"Når barna blir større, DA skal vi reise"

[Billa]

Etter å nylig å ha kommet hjem fra 1 uke på Kreta, med Storesøster (snart 6) og Lillebor (snart 1), kan i hvertfall jeg skrive under på at jeg reiser INGEN STEDER som ikke er lagt opp til BARN.

For all del, det er sikkert mulig å ta med unger både for å loffe rundt i India og å klatre til Inkaenes rike, men jeg kan ikke se hvilken glede mine 2 små skulle hatt av det. Storesøster er ei selvopptatt lita snuppe, med ønske om å bade og å finne seg små lekekamerater. Lillebror er bare MED, og hovedmålet er at han ikke blir syk eller skader seg. Han har ærlig talt ingen glede av å være noe sted eksotisk sted akkurat nå.

Vi prøver å få til små avbrekk på egen hånd, uten barn. Men det sier seg selv, at de helt store opplevelsene klarer vi ikke få til i løpet av en helg. Det er vanskelig å få til barnepass utover høyst 4 dager, og jeg har heller ikke noe ønske om å sitte på den andre siden av kloden, mens barna mine er hjemme i Norge.

Vi er av dem som synes Bamseklubb og familiesentre i "syden" er akkurat passe mens barna er små. Jeg er pysete nok til å synes det er trygt å reise med erfarne reiseoperatører. Jeg setter pris på at det er skandinavisktalende ansatte på hotellet. Jeg liker at det er 24 timers vakttelefon og fast lege å få tak i. Vi prøvde til og med Bamseklubb for første gang i forrige uke, og ærlig talt, jeg synes kritikken er overdreven. Det dreide seg om 2 timer 6 dager i uken. På kvelden var det barneshow.

Når barna blir større kan vi kanskje driste oss til bilturer i Europa. Når de er store kan vi realisere drømmer om eksotiske reisemål. Akkurat nå holder det med 4 timer på fly og mulighet for å bestille barneseng på hotellet.

Som et lite apropos kan jeg fortelle at vi på flyet snakket med en far som hadde hatt sønnen sin innlagt på sykehus i Chania på grunn av dehydrering i forbindelse med mageinfeksjon. Sønnen var 10 måneder, og ble lagt inn etter halvannet døgn med oppkast og diarè. Familien hadde hatt god oppfølging fra reiseselskapet i hele perioden, og i sånne tilfeller må det være greit å ikke befinne seg "in the middle of nowhere" et tilfeldig sted i Paraguay, med ett-åringen i ringslynge, dårlig mobildekning og ellers alt man har med i en sekk på ryggen...

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Jeg ville ikke fløyet så langt med små barn." Er det egentlig så stor forskjell på lange og korte flyturer?

Iben kan være et mareritt. På flyturen hjem måtte hun tvinges ned i setet under landing. Hun måtte holdes fast mens hun hylte og mor sang desperat den ene sangen etter den andre og bestakk med godsaker, leker og whatnot. En halvannen times flytur. Jeg hadde ALDRI, ALDRI tatt henne med til Cape Town, slik jeg gjorde med de to eldste. Ikke om jeg hadde fått betalt. Jeg svetter ved tanken.

Jo, for noen barn er forskjellen uhyrlig stor når det gjelder korte og lange flyturer. *fremdeles svett*

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Iben kan være et mareritt. På flyturen hjem måtte hun tvinges ned i setet under landing. Hun måtte holdes fast mens hun hylte og mor sang desperat den ene sangen etter den andre og bestakk med godsaker, leker og whatnot. En halvannen times flytur. Jeg hadde ALDRI, ALDRI tatt henne med til Cape Town, slik jeg gjorde med de to eldste. Ikke om jeg hadde fått betalt. Jeg svetter ved tanken.

Jo, for noen barn er forskjellen uhyrlig stor når det gjelder korte og lange flyturer. *fremdeles svett*

Ser for meg at min Hannah kan være litt "Iben" på flyturer ja...

