"Når barna blir større, DA skal vi reise"

[Toffskij]

Det er et omkved jeg stadig hører, og som irriterer meg. Hvorfor vente til man selv er middelaldrende og barna er sure tenåringer?

Flere vanlige og irriterende utsagn:

"Barna har jo ingen glede av det!" Er det sant? Og må alt skje på barnas premisser? Er de nødt til å glede seg over akkurat de samme tingene som foreldrene for at turen skal være vellykket?

"Jeg ville ikke fløyet så langt med små barn." Er det egentlig så stor forskjell på lange og korte flyturer?

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

"Barna kommer jo ikke til å huske noe av det, stakkars dem!" Kan man ikke ha glede av noe før man fyller fem?

Kjør debatt!

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det er et omkved jeg stadig hører, og som irriterer meg. Hvorfor vente til man selv er middelaldrende og barna er sure tenåringer?

Lån gjerne min 4-åring på reise og svaret gir seg selv

[Ru]

Et ikke-tema her i huset. Klart han skal få være med!
Kanskje ikke på shoppingtur til London, det kan jo bli kjedelig for hvem som helst, men ellers er det vel bare å ta med barnet?

Det er som dem som sier at vi ikke bør dra til Legoland med poden til sommeren, han er nemlig for liten. For liten til hva da? De største attraksjonene? Jeg er helt sikker på at han kommer til å elske det uansett jeg, så lenge vi gjør det på hans premisser.

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Et ikke-tema her i huset. Klart han skal få være med!
Kanskje ikke på shoppingtur til London, det kan jo bli kjedelig for hvem som helst, men ellers er det vel bare å ta med barnet?

Det er som dem som sier at vi ikke bør dra til Legoland med poden til sommeren, han er nemlig for liten. For liten til hva da? De største attraksjonene? Jeg er helt sikker på at han kommer til å elske det uansett jeg, så lenge vi gjør det på hans premisser.

Vi er også der. Jeg tenker også at så lenge det er noe å gjøre, så blir det fort gøy og spennende.

Vi hadde med oss Lille to uker til Palma Nova/Magaluf da hun var 8-9 mnd,
det gikk kjempe fint på flyet opp og ned og alt var strålende hele ferien.

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Et ikke-tema her i huset. Klart han skal få være med!
Kanskje ikke på shoppingtur til London, det kan jo bli kjedelig for hvem som helst, men ellers er det vel bare å ta med barnet?

Mathias har vært med på London-turer jevnlig siden han var liten, han. Ikke akkurat time på time med shopping - det takler ikke vi heller, men litt shopping og masse annet som man kan finne på i London .
Vi kjører litt London-buss (sikker slager), shopper litt, går på turer rundt i byen og ser på livet osv. Helt topp.
I sommer kjører vi til Stavanger og tar båt derfra til England. Etter to uker på diverse steder rundt om i England tar vi ferje til Calais og kjører mot Norge uten noe bestemt ift. hvor lang tid vi skal bruke og hvor vi overnatter eller stopper. Det kommer an på vær og innfall. Ser ikke det som noe problem med en 4-åring og en på 6 måneder.
Vi har reist masse med Mathias, og hatt det veldig gøy på mange turer. Men vi tar også en langweekend i ny og ne bare oss voksne når vi har barnevakt, eller en jente/guttetur når det passer seg med venner.
Ja takk, begge deler .

Men det at det er vanskeligere å reise, og ikke minst vanskelig å å barnevakt over et par netter når man har 3 barn er et tungtveiende argument mot å få enda ett barn her i huset også...

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Kjør debatt!

Tja, jeg er vel strengt tatt enig, og har drasset med min halvannetåring både på charter og på småturer i Europa. I den grad jeg ikke ville tatt med en liten tass på lang flytur så hadde det vært for min egen del, det er mildt sagt et pes for foreldrene (i hvert fall med de under ett år). Det gjelder vel andre turer også- jeg er ikke redd for at hun ikke skal ha glede av det, jeg er mer redd for at det skal ta gleden fra meg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

Det er absolutt ikke mer egoistisk å ta de med på ryggsekkturer enn å reise på charter, men at det første alternativet er mer slitsomt enn det andre er vel udiskutabelt?

Ellers tror jeg at små barn ikke nødvendigvis har samme gleden av å oppleve eksotiske steder som voksne har (for all del, jeg mener ikke at de har en "uglede" med det. Prikk til den som gir meg et bedre ord, uglad, hvor teit er ikke det? ) Typisk eksempel på det kan være at 5 åringen synes det er mer spennende å være alene hos besteforeldrene enn å reise til Thailand med foreldrene, for hos besteforeldrene er man jo alene må vite! Samme med at barna i en dyrepark synes at duene og geitene er mer interessante enn papegøyer og tigre. For de kan man jo håndmate og klappe. Som voksne har vi mer erfaringer og det skal mer til for å "imponere og fenge" oss.

Ja, nå er jeg jo litt uenig med deg så nå blir det full catfight?

