Barn og presangønsker

[emm]

En spin-off fra Amazing Amanda-tråden.
Vi diskuterer frem og tilbake mannen og jeg. Vi kan jo ikke styre hva jentene ønsker seg til jul (lillesøster ønsker seg konsekvent det samme som storesøster), men det siste året synes jeg det har vært en tendens til at de vil ha leker jeg synes er fullstendig håpløse.

I hvor stor grad skal man etterkomme dette da? Selvfølgelig er det vi som til syvende og sist avgjør hva det blir. Men jeg vet at storesøster særlig drømmer inderlig om en slik hund som snakker og hva-har-du (amazing Lexie?), og jeg tror hun blir skuffet om den ikke dukker opp på julaften. Dette skjedde med Amazing Amanda, og da endte det med at hun fortsatte å gnåle i yttligere fire mnd, og vi kjøpte den til bursdagen hennes.

Ønskene ligger i den prisklassen vi tenker å kjøpe, men det gjør vondt å tenke på å handle slike "crappy" ting. Jeg forstår jo at det ikke er jeg som skal leke med det, men likevel. Tenk alle de andre fine tingene man kunne fått for 800 kroner da! Tips til motargumenter tas imot med takk. Jeg er en stor fan av å forsøke å appelere til barnas fornuft