Urimelig dyre julegaver?

[Lilo]

Jeg gleder meg kjempe masse til jul, men jeg blir nesten kvalm av tanken på presset med julegaver. Jeg og mannen har blitt enig om en øverste grense på gaver til hverandre (700). Sønnen har fått en dyr presang (2500). Men ellers så prøver vi å få det så billig som mulig. Hvordan fungerer dette hos andre?
Mine svogere og svigerinner har funnet ut at de vil kjøpe tv til svigermor. Noe vi egentlig har sagt nei til. For det blir feil for oss å bruke 1000 kr på svigermor, og mye mindre på mine foreldre osv. Men da sitter man jo igjen og nesten har dårlig samvittighet. Julen hadde vært mye bedre uten dette kjøpepresset.

[Niobe]

Vi kjøper stort sett ikke dyre gaver, og kjenner ikke på noe kjøpepress. Prisnivået på gaver er nokså moderat på begge sider av familien vår.

Kjøpepress - it's all in your head.

[Tjorven]

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener. Noen familiemedlemmer sender ut ønskelister med veldig dyre gaver. Vi prøver å begrense det, for det totalt sett blir det veldig mye penger. Jeg tror ikke at de blir oppgitt over at vi har valgt de billigere alternativene på lista.

[Miss Norway]

Jeg er mest oppgitt over at man liksom må gi flere gaver. Ungene får presanger av bikkja, julenissen, fjøsnissen og alle dustenissene i tillegg fra mor og far. Og så skal julen vare så himla lenge: Man leverer ikke lenger julegavene så de kan legges under treet; man tar dem med når man møtes, inviterer til julegrøt i romjulen ("Da kan vi jo ta med gaven dit, det er så hyggelig å være der når gavene pakkes ut!") eller får dem på nyttårspartyet.

Det er jo nesten sånn at når juletrefesten er ferdig så er ungene litt sånn Er det ikke gaver idag eller?

[Pepper Lemon]

Jeg reagerer også på dette, både på prisnivået og mengden. Én ting er til våre aller nærmeste, men hva med resten? Jeg leste gjennom en av nevøene mine sin ønskeliste, og det var Wii, Star Wars Lego til tusenlappen, langrennski og you name it. Jeg har mange tantebarn, jeg kan ikke bruke tusen kroner på hver og en av dem. Det samme gjelder også venninners barn. Én ting er med de jevngamle kameratene, men når man også får servert ønskelister til disses småsøsken, på leker til både to og tre hundrelapper, da blir jeg litt matt. Og blakk.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Én ting er med de jevngamle kameratene, men når man også får servert ønskelister til disses småsøsken, på leker til både to og tre hundrelapper, da blir jeg litt matt. Og blakk.

Deler de ut ønskelister til venner altså? Det har jeg aldri opplevd. Ønskelister er noe vi holder i den aller nærmeste familien.

Jeg er glad vi har sluttet helt med å gi/få julegaver til venners barn. Hvis man har litt stor familie så holder det liksom i massevis med å skulle kjøpe gaver til dem.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg er mest oppgitt over at man liksom må gi flere gaver. Ungene får presanger av bikkja, julenissen, fjøsnissen og alle dustenissene i tillegg fra mor og far. Og så skal julen vare så himla lenge: Man leverer ikke lenger julegavene så de kan legges under treet; man tar dem med når man møtes, inviterer til julegrøt i romjulen ("Da kan vi jo ta med gaven dit, det er så hyggelig å være der når gavene pakkes ut!") eller får dem på nyttårspartyet.

Det er jo nesten sånn at når juletrefesten er ferdig så er ungene litt sånn Er det ikke gaver idag eller?

Enig med det om antall gaver. Vi har enkelte i familien som gir gaver fra bestemor, fra bestefar, fra katten, fra nissen osv. Det blir så mange gaver, og det verste at det blir mye "ræl-gaver" som med hell kunne vært slått sammen til 1 stk gave som er litt dyrere. Vi blir jo aldri ferdig med gavene på julaften, for det er så mange av dem.

Problemet med at de gis ut i romjula har vi ikke her.

Når det gjelder hvor dyre gaver man skal kjøpe, så må det være opp til hver enkelt, og ingen skal føle dårlig samvittighet for det man velger. Jeg syns det er en uting å foreslå spleising på så dyre gaver, slik at noen føler seg presset til å være med på dyrere gave enn man har råd til.

