Aftenposten i går? (Om barn som får for mye leker)

[~TM~]

Muligens på forsiden?

Jeg mener det sto noe om at barn mister evnen til å ønske seg ???

Jeg finner ikke noe om dette i Aftenpostens nettutgave?

Kan noen gjenfortelle litt for meg? Ev. lenke til artikkelen om den ligger ute og det bare er jeg som er dårlig til å søke?

[Maverick]

Det var Dagsavisen.

[pippo]

Her: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article356122.ece

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det var Dagsavisen.

Da er det ikke så rart at jeg ikke finner noe!

Takk AC og Pippo!

[Tallulah]

Den leste jeg også. En god artikkel, og en aktuell problemstilling for vårt vedkommende. Jeg syns det er vanskelig å finne balansen mellom å gi de tingene han "trenger", og å ikke gi for mye. Det er også vanskelig siden bursdagen er såpass nærme jul, fordi endel sesong-gaver må vi derfor gi utenom, i tillegg har han dobbelt sett med besteforeldre som ikke nødvendigvis er lette å holde i sjakk når det kommer til gavegiving.

[Strå]

Eldste og Mellomste leste artikkelen i går. De forsto "plutselig" hvorfor vi har påstått at dt er bra for dem å ikke få alt de vil ha straks og med en gang.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Den leste jeg også. En god artikkel, og en aktuell problemstilling for vårt vedkommende. Jeg syns det er vanskelig å finne balansen mellom å gi de tingene han "trenger", og å ikke gi for mye. Det er også vanskelig siden bursdagen er såpass nærme jul, fordi endel sesong-gaver må vi derfor gi utenom, i tillegg har han dobbelt sett med besteforeldre som ikke nødvendigvis er lette å holde i sjakk når det kommer til gavegiving.

Det er en aktuell problemstilling her i huset også. Dessverre.

Storebror får ikke alt han peker på, men han får nok ting litt for lett og litt for fort er jeg redd.

[Stompa]

Dette har jeg kjent på kroppen i flere år nå. Ungene har veldig stor familie, mange som vil gi gaver til bursdag og jul. Det kan være vanskelig å finne på noe å tipse dem om som ikke bare er enda flere Barbiedukker eller Legosett (som de har noen av fra før). Vi snakker litt om hvorfor det er bra å ønske seg ting og ikke bare få med en gang, men det er visst ikke så lett å akseptere.

[Lucifer]

Kjenner meg desverre alt for godt igjen i dette ja. De får jo på ingen måte alt de peker på men alt for mye og for kjapt.

[Zip]

Bra artikkel og eg er veldig einig. Barn no til dags har og får vanvittig mykje. Våre barn og. Me prøver å holde att men allikevel blir det mykje.
Store ting som syklar o.l har dei stort sett fått til jul og bursdag. Mellomste fikk vel ski utanom men ellers er alt jul og bursdaggaver. Mine har bursdag på ganske passe tid men venninna mi sin sønn har bursdag i februar og han får sykkel no neste gang. .
Leiker kjøper dei sjølv med sparte peng eller får til bursdag. Me kjøper farger, puslespell, andre spell og slike ting men ikkje vanlege leiker. Eg syns det er litt trist hvis ikkje ungane har noko særleg å ønske seg/foreldra slit med å finne ut kva dei skal kjøpe fordi dei har jo alt. Me kjøpte trampoline no i vår, da hadde storebror ønska seg det i 3 år. Absolutt ingen selvfølge å springe å kjøpe det for det. Mange ungar no til dags har jo slikt lenge før dei ønskar seg det sjølv.
Nei eg håpar verkeleg me klarar å lære ungane å vente på ting og ikkje vera for materialistiske. Det er eit stort fokus her.

[Anne C]

Jeg husker at jeg alltid hadde lange ønskelister til birsdag og jul (har bursdag 1 mnd før julaften). Og siden jeg har bursdag så tett på jul fikk jeg liksom gaver bare en gang i året. Dermed ble lista lang gjennom et helt år. Mamma og pappa hadde ikke penger til å kjøpe ting til oss utenom. Og sånn var det sikkert for de fleste for 25-30 år siden.

Gutta mine mangler ikke noe. Og jeg vet at vi gir dem for mye utenom. Jeg har jobbet mye med det i det siste og har blitt mye flinkere. Må bare fortsette å holde igjen. Som regel er det JEG som har lyst til å gi de noe......

[Dronningen]

Man har ofte en bedre råd i dag enn man hadde for f.eks. 20 år siden. Jeg husker f.eks. at jula kom med veldig forventing og spenning. Vi hadde ønsket oss noe lenge. Nå derimot er det supert om jeg kommer på noe jeg vet at ungne kan ønske seg, eller de kommer på noe selv. For de har jo det meste av det de trenger og vel så det.

Et reelt problem som jeg ser selv er hvordan storesøster kan reagere når hun får en overraskende gave. Hun kan svare: "Jeg har ikke ønsket meg noe sånt", og bli sur. Og joda - så klart er dette en umoden oppførsel til en 5 åring som ikke vet bedre, og vi anerkjenner det jo ikke, men det viser nok litt at det å få ting man vil ha blir en selvfølgelighet. Man kan miste både takknemlighet, ydmykhet og glede på veien.

[Zip]

Eg las ein gong, hugsar ikkje om det var ein diskusjon på nett, ein artikkel eller kor det var men det var hvertfall om nokon som aldri ga ungane sine syklar, ski, klær og andre, for dei, "selvfølgelige" ting til bursdag og jul. Det skulle visst ungane sleppe å få som gaver til jul og bursdag. Hjelpes.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

... Et reelt problem som jeg ser selv er hvordan storesøster kan reagere når hun får en overraskende gave. Hun kan svare: "Jeg har ikke ønsket meg noe sånt", og bli sur. Og joda - så klart er dette en umoden oppførsel til en 5 åring som ikke vet bedre, og vi anerkjenner det jo ikke, men det viser nok litt at det å få ting man vil ha blir en selvfølgelighet. Man kan miste både takknemlighet, ydmykhet og glede på veien.