[Plipp]

Jeg har ikke giddet å lese gjennom hele tråden, men kan jo svare likevel

Jeg har reist, reiser og kommer til å reise med barna. Jeg liker å ha med meg barna mine på reise, og vi har aldri vært på charterturer.
Før lillebror var ett reiste vi til Budapest, Nederland og Cuba. Litt ulik lengde på reisemålene, men alle gikk veldig bra. Flyturen til Cuba var nesten en lek
Storesøs og jeg har vært på lange togturer til Tyskland, Belgia og Frankrike og i Norge. Og til sommeren tar vi toget til Kroatia, mens mannen og lillebror tar fly.

Jeg trives med å reise sammen med barna, og kommer ikke til å slutte eller vente med det.)

[My]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Ser for meg at min Hannah kan være litt "Iben" på flyturer ja...

Ser for meg en interessant flytur med Hannah, Iben og Johanne ...

Det er selvfølgelig lettere å reise uten barn enn med, men her står ikke valget mellom å reise uten og med barn. Valget står mellom å reise med barn og å ikke reise i det hele tatt, så da velger jeg å reise. Det er de lange flyturene til og fra destinasjonen som er den største utfordringa for oss, for det er slitsomt å måtte jobbe kontinuerlig for å holde humøret oppe i henne. Når vi først er der så er det ikke noe problem. Og det er jo tross alt selve oppholdet som er den lengste delen av ferien. Hun sover overalt og spiser hva som helst, og er grei å ha med å gjøre på den måten. Vi legger det til en viss grad opp på hennes premisser, det vil si unngår turistattraksjoner med alt for mye kø og trengsel, legger ikke opp til alt for mye shopping (så er jeg da heller ikke noe kø- eller shoppingmenneske selv, så det er kanskje like mye på mine premisser ) og sørger for at hun får plaske litt i vann innimellom. Så lenge hun er såpass liten velger vi å prøve å oppholde oss på samme sted litt lengre enn vi vanligvis gjør, så hun kan få bli litt kjent og trygg, og så det ikke skal bli alt for mye omskiftninger. Ellers gjør vi stort sett det vi selv har lyst til. Både samboer og jeg er rolige og avslappede personer som så og si aldri blir stresset nesten uansett hva slags situasjon vi er i.

[Toffskij]

Vi gjør som Lille*My (naturligvis). Det er bare ikke et alternativ for oss å ikke reise, det begrenser seg hvor mye vi kan reise uten barn, og vi vil venne barna til reising fra barnsben av, og vi vil reise sammen med dem. Men vi vil bestemme hvor vi skal. Selv om Huldra nok er en flypassasjer av Iben-typen.

[Sitron]

Men dere reiser gjerne to voksne. Jeg er svett helt alene.

[Lykken]

Som Lille*My sier, er man rolige og avslappede i alle situasjoner så er det intet problem. Men jeg og mannen (som er nervøs på fly) blir slitne, stressa, irritable og svette hvis det blir for mye mas, sutring og vanskeligheter over lengre tid. En flytur på 15 timer med våre to, da hadde jeg bedt om valium fra legen på forhånd. Vi reiste første gang med eldste når han var 8 mnd i krabbemodus og han var IKKE en rolig og avslappet baby, det var to slitsomme uker og flyturen på 7 timer var ikke morsom, spesielt når han var syk på hjemveien. Men jeg ser for meg at når de er i skolealder begge to, da kan vi reise lengre.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men dere reiser gjerne to voksne. Jeg er svett helt alene.

Hadde jeg vært alene med dem, hadde selvsagt saken vært en annen, ja. (Men jeg ser ikke bort fra at jeg kunne funnet på å velge svett helt alene hvis alternativet var ingen reising.)

[Møøse]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det er et omkved jeg stadig hører, og som irriterer meg. Hvorfor vente til man selv er middelaldrende og barna er sure tenåringer?

Er det dét som er spørsmålet? Hvorfor reise i det hele tatt? Var det meningen vi skulle reise ville vi vel vært utstyrt med speedmotor i baken.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Flere vanlige og irriterende utsagn:
"Barna har jo ingen glede av det!" Er det sant? Og må alt skje på barnas premisser? Er de nødt til å glede seg over akkurat de samme tingene som foreldrene for at turen skal være vellykket?