[Snippa]

Mange flybytter med små barn = slitsomt. Lang flytur med flere små barn (dvs under 2) = slitsomt.
Barn er så mangt. Barn er forskjellige. Med noen unger går alt gnistrende. Andre unger gjør ikke annet enn å hyle hvis rutinene snues på hode.
Reise trenger ikke skje kun på barnas premisser, men det er nå en fordel å tenke på praktiske løsninger og å jekke ned eget ambisjonsnivå en smule ifht reiser uten barn, synes jeg. Det skal være hyggelig å dra på tur for alle -både liten og stor.

Selv var jeg nesten en måned i Brasil med tvillinger på 15 mnd + 2 andre barn sist sommer. Det var slitsomt å reise, men bare gøy når vi kom fram

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Mange flybytter med små barn = slitsomt. Lang flytur med flere små barn (dvs under 2) = slitsomt.

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter. Min erfaring er at peset kommer på flyplasser, på vei ut og inn av fly og ved opp- og nedstigning. Selve tida oppe i lufta pleier som regel å gå pent for seg. (Både for mine to – hvorav ett rolig englebarn og en geitesta urokråke – og for de fleste andre unger jeg har observert på fly.) Så jeg synes mange virker unødig redde for å fly litt langt.

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Barn er så mangt. Barn er forskjellige. Med noen unger går alt gnistrende. Andre unger gjør ikke annet enn å hyle hvis rutinene snues på hode.

Jo takk, jeg har en av hver. Storesøster trenger bare en mp3-spiller og øretelefoner, så er saken biff. Lillesøster er derimot en trassig liten terrorist. Men vi vil at de skal bli vant til å reise fra barnsben av. Når barna endelig er "store nok", blir det da så lett å reise med dem om de bare er vant til totalt barnetilrettelagte opplegg, og aldri har vært i et rutefly før?

[HSJ73]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter. Min erfaring er at peset kommer på flyplasser, på vei ut og inn av fly og ved opp- og nedstigning. Selve tida oppe i lufta pleier som regel å gå pent for seg. (Både for mine to – hvorav ett rolig englebarn og en geitesta urokråke – og for de fleste andre unger jeg har observert på fly.) Så jeg synes mange virker unødig redde for å fly litt langt.

Vi skal fly 2 + 13 timer nå til sommeren, med barna som da vil være hhv. 7 år og 12 mnd. 7-åringen er reisevant og enkel, 1-åringen er ... vel, ett år ... Hun er attpåtil et aktivt barn, som ikke er sitte-på-fanget-typen, med mindre hun er segneferdig av trøtthet. Hun krabber, reiser seg opp og vandrer rundt dersom hun har noe å støtte seg til, så det er ikke utenkelig at hun kommer til å slippe seg innen avreise.

Noen som vet hvordan turen kan gjøres så knirkefri som mulig? Vi reiser med et stort fly, som det forhåpentligvis er litt boltreplass i.

Ellers er jeg for å inkludere barna på reiser i størst mulig grad. Snart 7-åringen vår var på sin første (syden)reise da hun var 2 1/2 mnd, og minstejenta var 3 1/2 mnd. Snart 7-åringen har vært på flere ulike sydenturer, storbyferie og USA-tur. Jeg tror det er litt slik at fornøyde barn = fornøyde voksne, men det er også litt motsatt: fornøyde voksne = fornøyde barn, siden fornøyde voksne har en tendens til å få energi og overskudd som kommer barna til gode. Selv om det for de minste barna der og da kan være det samme hvor de er, har vi funnet stor verdi i å kunne snakke om reisene i ettertid, godt hjulpet av å se på bilder og filmsnutter fra ferien.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter.

Min erfaring er uten tvil at det er hundre ganger mer slitsomt med en 6 mnd gammel baby på fanget i 6,5 timer enn en på fanget i 2+2 timer tre uker etterpå. Flybyttene var et kjærkomment avbrekk, men nesten er arbeidsdag med en liten tass på fanget i et trangt flysete var drepen.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Lillesøster er derimot en trassig liten terrorist.

Og du vil på FLYTUR med henne?

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Og du vil på FLYTUR med henne?

Hun blir "inndradd" på flyplassen, og sitter i varetekt til mor, far og englebarn kommer tilbake!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Hun blir "inndradd" på flyplassen, og sitter i varetekt til mor, far og englebarn kommer tilbake!

Åja, selvsagt, sånn ja!

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter.

Lang flyging med turbotvillinger på ett år, og 2 andre barn som skal ha oppmerksomhet, er mer slitsomt enn en time eller 3 Tro meg! Hvis man er 2 voksne og kan bytte på, er jeg enig. Jeg har aldri syntes synd på folk som reiser meg bare ett barn, og jeg har aldri vært "redd" for å reise med bare en. Det er kjempeenkelt.

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Når barna endelig er "store nok", blir det da så lett å reise med dem om de bare er vant til totalt barnetilrettelagte opplegg, og aldri har vært i et rutefly før?

