Forskjellen på instagram og snapchat

[Karamell]

Jeg ville tillatt begge deler til en 13-åring. Jeg har jo tillat det til min 12-åring for et par år siden alt. Virker ikke som han bruker snap da. 9-åringen har Instagram.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Sola, her.

Ja det er helt forferdelig. Fokus på nettvett og forsiktighet er viktig men det er andre ting som lusker der ute og som kan gjøre skade. Men vi skal prøve nå og se om hun blir mer inkludert. Det kan jo være hun ikke får respons i det hele tatt, hva vil hun føle da?

Dette tror jeg kanskje er viktig å snakke med henne om på forhånd. Hvis hun selv tenker at hun er eksludert fordi hun ikke har Instagram og Snapchat, så har hun kanskje litt høye forventninger til endring når hun får det? Det er kanskje viktig å snakke om at flere sosiale arenaer (digitale eller ikke) ikke nødvendigvis er lettere å være på enn få... Det tenker jeg for meg som voksen også. Det er lett å tenke at man hadde vært mindre ensom hvis man hadde vært mer med på ditt og datt, men så opplever man gjerne å bare å være alene i enda flere settinger. Man bør gjøre slike ting fordi man selv synes det er gøy, ikke for at andre skal synes man er gøy.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Sola, her.

Ja det er helt forferdelig. Fokus på nettvett og forsiktighet er viktig men det er andre ting som lusker der ute og som kan gjøre skade. Men vi skal prøve nå og se om hun blir mer inkludert. Det kan jo være hun ikke får respons i det hele tatt, hva vil hun føle da?

Ja, det er dette subtile som er så vondt. Og så vanskelig å gjøre noe med.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Dette tror jeg kanskje er viktig å snakke med henne om på forhånd. Hvis hun selv tenker at hun er eksludert fordi hun ikke har Instagram og Snapchat, så har hun kanskje litt høye forventninger til endring når hun får det? Det er kanskje viktig å snakke om at flere sosiale arenaer (digitale eller ikke) ikke nødvendigvis er lettere å være på enn få... Det tenker jeg for meg som voksen også. Det er lett å tenke at man hadde vært mindre ensom hvis man hadde vært mer med på ditt og datt, men så opplever man gjerne å bare å være alene i enda flere settinger.

Ja, jeg vet at det er noen som angret på at de ga jenta si Instagram-konto (de sa det til meg selv) fordi det ble så tydelig for jenta at hun ikke var noe særlig populær.

[Dronningen]

Jeg er jo en som er veldig kritisk da, men hadde det stått mellom Instagram og Snapchat, så hadde jeg valgt det kommunikative (snapchat). Instagram er jo for å dele bilder, og høste 'likes', noe jeg egentlig ikke ser på som spesielt viktig før de er store nok til både å ha en oppgående og moden omgangskrets, og ikke nødvendigvis legger så mye i f.eks. manglende respons.

Når det er sagt så tror jeg heller ikke sosiale medier er løsningen på alt, hvis barnet av en eller annen grunn er utenfor i utgangspunktet. Da er det andre ting som spiller inn, og jeg hadde nok vært litt bekymret for at det bare ble en ny arena å te seg ufint på. For ekskludering slik du beskriver Sola, løser seg ikke bare med en Instagramkonto. Så klart kan det gjøre noe med selvfølelsen at man føler at man også er deltagende, men jeg hadde nok vært ekstra påpasselig rundt hva som foregikk der.

Jeg har tenkt mye på hva min skepsis bunner i, for jeg ser jo at mange er uenige med meg som vil holde igjen lengst mulig. Men det handler nok om det som kjennetegner barnet i de ulike aldre. Hva betyr noe for dem (respons fra andre f.eks.), hvor trygge er de i seg selv (for mange kommer ikke dette før langt senere), hva foregår i barnegruppa (vi hører og ser mye tull som foregår), og hva man kan forvente av refleksjon. Jeg synes f.eks. ikke det skal være viktig hva andre mener om hvordan du ser ut (profilbilde) eller bildene dine når du er barn/ungdom. Barne mine er fine og flotte unger, som overhode ikke trenger å tro noe annet. På ingen måte. Jeg er dessuten bekymret for hva andres bilder og andres fokus vil sette av griller i hodet på dem. Parallelt med at stadig flere tar mediene i bruk, kommer advarsel om misbruk av bilder, misbruk av kontoer, folk som tar bilder fra andre og deler andre steder, og det å ha kontroll - ta styringen - det krever jo en del. Selv for voksne krever det jo en del.

