[Interiør] Hvor stilsikker er du?

[Cauchy]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Hehe, godt spørsmål i grunn :P Og godt mulig jeg tråkker uti det nå, men jeg føler det vi har er tidløst i min verden...

Vi har en enkel hjørnesofa. Stoff, for første gang, og den er grå. Vi kjøpte den for 2 år siden, da vår gamle så heller sjaber ut, og tanken var at denne skal vi ha i mange, mange år, så form og farge var et tema. Den måtte passe inn på vår stue, være nøytral i fargen, da jeg plutselig kan finne på å male om stua, etc.

Resten på stua består av svarte møbler. Tv-benk, en sjenk og et skap. Svart med håndtak i børstet stål.

Mørke møbler er vel pr definisjon kanskje ikke tidløst, men for oss er det det. Om du skjønner. Enkle møbler uten for mye dill og typiske moteting.

Ett eller annet...

Jeg er ikke så opptatt av mote her som du kanskje fortår, og tenker vel tidløst ut fra hva jeg vet jeg kan like, og ikke minst kombinere med andre ting, så lenge møbelet lever.

Jeg er ikke ute etter å ta deg. Det er bare interessant å høre hva andre mener er tidløst, for erfaringsmessig varierer det en del.

Egentlig er ikke jeg heller opptatt av moten og følger den ikke med vilje, men man blir jo gjerne litt påvirket av det man ser i butikken, hjemme hos andre og på bilder.

[Lavender]

Vi hadde de stolene vist i første innlegg. Men de ble skjeve og trekket var fliset på alle, så vi byttet de etter ti år, da hadde de vært stygge i fem. Vi er flinke til å resirkulere på Finn.no, men de stolene var det null interesse for selv om de ble gitt bort.

Jeg, og vi har flyttet mye fra vi var 20 til 35 år, og derfor hatt få ting å ta med til felles bolig som vi kjøpte i 2005. Vi liker skandinavisk design, mest dansk, og betaler litt for det, har derfor byttet ut få ting. Vi har i det hele tatt få ting. Eldstejenta har vært så innmari klåfingret, og glad i å klarte i møbler, så vi har i mange år stått over ting.

Jeg bryr meg aldri om trender, har aldri pyntefat, lykter, leser ikke blogger eller blader for inspirasjon.

[Harriet Vane]

Eg har min eigen stil. Den er i stor grad påverka av engelsk mellomkrigsstil, noko som passar huset og arkitekturen perfekt. Eg har fargar i huset i motsetnad til dei aller fleste; terracotta, muskat, lindegrønt og havblått. Eg har stormønstra tapet, handlaga fliser i sterke fargar og blyglas, store klassiske engelske sofaer på messinghjul og handlaga knyteteppe på golvet. IKEA, arvestykke, ny og gammal brukskunst, loppisfunn, fotokunst og portettbilete i en salig blanding. Vi har bygd nokre av møbla sjølv, slik at dei passar perfekt. Vi har og laga nye kopiar av gamle dører i huset for å få riktig stil.

Eg har hatt ein nøytralt lysmåla sop-i-hop-heim medan vi venta på totalrenovering. Eg har brukt mange år på å finne dei fargane og den stilen eg har. Fargane er henta frå min eigen barndomsheim og huset til mormor og morfar, så eg veit eg likar dei over tid.

Ingen er vel ei øy når det gjeld smak og stil, eg heng mykje på Pinterest og får inspirasjon der. Men det er jo ein viss skilnad mellom å vere ei øy og vere heilt mainstream. Eg las mykje Bonytt i fjor, og dei liksom-så-originale-heimane til folk var jo prikk like, alle har dei same designklassikarane, ape, Y-stol, pistollampe og blablabla. Det er jo ikkje det spøtt mer originalt enn dei som har desse skallstolkopiane frå Bohus, Ommagiovase og rekved. Berre dyrare.

Men eg er altså heller ikkje ei øy, eg ser at krydderfargane og gamlissofaene mine kjem for fullt, så snart har de fargar på veggane, alle i hop.

