Er det innafor?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Poenget her er at vi selv betaler for å slippe å male. Og det vet de. Allikevel spør de om mannen kan male hos dem. Så de slipper å betale så mye for en maler. Det henger ikke sammen i mine ører. Jeg snakker ikke om at jeg ikke kan ta barna alene fordi de er gir små. Jeg snakker om hvem som spør hvem om hjelp. Jeg hadde da aldri bedt dem male her hvis de nettopp selv hadde betalt for å slippe å male!!!

Det var du som poengterte at det var snakk om småbarnsforeldre i første innlegg da. Det forvirret meg, jeg trodde først ikke det var dere selv du snakket om, men at du spurte for noen andre. Men nei, det henger ikke sammen i mine ører heller, men igjen, det er et spørsmål, og passer det ikke må man kunne gi et negativt svar, i stedet for å legge ansvaret på den som spør. De vil vel fortsette å tro det er greit, så lenge mannen din fortsetter å svare ja. Som andre her ville jeg også blitt temmelig sur om det var min mann det gjaldt, så full forståelse for det, men jeg mener også at det er hos han feilen ligger, ikke hos foreldrene hans.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Poenget her er at vi selv betaler for å slippe å male. Og det vet de. Allikevel spør de om mannen kan male hos dem. Så de slipper å betale så mye for en maler. Det henger ikke sammen i mine ører. Jeg snakker ikke om at jeg ikke kan ta barna alene fordi de er gir små. Jeg snakker om hvem som spør hvem om hjelp. Jeg hadde da aldri bedt dem male her hvis de nettopp selv hadde betalt for å slippe å male!!!

Du sier "spør" og "bedt" om en annen her... Har de spurt han, eller bedt han? To helt forskjellige verdener, og ikke minst forventninger.

Og ja, dere har valgt å betale for en maler. Helt greit. Mnge gjør det. Enten fordi de ikke kan male selv, orker eller har tid. MEN, trenger nødvendigvis dine svigers, eller hvemsomhelst for den del, så trekke en slutning der, og dermed ikke spørre om hjelp, når de er ute etter hjelp?

Som nevnt mange ganger i tråden, så er det lov å spørre. Og jeg håper virkelig ikke at vi er der i dag, at man må tolke, og overtolke, enhver sjel før man faktisk kan spørre om råd eller hjelp. Finne ut av om den man spør er der at vedkommende kan. Og så evt tråkke i slaten om man spør feil/til feil tid. DA har verden feila big time.

Vi må kunne spørre om hjelp, OM vi er forberedt på at svaret kan bli nei. Jeg har spurt mang en gang om hjelp i forhold til barnepass. Til mange. Og ALDRI har jeg tatt det for gitt at de kan. Men har heldigvis folk rundt meg som ve at det er lov å spørre, og det er lov å svare. Og ikke minst at spørsmålene går i mellom. En gang spør jeg, en annen gang en annen. Og ingen sure miner, hverken pga spørsmål eller svar.

Jeg har selv en mann som setter våre biler på verksted for nær sagt den minste ting, fordi han ikke gidder ta det selv. Men når noen nært oss spør om hjelp med biler, da trår han til. Fordi det handler ikke om hverken bilen eller pengene, men det å hjelpe når noen spør. Og de gangene han sier nei, så er det å helt greit. For folk vet at han ikke orker alt.

Det er i grunn ganske enkelt.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg har selv en mann som setter våre biler på verksted for nær sagt den minste ting, fordi han ikke gidder ta det selv. Men når noen nært oss spør om hjelp med biler, da trår han til. Fordi det handler ikke om hverken bilen eller pengene, men det å hjelpe når noen spør. Og de gangene han sier nei, så er det å helt greit. For folk vet at han ikke orker alt.

Det er i grunn ganske enkelt.

Og så handler det om å stille opp for hverandre, noe som limer folk bedre sammen. Å spørre om hjelp er mer enn de konkrete oppgavene.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Og så handler det om å stille opp for hverandre, noe som limer folk bedre sammen. Å spørre om hjelp er mer enn de konkrete oppgavene.

Nemlig!! Og det å si ja når det passer.

[Kirsebær]

Det kan virke som om du egentlig ikke lurer på om det er innafor å spørre eller ikke, men at du trenger litt klapp og medfølelse fordi dere har blitt spurt, og dere syns det er vanskelig/umulig å si nei. Og all medfølelse for det altså. Det er vanskelig å kjenne på lojalitetskonflikt og prioriteringsutfordringer. Og det er ofte ekstra vanskelig når det er foreldre/svigerforeldre på den andre siden av bordet.