[Katta]

Jeg tenker det kommer litt an på egen økonomi og hvem svigermor er. Min bestemor på farsiden er for eksempel minstepensjonist. Og hun er gavmild, ikke at hver enkelt får så mye, men hun har veldig mange å kjøpe til. Vi prøver å kompensere litt for dette ved å kjøpe ting til henne hun trenger som er litt større og som hun ikke tar seg råd til selv. Så hvis hun var uten tv, og vi hadde råd til å bli med på den gaven, hadde vi helt klart blitt med. Med mine foreldre er det annerledes, de har penger til å kjøpe seg det de trenger selv. Så der blir det mer en diskusjon om hvor nivået for gaveinnkjøp ligger det året, og der har vi alltid foten litt på bremsepedalen. Vi har ikke råd til å kjøpe svindyre gaver til alle, selv om det sikkert er lurt å gi folk ting de ønsker seg og har bruk for fremfor en haug småting de ikke kommer til å bruke.

[Lilith]

Uff, ja, den julen. Jeg tenker alltid at i år skal jeg skjerpe meg og ikke kjøpe dyre julegaver til hele hurven, men så klarer jeg ikke å la være. Likevel, i år MÅ vi bare, vi har ikke råd til å ta av. Jeg tenker ca. 3-500 til hver av ungene, ingenting til hverandre, 2-300 til besteforeldre og rundt 200-250 til søsken. Det blir dyrt nok, vi har ikke noe spesielt liten familie. Skulle gjerne gitt for mye mer, det er GØY å slå til med skikkelig fine presanger, men med 3 unger og 1,5 inntekt må man bare være nøktern.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Én ting er med de jevngamle kameratene, men når man også får servert ønskelister til disses småsøsken, på leker til både to og tre hundrelapper, da blir jeg litt matt. Og blakk.

Ønaskelister fra venner?! Og til venners søsken?!

Jeg synes kjøpepresset er hva man gjør det til, jeg, men kanskje jeg bare har vært heldig med valg av familie og venner?

I år har vi bestemt oss for å bruke mindre penger på gaver, så da gjør vi det. Jeg regner med at våre søsken og venner fint klarer å finne ut hvor mye de ønsker å bruke på oss og legger sitt nivå deretter. Jeg ser ingen grunn til å matsje deres prisnivå hvis det er høyere enn vårt. Tidligere år har det også variert om vi har gitt eller fått de dyreste gavene uten at det har vært ansett for å være et problem (som jeg har vært oppmerksom på).

Hvis noen hadde bedt oss om å spleise på gaver vi syns var for dyre, så hadde vi sagt nei. Hvis noen blir snurt over gavene vi gir, så er de heldigvis oppegående nok til å ikke la seg merke med det.

Faktisk er det eneste "problemet" jeg har i forhold til gaver, at jeg egentlig har et par venninner (fre nyere tid) som jeg ønsker å gi gave til, men som jeg dropper, av frykt for at de skal føle økt kjøpepress.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Enig med det om antall gaver. Vi har enkelte i familien som gir gaver fra bestemor, fra bestefar, fra katten, fra nissen osv. Det blir så mange gaver, og det verste at det blir mye "ræl-gaver" som med hell kunne vært slått sammen til 1 stk gave som er litt dyrere. Vi blir jo aldri ferdig med gavene på julaften, for det er så mange av dem.

Vi har to sett med besteforeldre som er fæle i så måte. Eller: de kjøper flotte gaver, men så mange!

Etter å ha forsøkt å anmode om å begrense antallet i flere år, uten effekt, har vi i år gått hardt ut og sagt at grensen er én presang til hvert barnebarn fra hver besteforelder. Kommer det mer blir det rett og slett ikke delt ut.

Jeg er spent på om det virker.

[Dronningen]

Synes ikke det er noe press, og vi har ingen sånn spleiser av den typen. Men om man har ulik økonomi, så vær nå heller ærlig om det, å la folk få kjøpe det de vil.

[Flo]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Enig med det om antall gaver. Vi har enkelte i familien som gir gaver fra bestemor, fra bestefar, fra katten, fra nissen osv. Det blir så mange gaver, og det verste at det blir mye "ræl-gaver" som med hell kunne vært slått sammen til 1 stk gave som er litt dyrere. Vi blir jo aldri ferdig med gavene på julaften, for det er så mange av dem.

Gud, jeg hater også "ræle-gaver". Har noen som gir 3-4 småting istedetfor 1 større, og synes det er unødvendig. Er glad om folk slår seg sammen og heller kjøper noe stort (dyr lego, playmo, fine klær osv) enn å få en masse dingser til hundrelappen som ryker 1. juledag. (Ikke så bra for miljøet heller, det blir jo masse søppel) Når antallet gaver blir for stort klarer ikke ungene å glede seg over dem, heller.