Men joda, vi skal nok smått om senn komme etter vi også, men med mye kontroll på ting. Jeg må plukke dem opp når noe har skjedd, og jeg vet ikke om noen av de to eldste hadde hatt styrke pr. i dag til å takle om noe skikkelig bedritent skjedde mot dem på nettet. Spesielt ikke nr.2. Og han ferdes i et miljø der det tidlig ble stort fokus på både å hovere og fortelle andre hvilken plass de har her i verden. Og disse stoler jeg overhode ikke på når vi går nettverden mer i møte etter hvert.

Pr. i dag har hun som straks er 12 ikke bedt om noe som helst. Han på 9,5 er nok mer opptatt av det, men forstår samtidig at det både er aldersgrenser, og at vi har en årsak til at vi skal vente med en del. Vi snakker og viser mye om hva som foregår, og jeg er klar på at selv om jeg stoler på dem så stoler jeg ikke nødvendigvis på alle andre, og det er greit å være litt eldre slik at man vet litt mer om verden. Jeg sier rett fram: "Vil du tåle at ingen liker bildene dine? Vil du tåle at noen skriver stygge ting til deg, eller skriver at du er stygg for å være slem? Hva om de skrev stygge ting om familien din? Tror du noen i kullet ditt kunne skrevet stygge ting?" Så lenge svarene på dette er som de er, så er de enige i at vi venter.

[Sola]

Jenta mi har hatt en opptur de to siste månedene, det begynte vel egentlig i høst når hun fikk begynne på riding. Hun er mer delaktig i friminuttene og har flere å være sammen med på skolen. Skal snakke med henne skikkelig når det gjelder dette med utestenging og likes. Det eneste hun har sagt at hun savner er å sende meldinger til venninnene sine, fordi de ikke bruker sms.

[Lisa]

Det går faktisk an å tenke at sosiale medier også kan være inkluderende , og faktisk gjøre situasjonen bedre for noen barn.

Datteren min går i en såkalt "problemklasse", dvs. en klasse med litt for mange elever med store utfordringer. De er også en noe over snittet sammensatt gjeng kan man trykt si, både på godt og vondt.

Men det jeg ser, og som jo har overasket meg litt, er hvor "snille" de er med hverandre på Instagram. Det er nok litt lettere å si fine ting til hverandre der, for det gjør de jo stort sett. Og selv om sosiale medier på mange måter fremhever de store sosiale forskjellene mellom elevene (rent visuelt) så tror jeg ikke barna selv er så bevisste på dette. For meg som voksen, fikk jeg klump i halsen julekvelden da jeg så de forskjellige bildene de la ut. Samme skjedde i sommerferien da jo mange av de var på ferier rundt om i hele verden mens andre var hjemme hele sommeren. De sosiale forskjellene kan bli veldig fremtredende på Instagram men jeg tror ikke dette er noe barna er så veldig bevisst på faktisk. For det som stadig slår meg er jo at de liker bildene til hverandre, og de sier fine ting til hverandre. Det er nesten komisk faktisk hvor påfallende harmoniske og snille de er med hverandre på Insta når vi vet hvordan det er i klasserommet og alt det som skjer der.

Men det er godt mulig vi har vært veldig heldig på akkurat dette. Det var et stygt tilfelle på Viber i fjor men rektor gikk bokstavelig talt amok og det ble slått utrolig hardt ned på. Jeg vet guttene på de eldre trinnene var på et heldagsundervisningsopplegg om sosiale medier for en tid tilbake, så det er i alle fall godt fokus på dette.

Jeg tror det er lurt å huske på, når vi er skeptiske til tilgang til sosiale medier - barn i dag er veldig selektive og aktive bruker på kun noen medier. Akkurat nå er det snap og Instagram som gjelder. Facebook blir jo ikke lenger spurt om engang, det er kun for "gamliser" ble jeg fortalt av jente på 12 år da jeg spurte. Så da hjelper det ikke å si til barna at de kan bruke tekst eller e-post, for denne generasjonen er en helt annen type brukere en det vi er. De er veldig låst og lojale til sine kanaler, og holder seg stort sett innenfor de.