Er mannen enig med deg om at dere bør/vil si nei? Har dere pratet mer om dette?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Og så handler det om å stille opp for hverandre, noe som limer folk bedre sammen. Å spørre om hjelp er mer enn de konkrete oppgavene.

For en del handler det mer om å være gnien og forvente at barn stiller opp for foreldre uavhengig av hvor travelt barna har det.
Virker som alle i tråden har høytfungerende foreldre helt uten martyrtendenser og som aksepterer et nei uten sniping.
Det er ikke alle som er sånn. Noen spør fordi de vet at den andre ikke greier å si nei. Da er det ikke innenfor selv om problemet fortsatt eies av de som ikke kan/greier å si nei.

[Pøblis]

man må jo svare ut fra opplysningene som er gitt? Det står ingenting om svigerforeldrene er martyrer eller oppegående, vanlige folk. Jeg tenker at man må kunne spørre om ting - og man må kunne ta i mot svaret man får.

Og vi vet jo ikke om mannen/sønnen synes det er dumt eller greit å hjelpe -kanskje han synes det er greit? Jeg pleier å bidra på ett eller annet vis hvis mine gamle foreldre ber om bistand eller råd. Selv om de har råd til å betale for en del tjenester selv.

Og så synes jeg set er greit å være tydelig. Hvis det egentlig er hi og mannen som er uenige, synes jeg deg er rart å bli sur på svigerforeldre som spør. Det er jo ikke sikkert svigerforeldrene har detaljert innblikk i hverdagslogistikken heller.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Og vi vet jo ikke om mannen/sønnen synes det er dumt eller greit å hjelpe -kanskje han synes det er greit?

Jeg må bare sjekke; Er det vanlig å tenke slik? At folk synes det er greit å gjøre ting som de selv betaler seg vekk fra? Jeg og mannen var i fjor og hjalp moren min, men dette var med ting vi gjør hos oss selv og som vi har god kompetanse på. Jeg gjør også ting for andre som feks matlaging og en del håndarbeid. Tror ikke akkurat jeg hadde kastet meg rundt å kjørt henger feks som jeg ikke gjør hjemme.

Det er jo en digresjon fra samtalen, som ikke har noe med det opprinnelige spørsmålet å gjøre. Men jeg bare lurte på om det var vanlig.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

For en del handler det mer om å være gnien og forvente at barn stiller opp for foreldre uavhengig av hvor travelt barna har det.
Virker som alle i tråden har høytfungerende foreldre helt uten martyrtendenser og som aksepterer et nei uten sniping.
Det er ikke alle som er sånn. Noen spør fordi de vet at den andre ikke greier å si nei. Da er det ikke innenfor selv om problemet fortsatt eies av de som ikke kan/greier å si nei.

Jeg er kjent med både martyrtendenser og sniping, men det virker ikke på meg. Jeg stiller gjerne opp og hjelper når jeg kan, men har jeg ikke mulighet eller overskudd så sier jeg nei, selv om jeg også kan kjenne på en dårlig samvittighet (men ikke på grunn av martyrtendensene, sniping og drama, det virker bare motsatt på meg).

Men er enig i at det ikke er greit å utnytte folk som er for snille. Men internt i en familie, og særlig til sine egne foreldre, må man kunne si ifra.

[My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg må bare sjekke; Er det vanlig å tenke slik? At folk synes det er greit å gjøre ting som de selv betaler seg vekk fra? Jeg og mannen var i fjor og hjalp moren min, men dette var med ting vi gjør hos oss selv og som vi har god kompetanse på. Jeg gjør også ting for andre som feks matlaging og en del håndarbeid. Tror ikke akkurat jeg hadde kastet meg rundt å kjørt henger feks som jeg ikke gjør hjemme.

Det er jo en digresjon fra samtalen, som ikke har noe med det opprinnelige spørsmålet å gjøre. Men jeg bare lurte på om det var vanlig.

Jeg kunne fint ha hjulpet min mor eller svigermor med husvask om de ba meg, selv om jeg hadde vaskehjelp hjemme. Men hva som er vanlig vet jeg ikke.

[Elise]

Men hvorfor i all verden har han egentlig svart ja?

[Darth]

Jeg synes det er hundre prosent greit å spørre, og hundre prosent greit å si nei.

Jeg synes dog det er litt pussig hvis du sender melding til dine svigerforeldre og sier nei på mannen din sine vegne slik noen foreslår.