[Cauchy]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Vi hadde de stolene vist i første innlegg. Men de ble skjeve og trekket var fliset på alle, så vi byttet de etter ti år, da hadde de vært stygge i fem. Vi er flinke til å resirkulere på Finn.no, men de stolene var det null interesse for selv om de ble gitt bort.

Jeg, og vi har flyttet mye fra vi var 20 til 35 år, og derfor hatt få ting å ta med til felles bolig som vi kjøpte i 2005. Vi liker skandinavisk design, mest dansk, og betaler litt for det, har derfor byttet ut få ting. Vi har i det hele tatt få ting. Eldstejenta har vært så innmari klåfingret, og glad i å klarte i møbler, så vi har i mange år stått over ting.

Jeg bryr meg aldri om trender, har aldri pyntefat, lykter, leser ikke blogger eller blader for inspirasjon.

Vi reklamerte på våre stoler (og kjøpte utemøbler som jeg heller ikke er fornøyd med ).

Jeg liker også skandinavisk design, men det har jo vært i vinden de siste årene så jeg blir jeg usikker på om det er reelt for min del, eller om det bare er et utslag av eksponering.

Pyntefat finner du ikke her heller. Jeg er altfor lat til å tørke støv av nips og vi har så mye leker flytende rundt at "less is more" gjør at vi unngår komplett kaos.

[Cauchy]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Eg har min eigen stil. Den er i stor grad påverka av engelsk mellomkrigsstil, noko som passar huset og arkitekturen perfekt. Eg har fargar i huset i motsetnad til dei aller fleste; terracotta, muskat, lindegrønt og havblått. Eg har stormønstra tapet, handlaga fliser i sterke fargar og blyglas, store klassiske engelske sofaer på messinghjul og handlaga knyteteppe på golvet. IKEA, arvestykke, ny og gammal brukskunst, loppisfunn, fotokunst og portettbilete i en salig blanding. Vi har bygd nokre av møbla sjølv, slik at dei passar perfekt. Vi har og laga nye kopiar av gamle dører i huset for å få riktig stil.

Eg har hatt ein nøytralt lysmåla sop-i-hop-heim medan vi venta på totalrenovering. Eg har brukt mange år på å finne dei fargane og den stilen eg har. Fargane er henta frå min eigen barndomsheim og huset til mormor og morfar, så eg veit eg likar dei over tid.

Ingen er vel ei øy når det gjeld smak og stil, eg heng mykje på Pinterest og får inspirasjon der. Men det er jo ein viss skilnad mellom å vere ei øy og vere heilt mainstream. Eg las mykje Bonytt i fjor, og dei liksom-så-originale-heimane til folk var jo prikk like, alle har dei same designklassikarane, ape, Y-stol, pistollampe og blablabla. Det er jo ikkje det spøtt mer originalt enn dei som har desse skallstolkopiane frå Bohus, Ommagiovase og rekved. Berre dyrare.

Men eg er altså heller ikkje ei øy, eg ser at krydderfargane og gamlissofaene mine kjem for fullt, så snart har de fargar på veggane, alle i hop.

Jeg ble nesten litt glad når jeg måtte google pistollampe.

Det du beskriver er akkurat det jeg ønsker meg, å ha tenkt nøye gjennom hva man liker og komme frem til noen basiselementer slik at resultatet til slutt blir et helhetlig hjem man trives i.

Vi har forresten farger på veggene; mørkeblå, minty breeze og soft mint. Tidløse farger. Det var de som bodde her før oss som malte, men jeg lever fint med fargene enn så lenge.

[Røverdatter]

Jeg er nok ganske styrt av samtiden når det kommer til interiør, men vi skifter vanligvis ikke ut møbler før de er gamle og slitne, og jeg har bestemt meg for at alle nye møbler skal være av en slik kvalitet og utseende at jeg kan ha de i årevis.

Småting og tekstiler byttes stadig, jeg har mye gammelt av stæsj, både arvet og bruktkjøpt, og Omaggio-vaser og slikt har jeg også.