Hvis det er en ting jeg ikke liker med Snap så er det jo det overordnet med at bilde eller melding skal forsvinne og det ikke skal være sporbart. I det synes jeg det ligger en litt ubehagelig fristelse for å si noe upassende kanskje for såpass små barn, tross alt, som ikke helt har ferdig utviklet impulskontroll.

[Tjorven]

Dessverre er det jo ikke alltid sånn, Lisa. På vår skole (barneskole) var det rett før jul en større sak hvor skolens ledelse faktisk så seg nødt til å involvere politiet, for så ille var det faktisk. Skolen tok det svært alvorlig, og 4. trinn og oppover har hatt møter med politiet om hvordan man oppfører seg på nett. Så vi kan jo håpe at det blir med den ene alvorlige hendelsen.

Politiets oppfordring til oss var at vi var på de samme sosiale mediene som våre egne barn, både for å følge med, men også å forstå bruken.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men det jeg ser, og som jo har overasket meg litt, er hvor "snille" de er med hverandre på Instagram. Det er nok litt lettere å si fine ting til hverandre der, for det gjør de jo stort sett.

Jeg tror også at vi blir så obs på de negative sidene at vi glemmer at det er mye positivt.

Samtidig: Jeg snakket med en mor i julen som hadde samme opplevelse som deg inntil hun oppdaget at hennes greie, omtenksomme datter og hennes like greie venninner hadde hemmelige Instaprofiler der tonen var en helt annen enn de profilene foreldrene hadde tilgang til. Jeg sier ikke at det er slik hos dere altså, men jeg tror det er lett for oss foreldre å overse ting. Jeg oppdaget at en av mine, som jeg aldri har tatt i løgn og som får flotte tilbakemeldinger på skolen, hadde gjort noe som på ingen måte var bra - og løy om det.

[Tangerine]

Liker og liker. Mange får fem ganger så mange likes og følgene enn andre. I samme klasser og miljø.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg tror også at vi blir så obs på de negative sidene at vi glemmer at det er mye positivt.

Samtidig: Jeg snakket med en mor i julen som hadde samme opplevelse som deg inntil hun oppdaget at hennes greie, omtenksomme datter og hennes like greie venninner hadde hemmelige Instaprofiler der tonen var en helt annen enn de profilene foreldrene hadde tilgang til. Jeg sier ikke at det er slik hos dere altså, men jeg tror det er lett for oss foreldre å overse ting. Jeg oppdaget at en av mine, som jeg aldri har tatt i løgn og som får flotte tilbakemeldinger på skolen, hadde gjort noe som på ingen måte var bra - og løy om det.

Javisst har de hemmelige Instaprofiler der de legger ut ordtak og morsomme bilder. Men de oppfører seg pent der også.

Jeg har sagt klart og tydelig ifra til min datter at frem til hun er 13 år har jeg ingen skrupler whatsoever med å sjekke telefonen hennes. Hun er fullt innforstått med at jeg innimellom tar telefonen hennes og sjekker kontoer. Det ser ikke ut til at hun sletter noe så jeg tror jeg får med meg det meste. Jeg vet mange synes det er uhørt men for meg er det en selvfølge at jeg har full tilgang og kan lese alt. Jeg gjør det ikke fordi jeg automatisk mistenker at de driver med ufine ting men de er jo bare 11 år, så det kan selvfølgelig skje og jeg vet det jeg selv ser ikke nødvendigvis er hele sannheten.

Så ja, jeg synes foreldre må ta større ansvar og overvåke barna kontinuerlig. Når de blir større ser jeg problemene med dette men da er de forhåpentligvis godt innforstått med konsekvenser.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Liker og liker. Mange får fem ganger så mange likes og følgene enn andre. I samme klasser og miljø.

Det er jo trist. Men som jeg sa, i vår klasse er det helt motsatt. Feriebilde fra Disneyworld fikk ikke flere likes en jenta som var hjemme og tok bilde av isen sin. Jeg vet det høres rart ut men i vår klasse så blir noen av forskjellene mellom elevene mindre tydelige ved at de alle får like mange likes og de som er veldig stygge mot hverandre på skolen snakker så pent til hverandre på Insta.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Liker og liker. Mange får fem ganger så mange likes og følgene enn andre. I samme klasser og miljø.