Pris på gaver har vi avtalt innad i familien, slik at det ikke skal ta av med dyrere og dyrere ting. Så slår vi oss som sagt heller sammen om noe fint om det er ønskelig.

Synes det er helt ok om noen ikke ønsker å spleise på veldig dyre gaver. Det må jo virkelig være opp til den enkelte.

[Kirsebær]

Jeg gjør det svært enkelt i år. Jeg har ikke noe valg, for jeg har ingen plan om å bruke kredittkortet.
De voksne får en bok som koster 100 kr stykket, der pengene går til de som har det litt vanskeligere enn oss i hverdagen. Barn av venner får også en oppmerksomhet til rundt hundrelappen.
Tantebarn ligger på rundt 200 kroner, og Poden har jeg ikke noe grense på, men han får noe jeg har lyst til å gi ham. (Blir vel noe han trenger samt en liten morsomgave). Uavhengig av om det koster 1000 eller 100 kroner. Jeg har ikke noe minstesum på slikt.

Folk rundt meg vet at min økonomi er litt anstrengt for tiden, og jeg tar ikke det kjøpepresset så voldsomt innover meg. Men jeg syns jo det er litt ekkelt når den ene søstra mi bruker mange hundre kroner på gave til meg og jeg ikke kan gjengjelde det.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg gjør det svært enkelt i år. Jeg har ikke noe valg, for jeg har ingen plan om å bruke kredittkortet.
De voksne får en bok som koster 100 kr stykket, der pengene går til de som har det litt vanskeligere enn oss i hverdagen. Barn av venner får også en oppmerksomhet til rundt hundrelappen.
Tantebarn ligger på rundt 200 kroner, og Poden har jeg ikke noe grense på, men han får noe jeg har lyst til å gi ham. Uavhengig av om det koster 1000 eller 100 kroner. Jeg har ikke noe minstesum på slikt.

Folk rundt meg vet at min økonomi er litt anstrengt for tiden, og jeg tar ikke det kjøpepresset så voldsomt innover meg. Men jeg syns jo det er litt ekkelt når den ene søstra mi bruker mange hundre kroner på gave til meg og jeg ikke kan gjengjelde det.

Jeg kunne vært søsteren din - jeg kunne gjerne brukt litt ekstra på et søsken som hadde det litt trangt akkurat da, og ikke forventet gjengjeld.

[kie]

Jeg blir sittende og måpe litt av denne tråden, jeg.
Selv har jeg fokusert på å gi tydelig beskjed om at jeg ikke vil ha kredittkortjulegaver. Å være med på å skru opp forventningspresset så til de grader som jeg leser eksempler på her er med andre ord ganske fjernt for meg.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Jeg kunne vært søsteren din - jeg kunne gjerne brukt litt ekstra på et søsken som hadde det litt trangt akkurat da, og ikke forventet gjengjeld.

Ja, og det er nok det søsteren min tenker også. Og selvsagt blir jeg glad for det. Kjempeglad.

Men det føles litt ekkelt likevel. Det er jo så mye jeg har lyst til å gi henne også, men som må utgå pga prisen. Men jeg satser på at økonomien blir bedre etterhvert og at det da er min tur til å kjøpe "de perfekte gavene" til henne.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg blir sittende og måpe litt av denne tråden, jeg.

Å være med på å skru opp forventningspresset så til de grader som jeg leser eksempler på her er med andre ord ganske fjernt for meg.

Jeg er kanskje dum, men jeg skjønner ikke helt hva du mener her...

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Folk rundt meg vet at min økonomi er litt anstrengt for tiden, og jeg tar ikke det kjøpepresset så voldsomt innover meg. Men jeg syns jo det er litt ekkelt når den ene søstra mi bruker mange hundre kroner på gave til meg og jeg ikke kan gjengjelde det.

Kanskje søsteren din tenker omvendt: at hun har lyst til å bruke litt ekstra på deg siden hun vet at du ikke har verdens beste råd for tiden.

Hvis søsteren din er normalt snill og oppegående, så synes jeg du skal være raus overfor henne og la henne skjemme deg bort litt akkurat nå. Hvis hun ligner litt på deg (og har bedre råd), så tipper jeg at hun verken ønsker eller forventer at du skal gjenggjelde gaven hennes, og i alle fall ikke på en-til-en-basis. Om noen år er situasjonen en annen, og da kan du ta henne med på noe morsomt eller gi henne noe pent til jul som takk for omtanken da du hadde dårlig råd.

[Observatøren]

Men apropos søsken, Monsoon, har dere gitt til venners søsken? Vi har foreløpig sluppet unna, men det frister jo i blant.