Utrolig irriterende, ja, fordi det er helt usant. Men dersom foreldrene har null glede av det, er dét viktigere for meg.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Jeg ville ikke fløyet så langt med små barn." Er det egentlig så stor forskjell på lange og korte flyturer?

Å fly er et helvete i det hele tatt, generelt sett, det være seg kort eller langt.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

Det er kanskje egoistisk å la være å reise fordi man hater det selv, siden det jo kunne hende barna hadde hatt glede av det? Kaller du meg en dårlig mor???

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Barna kommer jo ikke til å huske noe av det, stakkars dem!" Kan man ikke ha glede av noe før man fyller fem?

Er vel heller de stupfulle foreldrene som ikke husker noe, hvis det først er noen som ikke husker noe.
Men ja, jeg syns det er egoistisk å reise utelukkende for egen glede hvis – og merk jeg sier hvis – barna ikke har glede av det.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Etter å nylig å ha kommet hjem fra 1 uke på Kreta, med Storesøster (snart 6) og Lillebor (snart 1), kan i hvertfall jeg skrive under på at jeg reiser INGEN STEDER som ikke er lagt opp til BARN.

Som et lite apropos kan jeg fortelle at vi på flyet snakket med en far som hadde hatt sønnen sin innlagt på sykehus i Chania på grunn av dehydrering i forbindelse med mageinfeksjon. Sønnen var 10 måneder, og ble lagt inn etter halvannet døgn med oppkast og diarè. Familien hadde hatt god oppfølging fra reiseselskapet i hele perioden, og i sånne tilfeller må det være greit å ikke befinne seg "in the middle of nowhere" et tilfeldig sted i Paraguay, med ett-åringen i ringslynge, dårlig mobildekning og ellers alt man har med i en sekk på ryggen...

Vi opplevde det samme og det var en skremmende opplevelse. Tipper det var på samme sykehus.

Vi hadde tatt alle forhåndsregler for å forhindre dette og da hun ble syk var vi snar å søke lege. Jeg har selv sett i min tidl. jobb hvor fort dehydrert små barn kan bli men her ble jeg tatt på kornet. To ganger søkte vi lege og hun fikk b.la primperan for å stilne kvalmen.
Omsorgen fra hotellet var svært rørende. Noen få timer etter at legen hadde vært der andre gangen forandret situasjonen seg dramatisk og vi fant henne omtrent livløs. Vi tok ungen i armene og sprang til legekontoret. Hun ble lagt inn på sykehus med en gang.
Vi fikk ikke noen som helst oppfølging fra reiseselskapet men var svært glad for at vi var på et sted med et velfungerende helsevesen. De handlet svært raskt og effektivt.
At svært få på sykehuset snakket engelsk er en annen sak.

Vi dro tilbake til samme sted året etter for å ta igjen den tapte ferien og hadde noen flotte dager. Til neste år skal vi også tilbake dit.
Minstejenta elsker å være der.

Barn under 3 år er svært utsatt for mage tarm infeksjoner da immunforsvaret ikke helt enda er fullt utviklet det bør en tenke over før en drar langt ut i villmarka og til subtropiske land. Første regel bør være at legehjelp er i nærheten.
http://w2.europeiske.no/default.aspx?PubId=86

http://www.vaksineklinikken.com/inde...r%C3%83%C2%A5d

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Hadde jeg vært alene med dem, hadde selvsagt saken vært en annen, ja. (Men jeg ser ikke bort fra at jeg kunne funnet på å velge svett helt alene hvis alternativet var ingen reising.)

Men da hadde du muligens valgt kortere alternativer.

[Toffskij]

Meget mulig, Sitron. Jeg vet ikke helt hvor seig masochisten i meg er.

Møøse: Denne tråden startet jeg selvsagt utelukkende for å få kalt deg en dårlig mor. (Kaller du meg stupfull?! )

[Sitron]

Når jeg fløy fra Stockholm sist, så var Iben i et djevelsk humør. Da en mor med en baby kom gående mot oss sa jeg; ledig her! Det er så mye bedre med et menneske ved siden av som kanskje forstår litt.