Det vet jeg ikke, men mine to eldste er ihvertfall superenkle å reise med, og dem har vi reist med siden de var bittesmå. Nesteldste var ikke grei som liten, så der stemmer det ihvertfall. Jeg venter fortsatt på at de 2 minste skal bli enkle på tur.....Men det stopper meg ikke fra å dra, nei!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter.

Her er det motsatt. Jeg foretrekker flybytter. Da får vi pause hvor barnet kan få boltre seg litt i ett av lekeområdene som som regel finnes på en av kafeene, eller vi kan gå rundt med henne på ryggen og se på alt det (for henne) spennende som finnes rundt omkring.

Det er stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten bytte for oss. På fire timer greier vi å underholde henne til en viss grad, slik at hun holder seg noenlunde i ok humør, mens går det lengre tid enn det går vi tom for ideer om hvordan vi skal gjøre henne fornøyd og resten er bare grining. Men tross alt bedre nå som hun kan løpe litt fram og tilbake i midtgangen. Det verste var da jeg fortsatt fullammet, for hun nektet å ta puppen hvis det var andre mennesker rundt og jeg satt oppreist. Fire timer greide hun seg uten mat, men åtte timer ... da ble hun sulten men nektet fortsatt å spise, og gråt mer og mer hysterisk jo lengre tiden gikk. Har fortsatt mareritt om en seks timers togtur da hun var 5 mnd. (alle sa "nyt det og reis masse nå, for når hun begynner å gå er det slutt på freden", men jeg synes det er såååå utrolig mye enklere nå når hun kan løpe rundt og underholde seg selv, selv om jeg må løpe etter og passe på. Å få sitte i ro på baken betyr mindre for meg enn å ha en glad unge, så jeg løper gjerne etter så lenge hun er fornøyd. Turen går fortere for meg også).

Bortsett fra situasjonene som går ut på å enten sitte fastspent i et sete eller på et fang i et fly har reisene med ungen gått utrolig fint for oss. Reiste rundt i Italia og Sveits i fjor sommer, da leide vi bil men kjørte stort sett når hun sov, og korte etapper ellers. Hadde det helt supert på hele turen! Men vi er ikke personer som er så veldig glad i storbyferie med shopping, det hadde aldri gått med jenta vår. Eller det hadde gått da, men hadde ikke blitt noe koselig. Vi badet stort sett, eller gikk turer på fjellet eller ved sjøen. Da hadde vi det aldeles glimrende! Reiste sammen med et vennepar som også hadde ei lita jente. Hadde en mellomlanding med fly i Amsterdam, noe som passet oss perfekt. At hun ikke kommer til å huske noe driter jeg i, for det gjør jeg og hun har det morsomt der og da. Dessuten merker jeg at hun gjør kvantesprang i utviklingen på hver slik tur, i tillegg til at vi er sammen hele tiden så vi får en bedre kontakt og knytter sterkere bånd. Vi kommer til å reise i sommer også, mulig det blir Italia igjen, og jeg gleder meg!

Men det kan hende jeg ser ting annerledes når jeg har to barn ...

Men turer som er typisk slik at et barn vil ha ekstra stor glede av opplevelsen og minnene (som for eksempel safari med ville dyr og lignende, som jeg også gjerne kunne gjort for egen del) venter jeg med til hun blir større og kan huske det. Typisk bilferie hvor selve kjøringen er en del av turen og ikke bare transportetapper venter vi også med, til hun har evnen til å glede seg over det hun ser gjennom bilvinduet og ikke lenger hater å sitte fastspent (hvis den dagen kommer).

[Nenne]

Å reise med ett barn var bare gøy og slettes ikke vanskelig. Å reise med to barn var en utfordring, men det var overkommelig. Vi kunne ta en hver. Å reise med tre barn er stort sett et helvete og noe jeg gjerne unngår og jeg elsker i utgangspunktet å reise.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Men det kan hende jeg ser ting annerledes når jeg har to barn ...

...eller 4....

[Toffskij]

Jeg innrømmer glatt at et av de vesentligste argumentene mot barn nr. 3 her i gården, er at da kan det bli ganske tungt å reise. Men to går bra, altså.

[Kirsebær]

Jeg er av dem som sier jeg vil reise når barna blir større.

Det er ene og alene fordi jeg gjerne vil reise uten barn. Jeg koser meg ikke på ferie med barn. Jeg liker hverdager, rutiner og "alle-vet-hva-som-skal-skje"-dager.

Jeg tar jo ferie likevel, og drar hit eller dit med barna, men jeg må ta meg sammen for å ikke føle det som stress.

Sitat:

"Barna har jo ingen glede av det!" Er det sant? Og må alt skje på barnas premisser? Er de nødt til å glede seg over akkurat de samme tingene som foreldrene for at turen skal være vellykket?

I og med at jeg ikke storkoser meg på tur med barn, så legges de turene vi tar opp på barnas premisser, slik at noen storkoser seg i hvertfall.