[Tjorven]

Jeg strekker meg ganske langt hvis familien spør om hjelp, men dette tror jeg nok at jeg hadde sagt nei til. Men jeg synes de er i sin fulle rett til å spørre; helt uavhengig av hvor mye penger de har.

Men hvis det blir en diskusjon i etterkant, så ikke spill "småbarnsforeldre"-kortet. For så små er ikke barna dine lenger, og da blir det lett å angripe argumentene dine.

[My]

Og for ordens skyld, selv om jeg synes det er innafor å spørre, hvis dere/mannen din sier nei, og forklarer hvorfor, så er det IKKE innafor av dem å bli fornærmet, eller å prøve å gi dere dårlig samvittighet.

[Agent Scully]

Jeg mener at du eier problemstillingen - for det er du som er misfornøyd med din manns prioritering av tid og ressurser, og føler at han prioriterer dem over
deg og barna? Og sånt er jo irriterende. Han kunne feks malt hjemme og så kunne dere dratt på ferie.

Det er også forståelig at det er vanskelig for mannen å si nei til å hjelpe gamle foreldre. Hva sier egentlig mannen? Er han "happy" med å bruke fritiden sin på dette - mer happy enn å gå i mot foreldrenes ønske ihvertfall? I så fall, let it go. Eller er han også frustrert? I så fall ville jeg forsøkt noe a-la: ja, vi kan hjelpe - men på våre premisser. Feks: ikke nå, men til sommeren. Og vi orker ikke alt arbeidet - vi orker ikke en gang vårt egen oppussing, så vi kommer til å booke malerhjelp 50 timer for at det skal gå fortere. Eller - kun ett strøk, eller "Barna må hjelpe til så det blir litt søl" eller whatever. Ta tilbake kontrollen, være løsningsorientert uten å late som om det er superenkelt. Det går jo også an å tilby prosjekthjelp til å bo hyret noen mennesker, gamle kan jo synes sånt er litt styrete.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg må bare sjekke; Er det vanlig å tenke slik? At folk synes det er greit å gjøre ting som de selv betaler seg vekk fra?

Hvorfor ikke? Det er jo ulike grunner til at folk betaler andre for å gjøre ting. Vi betalte f.eks. folk til å legge gulvet fordi vi ikke gidder å ha stygt/dårlig lagt gulv. Om andre vil ha det og spør oss om hjelp, stiller vi opp hvis det passer.

[Galathea]

I et slikt tilfelle ville jeg sagt nei. Men det er selvfølgelig avhengig av forholdet til svigers hvor velvillig man er, har de f.eks hjulpet dere med maling og oppussing, barnepass og flytting? Passet syke barn, møtt opp på avslutninger, tatt med ungene på turer og ferier? I vår familie har vi noen som mener det er veldig naturlig å spørre om hjelp til flytting, maling, vasking, barnepass, hundepass, samt tar det som en selvfølge at de skal låne, bil, verktøy, tilhenger og hytte av oss. Ingen av tjenestene blir returnert på noen måte. Nå har vi begynt å si nei.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg synes det er hundre prosent greit å spørre, og hundre prosent greit å si nei.

Jeg synes dog det er litt pussig hvis du sender melding til dine svigerforeldre og sier nei på mannen din sine vegne slik noen foreslår.

Jeg synes det er helt innafor å ta ansvar når man har et problem som er forårsaket av andre. (Men jeg skrev punktene mine i prioritert rekkefølge, synes jo definitivt mannen bør si fra selv, men det finnes jo noen som ikke er i stand til det. Og da må man jo velge om man vil fortsette å ha prolemet, eller å løse det selv.)

[C3PO]

Dette med svigers som vil få sønnen sin til å bidra med mye når er sliten er vi nok mange som kjenner til. Min svigerfars variant var å "hjelpe" oss med oppussingsprosjekter som han fant på da han var på besøk. Da han tenkte at han skulle kombinere besøk til oss for å treffe nyfødt barnebarn nr. 2 med oppussingsprosjekt, satt jeg foten ned. Jeg trengte jo mannen min - ikke at han skulle forsvinne i flere dager med faren sin. Jeg er gift med verdens snilleste mann, men jeg ga klar beskjed om at han måtte si fra til faren sin at det ikke passet.

[Magica]

Jeg syns det er greit å spørre, og greit å si nei. Det å være familie og hjelpe hverandre innimellom er ikke rart, selv om man har råd til å betale seg ut av tjenester.
Kanskje ungene dine kan hjelpe til å male.