Siden jeg hater oppussing intenst og hardt, så prøver jeg å velge farger man leve lenge med på veggene. Helt hvite vegger i stua ville gått meg på nervene, så det har jeg aldri hatt.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Cauchy, her.

Vi reklamerte på våre stoler (og kjøpte utemøbler som jeg heller ikke er fornøyd med ).

Stolene våre viste seg å være kjøpt for 5 år og 3 mnd siden da vi så at alle hadde sprukket opp. Vi trodde det bare var de to stolene eldste brukte å hoppe i.

Det er ikke mye danske klassikere vi har, en gammel lampe, resten av belysningen er enkel fra Herstal. Sofaen er grå og fra Bolia. Og så har mannen snekret benk, og vi har arvet bord og kommode. Et vitrineskap fikk vi laget av en snekker som laget baderomsmøblene våre. Vi har for lite oppbevaring i stua og lite plass til nisp. Mannen vil bare kjøpe noe, jeg vil spare til noe pent som passer helt til den plassen vi har.

[Tjorven]

Vi vet faktisk ikke enda hvor stilsikre vi er.

Frem til for 5 år siden kjøpte vi møbler fordi de var små og fikk plass i leiligheten. Disse kjøpte vi brukt eller svært billig.

Nå har vi litt mer plass rundt oss, og jeg håper at det vi kjøper nå har relativt lang levetid.

Unntaket er spisestuestolene våre som er kjøpt brukt på finn.no fordi vi ikke hadde råd på de vi drømte om og derfor utsatte beslutningen om å bruke veldig mye penger på spisestuestoler. (Det er jaggu greit med skinn så lenge ungene har venner som søler så fælt når de spiser.)

[Luftslottet]

Eg elskar (og eig) framleis den første sofaen eg kjøpte då eg flytte heimefrå, så reiknar med at stilen min er rimeleg konstant.

[Blondie]

Eg er ganske sikker på kva eg sjølv likar og kan leita etter riktig interiørdings ein stund. Eg er likevel ikkje så tru mot min eigen smak at eg kjøper dyre designermøblar, eg byter ut av og til (gjerne frå bruktbutikkar). Eg er òg nøye på å ikkje kjøpa kopi-variantar av designobjekt. Eg er mykje meir oppteke av interiør enn mannen min, så det er gjerne eg som kjem med forslag og han som seier yay eller nay.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane

Men eg er altså heller ikkje ei øy, eg ser at krydderfargane og gamlissofaene mine kjem for fullt, så snart har de fargar på veggane, alle i hop.

Morosamt, for eg sit med kjensla av at det kun er oss som har og fortsatt skal ha kvite vegger. Det er svært, svært vanleg med både tyngre og lettare farger i min omkrets. Mykje blått, men også andre. Alle er støvete, då.

[Niobe]

Hvor lenge må noe stå seg for å kunne være tidløst? Jeg tror ikke jeg vet om noe som ikke på et eller annet tidspunkt har vært helt på kollisjonskurs med tid og trend? Lutet furu ble kalt tidløst i sin tid, og det varte jo ikke til jeg ble voksen en gang.

[GinaK]

Jeg har surret meg inn på FBgruppen "Vi som er hekta på interiør" og synes det er morsomt å se hvordan andre har det hjemme men lar meg ikke friste fordet. Den stilen passer ikke hos oss uansett.

Jeg er ikke helt på det kjøret med sølv/blankt, hvitt og lekkert og bytter ut lite.
Kjøpte nytt teppe under sofagruppen i fjor. Det forrige hadde vi fra vi kjøpte ny sofa i 2008. Gardinene er fra 2002 og vi har kun ett sett.
Vi hoppet elegant over den grå stilen og nå er det in med litt farger på veggene igjen så da slipper vi unna med maling denne runden også.