Det er egentlig det jeg synes er aller mest skummelt. Nettopp at populariteten blir så innmari kvantifiserbar.

[Karamell]

Ja, sånn er det podens klasse også. Noen får haugevis med likes og følgere. Min får typisk 3, 4 likes pr bilde. Han får ikke ha åpen profil og få følgere han ikke kjenner. Og så er han ikke mest poppis i gruppen.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Politiets oppfordring til oss var at vi var på de samme sosiale mediene som våre egne barn, både for å følge med, men også å forstå bruken.

Det handler også om å forstå barna tenker jeg. Hva kjennetegner denne gruppen i det daglige. Når man vet hva som kan skje på skolen eller i andre sosiale settinger, hvordan barn kan reagere på ting, misunnelse, sinne, ekskludering, baksnakking, erting, mobbing, ønske om å hevde seg, det forlokkende med det anonyme, begrenset evne til å tenke/se konsekvenser, ønske om hevn/ta igjen, impulsivitet, et.c. Hva slags indre moral har man? Er man redd for å bli oppdaget - er det styrende for hva man velger å gjøre, eller har man noe som sier i magen at noe er galt? Hva gjør det med dialogen å ha en skjerm mellom seg og verden, og hva kan man tillate seg, når erfaringsgrunnlaget er slik det er når man er barn/ungdom? Hvilken plass har man i hierarkiet til daglig? Og ikke minst hva er intensjonen for deltagelse? Å være sosial, å bli sett (få oppmerksomhet/bli likt), å følge med på andre/være delaktig i noe, eller å lage bråk/såre? Alt dette bringer jo yngre brukere med seg inn. En snever virkelighet, som i bunn og grunn handler om hvem man er og hvor man er i det daglige, og som forsterkes gjennom nye verktøy og nye muligheter.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Ja, sånn er det podens klasse også. Noen får haugevis med likes og følgere. Min får typisk 3, 4 likes pr bilde. Han får ikke ha åpen profil og få følgere han ikke kjenner. Og så er han ikke mest poppis i gruppen.

Noen er så oppsatt på å fa mange følgere at de lager falske til hverandre eller søker opp falske, som de kan legge til. Og så legger de til meg også (noen) slik at jeg kan forske på bruken.

[Niobe]

Sånn er det jo. Selvsagt skal ingen konsekvent stenges ute og aldri få oppmerksomhet, men det er helt normalt at noen bilder/innlegg/whatever får mer oppmerksomhet/likes/kommentarer enn andre. Det er noe med å lære at det er litt av greia med sosiale medier, og det kan også være nyttig å lære noe om hva som er interessant for andre, og hva som ikke er. Jeg ser ingen som helst vits i at alt får like mange likes, og sosiale medier er også en form for kommunikasjon der man bør lære "språket".

Hilsen Følger Ikke Folk Som Legger Ut Fem Nesten Like Bilder Etterhverandre Av Noe Helt Trivielt.

[Tjorven]

Jeg overhørte en diskusjon på bussen mellom noen fjortisjenter (da trolig i alderen 14-16 år):

"Herlighet ass. Det burde vært et forbud mot å ha insta hvis man bare legger ut et bilde om dagen. Hva er poenget da?"

Jeg legger ut et par bilder i uka, og ser allikevel poenget.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Dessverre er det jo ikke alltid sånn, Lisa. På vår skole (barneskole) var det rett før jul en større sak hvor skolens ledelse faktisk så seg nødt til å involvere politiet, for så ille var det faktisk. Skolen tok det svært alvorlig, og 4. trinn og oppover har hatt møter med politiet om hvordan man oppfører seg på nett. Så vi kan jo håpe at det blir med den ene alvorlige hendelsen.

Vi hadde også en slik hendelse på skolen før jul. Da var det problemer i sjuendeklasse (som sønnen min går i). Det endte også med at politiet ble involvert.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Vi hadde også en slik hendelse på skolen før jul. Da var det problemer i sjuendeklasse (som sønnen min går i). Det endte også med at politiet ble involvert.

Og så er det veldig stor forskjell på hvordan skolene takler dette. Vår skole tar det alvorlig. Jeg har snakket med andre foreldre som har fått beskjed fra skolen om "det skjedde på fritiden og ikke på skolen, og da er det ikke noe vi kan gjøre med det."

Jeg er veldig glad for at vår skole ser det store bildet.