Så lenge det ikke anerkjennes av dere går det helt sikkert over.

Vi er velsignet med at storebror er takknemmelig for alt han får. Alt fra nytt undertøy til store ting mottas med tilnærmet samme glede, selv om interessen for gaven etter at den er åpnet jo varierer kraftig. Han bruker å si noe ala: "Oi! En sånn har jeg alltid ønsket meg!" enten det er en ny underbukse eller en leke. ... men jeg aner ikke hvor lenge akkurat det vil vare.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Så lenge det ikke anerkjennes av dere går det helt sikkert over.

Ja jeg håper nå inderlig det. Man kan nesten le litt i smug av dette når de er 5 år, men det er svært lite morsomt om noen år ja. Det har også vært i en del situasjoner der broren har fått ting han faktisk satte stor pris på, mens hun har fått ting som kanskje ikke har vært helt for henne. Jeg ser jo det, og det unnskylder på en måte ikke at man skal være uhøflig, men jeg kan noen gang forstå skuffelsen, hvis hans glede er ekstra stor. (reflekterende hønemor)

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Vi er velsignet med at storebror er takknemmelig for alt han får. Alt fra nytt undertøy til store ting mottas med tilnærmet samme glede, selv om interessen for gaven etter at den er åpnet jo varierer kraftig. Han bruker å si noe ala: "Oi! En sånn har jeg alltid ønsket meg!" enten det er en ny underbukse eller en leke. ... men jeg aner ikke hvor lenge akkurat det vil vare.

Hehe. Han har i alle fall en fin reaksjon.

Det handler jo litt om høflighet oppi det hele, og det kan jo heldigvis læres. Vi snakker jo om det, og at alle ikke bestandig vet hva hun liker (ingen familie her), og at de vil bli lei seg om hun sier sånt når de hører det. At man noen ganger får ting man kanskje ikke hadde tenkt på, og at det er fint at noen ønsker å gi henne en gave, et.c. Så etter hvert vil vel kanskje reaksjonen modnes - om ikke følelsen inni er helt god bestandig.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Zip, her.

Eg las ein gong, hugsar ikkje om det var ein diskusjon på nett, ein artikkel eller kor det var men det var hvertfall om nokon som aldri ga ungane sine syklar, ski, klær og andre, for dei, "selvfølgelige" ting til bursdag og jul. Det skulle visst ungane sleppe å få som gaver til jul og bursdag. Hjelpes.

Det var en diskusjon her inne.

[Obelix]

Ja, det begynner å bli ille når man ikke har noen ting å ønske seg.

Her i huset må ungene ønske seg ting eller kjøpe for egne penger. Vi har ikke besteforeldre som kjøper ting til barna titt og ofte. Ei heller sponser med sykler, vintersko, ski osv.
Og ja, da har det hendt at ungene har fått slike ting til jul sammen med noe annet.

Jeg vil gjerne at ungene mine skal få oppleve den utrolige gleden det er ved endelig å få/kunne kjøpe seg noen man virkelig har ønsket seg.

[emm]

Sykler og ski har vi til nå kjøpt brukt og arvet, så det har vi faktisk ikke gitt til bursdag og jul. Men jeg tror nok ikke ungene hadde blitt lei seg for skiutstyr under juletreet. Våre barn hadde nok hatt godt av at vi strammet inn dette med gaver yttligere. Vi tok et oppgjør med oss selv når størstejenta var et par år, det er sundt for de å vente og ønske seg litt. Samtidig har vi hatt mange runder på det at man ikke får alt man ønsker seg.

Barna i dag er et resultat av vår tid. Vi snakker om at barna får og får, men jeg tror vi voksne "unner" oss langt mer enn det som var vanlig tidligere. Vi kjøper og kjøper. Det verste med denne karusellen er de som står på utsiden og nesten ikke har råd til husleia og mat engang.

Klarar selvsagt ikke finne det, men jeg leste et sted en psykolog som sa man ikke skulle gjøre et nummer ut av ting man kjøpte i hverdagen. (Nye bukser, truser ol, kjøpt ved behov) Men heller sparer overrekkelser av gaver til høytidsdagene. Tror forresten ikke det hadde gått så veldig bra her å snike slikt inn i klesskapet, mine to er veldig glad for slike ting og ser at det er nytt med en gang.

[zeppelin]

Jeg syns dette er utrolig vanskelig. Jeg ELSKER å kjøpe leker til ungene. Det er klart at det er mine behov for å kjøpe leker, og ikke ungenes (og dette gjør det jo ikke bedre). Jeg elsker å overraske med nye ting.
I tillegg har vi gjerne kjøpt gaver når eldstemann har vært gjennom en dag på sykehuset med tester, lege etc. Lillesøster er ikke så stor at han skjønner helt rekkevidden enda, men også hun får leker.
Problemet hos oss er ikke de store tingene som sykkel, ski osv for dette sparer vi til jul og bursdag (har vi hvertfall tenkt) Men her flyter huset allerede over av småleker (littlepeople, duplo, cars-biler, elias-båter osv)

Jeg tror at jeg må gjøre en jobb "i meg selv" for å få bukt med dette. Kanskje er der fordi jeg ønsker ungene mine alt godt og vil at de skal få alt jeg ikke fikk da jeg var barn. Så egentlig er det omsorg, kjærlighet, varme, nærhet, tilstedeværelse og kontakt jeg ønsker å gi dem.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det var en diskusjon her inne.

Å ja, takk.