[zinatara]

Jeg føler ikke at jeg skifter stil ofte og jeg er ikke spesielt opptatt av trender. Men må nok innrømme at jeg hadde hatt en mer fargerik stil på interiør dersom jeg var enslig eller sammen med en mann som ikke brydde seg. Så vi møtes litt på halvveien. Vi har absolutt ikke en veldig minimalistisk eller hvit/grå stil. For meg er det viktig å ha bøker, spill, bilder, ting barna har laget og annet som viser hvem som bor her.

Vi kjøper en del brukt, så det er ikke matchy matchy. Men jeg prøver å tenke litt over hvordan det jeg kjøper vil passe inn. Har begynt å ta bilde med mobilen når jeg kommer over noe jeg liker, da kan jeg se på det hjemme sammen med det vi allerede har før jeg evt. kjøper.

[Guava]

Hva innebærer "stil" egentlig?

Jeg har tidligere tenkt at jeg er temmelig "stil-løs" og at begrepet stil er forbeholdt sånne som leser magasiner og gjennomfører noe veldig.

Jeg tenker vel nå at vi har en stil likevel. Vi har flyttet tre ganger siste femten år og det er en del likhetstrekk fra første bolig til nåværende. En del av møblene er jo også de samme.
Jeg likte veldig godt de to forrige stuene våre. Finner jeg noe jeg liker blir jeg sjeldent lei. Det jeg vet veldig godt er hva jeg må unngå.

Jeg ble aldri venn med romantisk landstil. Liksomslitte møbler, juksesølv, peoner og snirkleskrift passer ikke hos oss. Jeg kjenner folk det passer hos, men definitivt ikke oss.
Jeg kan heller ikke ha skittengrønne eller skittenblå farge på vegg. Det er sånt som jeg husker fra sytti/åttitall og som jeg aldri har ønsket meg tilbake til.
Kritthvit minimalisme og harde kontraster liker jeg heller ikke.

Jeg kan like sånt hos andre, men jeg trives nok ikke godt i det selv.

Det jeg tror jeg kunne trives veldig godt med er å bo i hvitt spansk murhus med tradisjonelt spansk interiør, samt noen gode store sofaer, men huset måtte da ha ligget i Spania så klart.

[Ru]

Blå vegger har vi hatt i 12 år, så det er jo nesten så jeg er lei.
Vi har en god blanding av gammelt, nytt, IKEA, arv og loppis. Jeg har en del gamle møbler og de tiltaler meg mye mer enn alle de kjedelige moderne variantene av samme møbler. Samtidig har jeg lyshus og vase fra Kähler, og en Mummi-lampe.
Men huset er fra det nøkterne sekstitallet og da kler det huset med møbler fra samme periode, godt ispedd nye varianter. Og vi har uansett et hus vi bor og herjer i, jeg får åndenød av helt strøkne hus. Dette er et hjem, ikke en annonse.

[Guava]

Mummi og fnattelamper er det øverste på ønskelista mi nå.

Noen synes sikkert jeg er barnslig, men akkurat de der MÅ jeg ha en gang.

[Nextlife]

Jeg var helt uten stil og interesse, men da vi bygde hus greide vi i alle fall å enes om slags rød tråd (like uinteressert i interiør både jeg og mannen) med mørkt tre og ellers varmlyst på vegger og møbler.
Jeg har også hatt lite og ingen pynt, men noe skjedde for et par-tre år siden, og jeg fikk plutselig interesse for gamle saker og ting, og har tatt litt av her i mokkakopper, minikarafler likørglass, små sølv/sølvelagte saker
og retroglass. Og gamle blikkbokser. Og.og.og

[Cauchy]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Ja, nei, jeg er nok ikke sikker i stilen. Jeg flyr nok litt etter vinden. Jeg ser også at jeg plutselig liker møblene til mamma, møblene jeg syntes var så stygge da jeg var ung at jeg nærmest nektet å ta med meg besøk hjem.

Jeg er veldig spent på om mamma sin furuseksjon er kul igjen om 10 år. Ca. denne stilen:

[Harriet Vane]

Den ER kul. I trendsetterbohemstilen er wooden cupboard i ferd med å ta av på Pinterest.