på separasjonsangst.

Vanskelig dette og valgene er ofte ikke så mange.

Jeg har sendt to ni måneder gamle unger i barnehage, og de har hatt det strålende fra første dag. Storesøster krabbet rett bort til de andre ungene første dag, og enset oss ikke mer. TurboTrollet var ikke så mobil som Storesøster var, men han fikk tilvenningen sin etter påske, og var da den eneste bittelille på avdelingen. Begge ungene har gått sine første skritt i barnehagen, og gjett om de ansatte som opplevde det husker det.

Får jeg plass til Bitteliten etter påske, så sender jeg ham også i barnehagen i den alderen. Det har nemlig ikke vært spor av separasjonsangst hos noen av mine unger, mens jeg har sett unger på rundt året som har hatt mye større problemer med å venne seg til barnehagen.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Babe, her.

Ja, går det an det da? Å bli sur og grinete av å være hjemme med barn i et år? Så trist...

Jeg har aldri prøvd, og kommer neppe til å gjøre det heller, men jeg tror jeg hadde savnet arbeidslivet hvis jeg skulle være hjemme et helt år. Ikke fordi det er så trist å være hjemme med barn, men fordi jeg liker å jobbe og treffe andre voksne.

[Skremmern]

For mitt vedkommende handler det ikke om vanlig savn eller følelsen av å synes det er slitsomt innimellom. Jeg tenker også at den som ikke blir sur og grinete av å bruke ett år på babyen hjemme kanskje burde være den som er hjemme? Det må være trist for babyen å tilbringe hele dagen sammen med noen som mye heller vil være et annet sted.

[Marge]

Jeg trives heller ikke med å gå hjemme et helt år, men kunne heller ikke tenkt meg å sende en liten baby i barnehagen. Så neste gang vi skal ha permisjon kommer vi til å dele den 50/50, og ved hjelp av gradert uttak (jeg kan jobbe seintvakter) så kan vi strekke permisjonstiden over to år. Det tror jeg blir en mye bedre ordning for oss. Forrige permisjon måtte jeg ta alt, da jeg var student og min samboer ikke fikk fedrekvote engang. Veldig synd da han også ville være hjemme med ungen, og jeg gjerne skulle begynt igjen på skolen etter 6 mnd.
Likestilling my ass...

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er ikke noe vits det du gjør nå

Å diskutere mener du?

Skjønner ikke hva det jeg "gjør" er anderledes enn alle andre her i tråden??

Uansett, jeg ser poenget ditt. Det uansett så komplekse saker at det neppe går an å si det så overfladisk som at "noen blir grinete av å gå hjemme et år". Det er jo ofte helt andre ting som ligger bak.

[Millis]

Jeg synes det kommer veldig an på barnehagen. Der datteren vår går nå er en liten barnehage med kun 18 barn, fra 1-6 år. De har 2 ettåringer nå hvor begge de er småsøsken av andre som går der. Det synes jeg er helt greit. Når de små barna havner på store avdelinger hvor tilknytningen til de voksne blir mye mer sporadisk synes jeg det er tidlig å begynne når de egentlig er babyer. Men så klart, noen har ikke noe valg, andre synes det er helt ok.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For mitt vedkommende handler det ikke om vanlig savn eller følelsen av å synes det er slitsomt innimellom. Jeg tenker også at den som ikke blir sur og grinete av å bruke ett år på babyen hjemme kanskje burde være den som er hjemme? Det må være trist for babyen å tilbringe hele dagen sammen med noen som mye heller vil være et annet sted.

Men det er da ingen grunn til at bare den ene forelderen skal ta byrden/godet (stryk det som ikke passer) av permisjonen alene? Vi deler. Begge får være sammen med ungen, begge slipper et helt år utenfor arbeidslivet, ungen slipper grinete foreldre. Perfekt løsning.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Å diskutere mener du?

.

Ja, hadde det bare vært det du gjorde. Du siterte meg å skrev noe som ikke hadde noe sammenheng med det jeg skrev.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Men det er da ingen grunn til at bare den ene forelderen skal ta byrden/godet (stryk det som ikke passer) av permisjonen alene? Vi deler. Begge får være sammen med ungen, begge slipper et helt år utenfor arbeidslivet, ungen slipper grinete foreldre. Perfekt løsning.