[Møøse]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Møøse: Denne tråden startet jeg selvsagt utelukkende for å få kalt deg en dårlig mor.

Var det ikke dét jeg tenkte. Du svikefulle... Det var vel dét vennskapet ja.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

(Kaller du meg stupfull?!)

Vel, forutsatt at du aldri husker noe fra feriene dine, som var forutsetningen jeg satte opp for stupfull, så er det vel ingen annen god forklaring...

[lil'c]

Jeg er alene med et barn med spesielle behov. Det begrenser seg voldsomt hvor vi kan/tør å dra.
Men hadde vi hatt muligheten, som vi desverre ikke har, så hadde vi nok absolutt reist mer.
Snuppa mi har vært eksemplarisk på de to korte flyturene hun har hatt i sitt 3,5 årige liv. Og det hadde nok ikke vært verre på lenger turer heller, bare å ha med bøker og tegnesaker og litt div. til henne så kan vi kose oss i timesvis.
Hun er med på det meste hun.

[amylin]

Har ikke lest igjennom hele tråden, men svarer for det. Jeg ville ikke reist på charter med små barn. Ser ikke helt for meg at sterk sol og ekstrem varme er det beste for de helt små. Vi har derimot reist på båttur i en 28 fots cabin cruiser med små barn, flyturer til franske rivieraen utenom sesong, biltur til Nederland og har vel planer om å reise mer også. Vi velger ikke utelukkende reisemål kun for de små, men tenker litt på om det er muligheter for å finne på ting med de små, eks. lekeplasser, strand, parker, fornøyelsesparker o.l. i nærheten. Kommer nok ikke til å ta med barna på shoppingtur til London med det første, men storby ferie til Paris er mer aktuelt i nærmeste framtid. Vi er glad i å reise og er glad i å være sammen med barna våre, så ferie med reising og samvær med barna er topp.

[Maverick]

Denne tråden var mye morsommere enn jeg trodde. Noen innspill:

Jeg har blitt pint med bilturer i Europa da jeg var liten, som jeg så noen for noen sider siden skrev, teflonhjernen husker ikke hvem og gidder ikke gå tilbake for å quote. Ville ikke vært disse turene foruten for alt i heile vakre væla.

alfaMannen og jeg dro innom Legoland før vi fikk barn. Det var grisekult, men man FÅR litt pussige blikk i karusellene som er lagd for de aller minste barna.

Jeg leste faktisk i dag i Førstemanns barneatlas, og reiselysten ble tent. Big time. Reisegavekortene henger på kjøleskapet og brenner. Noen forslag? Vi har 7000,- dekket å reise for, og kan seff slenge inn litt til.

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

:

Jeg har blitt pint med bilturer i Europa da jeg var liten, som jeg så noen for noen sider siden skrev, teflonhjernen husker ikke hvem og gidder ikke gå tilbake for å quote. Ville ikke vært disse turene foruten for alt i heile vakre væla.

Det var nok meg. Og ja - Jeg har også hatt sånne turer siden jeg var bitteliten.
Mathias ELSKER bilkjøring, og har hatt flere langturer før. Det blir naturlig nok Hannah's første, men det går nok bra.
Og for all del - vi har opp til 4 dager på oss på turen fra Calais til Oslo/Nittedal, så veldig hardt behøver vi ikke å kjøre .

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg leste faktisk i dag i Førstemanns barneatlas, og reiselysten ble tent. Big time. Reisegavekortene henger på kjøleskapet og brenner. Noen forslag? Vi har 7000,- dekket å reise for, og kan seff slenge inn litt til.

Foreslår som alltid England, jeg

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Det egoistiske her må vel være bamseklubben.

...

Er DET også egoistisk nå da? Herregud....
Gi meg en 5-åring som ikke ville vært med i Bamse klubben da! De har det kjempemorsomt der, og det er jo ikke snakk om at man plasserer dem der hele ferien fordi man som foreldre skal ha fri, for det dreier seg da virkelig bare om noen få timer.