Det er jo det jeg sier. Fordelingen må nesten foreldrene ta seg av selv, og forhåpentligvis vil en av de være hjemme slik at babyen slipper barnehage så tidlig.

[Anne C]

Eldstemann startet så vidt i bhg når han var nesten 11 mndr. Da hadde han 50 % plass og var der korte dager. Han startet fullt når han var 14 mndr. Minsten like gammel når han startet i bhg, men da ca 80 % i et par mndr, deretter fullt. Han gikk i en liten familiebarnehage det første halve året og det fungerte veldig bra.

Jeg synes igrunn de var litt små når de startet, men sånn ble det bare. De er sosiale fyrer og har likt seg godt. Jeg er glad for at eldstemann fikk en litt roligere start enn minsten, han er en litt mer følsom og forsiktig fyr enn lillebror.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Du velger for dine barn, jeg velger for mine. Så er alle fornøyde.

Ungen også, eller teller det ikke når de ikke kan snakke?

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Ungen også, eller teller det ikke når de ikke kan snakke?

Ungene mine har det veldig fint, takk som spør. Akkurat nå er de litt trøtte og sutrete, men i morgen tidlig er de nok smilende og blide igjen.

[Blomst]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jo, jo, men det er jo ikke alle som har muligheten til å være hjemme et helt år, sånn er det jo bare.

Nei akurat, det var derfor jeg uthevet jeg.

[Skjevo]

Jeg har hatt noen få babyer i min barnehagetid. Enkelte så små at de ikke kan sitte eller forflytte seg på noen måte. De har trengt og fått rikelig voksenkontakt, men det har vært på bekostning av de som er litt eldre, de på vel halvannet år. De litt eldre barna får litt mindre stimuli enn jeg synes er ønskelig, men det er utfordrende med 4 voksne på 14 småbarn, ihvertfall når enkelte er så små.

[lillamamma]

Opprinnelig lagt inn av *HH*, her.

Hvorfor ikke du skal få bestemme at du vil sende ditt 7 mnd. gamle barn i barnehagen? Fordi man ikke enda vet noe særlig om hva dette har å si for barna i fremtiden.

Men da vi var små var det jo vanlig med barnehage fra 3 mnd hvis mor var i jobb. Og det var så klart mange hjemmeværende mødre, men allikevel en såpass stor gruppe babyer i bhg at man ville vel sett nå (20-30 år senere)om dette var skadelig for dem?


Men med det sagt så er jeg veldig glad for at jeg kan være hjemme med minsten i 18 mnd. Førstemann måtte i bhg ved 11 mnd alder pga økonomi.

[MegaMie]

Slik som situasjonen er i oslo med mangel på førskolelærere og egnet personell er det mange underbemannede barnehager. Kommunen presser fra alle kanter for å få inn flere barn, har du stort nok areal hjelper det ikke at området ikke er tilrettelagt. Man kan i tillegg søke dispensasjon fra regler om areal og bamanning som ofte blir innvilget for å få inn flere barn.

Min barnehage måtte ta inn 9 nye barn slik at vi har 14 barn på hver av de to småbarnsavdelingene. Dette fordi vi har et fellesrom midt på som regnes inn i det totale bruksarealet. Som pedagog må jeg si at jeg sliter med å stå inne for at dette er en god løsning. Alle barna hos meg får masse kos og omsorg, men de aller minste kunne gjerne fått enda mer. Men 4 fang på 14 barn er ikke alltid nok.

Eh, hva var det jeg skulle frem til..? Jo at mange norske barnehager ikke er tilrettelagt for ta inn 7 mnd gamle barn selv om de gjør det.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av lillamamma, her.

Men da vi var små var det jo vanlig med barnehage fra 3 mnd hvis mor var i jobb. Og det var så klart mange hjemmeværende mødre, men allikevel en såpass stor gruppe babyer i bhg at man ville vel sett nå (20-30 år senere)om dette var skadelig for dem?

Som nevnt tidligere i tråden kan ikke barnehagene den gang og dagens barnehager sammenlignes.
Mine barn har begynt i barnehage rundt treårsdagen.