Spinoff: Hvordan ser du for deg å bo når barna flytter ut?

[Malama]

Jeg ser ikke på det som slemt å selge barndomshjemmet, men ser at både mine foreldre og svigerforeldre har hatt glede av å ikke ha gjort det. (Vel, svigermor da, svigerfar har flyttet ut) og ser for meg at jeg vil ønske å gjøre det samme. Vi bor virkelig ikke i verdens navle, skal ungene studere er det svært, svært sannsynlig at de flytter såpass langt unna at det blir "hjem" til jul og påske og sommerferie ja. Jeg håper jo for deres del at de vil finne seg en kjæreste som det etterhvert blir aktuelt å ta med hjem slike ganger.

Det har jeg selv gjort i mange år. Jeg flyttet hjemmefra i 1998. jeg flyttet "hjem" i 2012. De første tre årene kom jeg hjem, selv. Deretter begynte jeg å reise annenhver gang hit og dit sammen med min kjære, og etterhvert med en unge, og to. Da var det veldig kjekt for besteforeldrene at de hadde en plass vi kunne bo. Nå trenger ikke mine foreldre det lenger, men derimot fortsatt behov for plass hvor barnebarn kan overnatte for kos eller barnepass.

Svigermor bor nå i min manns barndomshjem alene.

Hun har derved 3 soverom, stue, kjøkken, og kjeller, som også inkluderer et lite gjesterom. Og stor hage.

Hagen tror jeg hun koser seg med, i fjor fikk hun satt opp drivhus (og jeg er misunnelig!!!!) men huset er selvsagt for stort for henne i hverdagen.

Men:
Eldstemann er altså min mann, bosatt en dagsreise unna, og kommer med familien 2-3 ganger i året for ei drøy uke. (vi er på dag 8 as we speak)
Mellomste studerer og flytter i disse dager sammen med sin kjæreste, de bor to timer herfra.
Yngste studerer også, og skal fra høsten av også studere samme sted som sin søster.

Inntil nå har vi vært her annenhver jul. Da er søstrene hans også her. (vi har dog bestemt at i år blir vi hjemme, og neste år når vi etter planen skulle hit... så blir vi hjemme!) Påske skjer det samme. Sommeren, ja på sommeren har disse studentene lang ferie og reiser hjem til mor. Og vi kommer en tur. Kjæresten/samboeren til min svigerinne er her også når det passer seg sånn i løpet av denne tiden.

Og DA har hun bruk for huset, og er veldig glad for at hun har plass til oss og får ha den nærheten til barnebarna, som hun bare ser noen få ganger i året. Akkurat som mamma satte pris på det samme.

Og disse studerende jentene hennes som bor to timer unna, ja det er jo ikke lenger enn at de kommer hjem ei helg i ny og ne også.

ja, nå er mine barn 2 og 5 år gamle, så det er veldig, veldig lenge til de flytter ut, men jeg ser ikke egentlig for meg å kvitte meg med huset av den grunn. "lekerommet" på loftet, som også er kontor, kan få bli mer kontor, sikkert få seg en sofa og en tv, og bytte ut en del av bøkene i hyllene. Stue og kjøkken trenger vi jo selv om det bare er oss to (dog, spisebordet er litt stort for to stykker...vi dekker til åtte der før vi trekker det ut.) Ja, som bare to stykker trenger i ikke fire soverom i kjelleren, men guess what? Jeg kommer ikke til å vaske der ukentlig når der ikke bor noen (det gjør jeg sånnsett ikke nå heller) men la der stå det av senger7sovesofaer der er, også vasker jeg og rer opp når det kommer gjester. Resten av året bedriver jeg ikke husarbeide på rom ingen bruker. Går så fint så.

Skulle jeg være så heldig at ungene bosetter seg i nærheten, enten direkte eller evt sånn som jeg selv gjorde, etter x antall år langt unna, så er rom til barnebarnbesøk velkomment, og skulle de bosette seg langt unna er rom til barn&svigerbarn&barnebarn besøk velkommet, og UANSETT er rom til svigermor, svigerfar m/familie og svigerinner (m/familie etterhvert) noe vi vil ha fra nå og fremover, så jo huset vil vil ha.

[Geitrams]

Hvis vi ikke får flere barn, er jeg fremdeles i 40-årene når ungene flytter ut, og tenker nok at vi skal bo i huset vårt enda noen år etter det. Når vi blir eldre tenker jeg vi satser på lettstelt leilighet.

[Esme]

Sånn apropos lettstelte leiligheter vs gamle hus: har ikke lenke nå men det er studier som tyder på at det er veldig bra for eldre å bo i tungvinte hus, de holder seg spreke lengre. Inntil det blir for vanskelig da, det er klart.
Men sånn i utgangspunktet er det bra for folk å ha det litt tungvint.

[Myria]

Jeg ser for meg at vi blir boende i enebolig fram til vi blir pensjonister, eller dårlig til beins i allefall. Jeg ser for meg at det vil være godt med god plass selv om barna har flyttet ut, vi kommer til å ha barnebarn på overnattingsbesøk, besøk fra familie langt unna osv.

Mamma bor forresten fremdeles i det som er mitt barndomshjem. Det er over 300 kvm med bl.a. seks soverom, og hun er helt alene etter at Pappa døde. Hun kommer nok ikke til å flytte med det første heller. Jeg har aldri tenkt tanken om at det skulle være slemt av henne å selge huset, selv om jeg må innrømme at det vil være rart å ha huset med alle minnene tilgjengelig.

[Frøydis]

Vi ser for oss å bo her vi bor, bare flytte ned i soverommet i førsteetasjen. Vi skal bygge bad der ned også, så har vi alt på ett plan.

[Puslingen]

Det eg ser her i området er at det ikkje er uvanleg at folk byggjer på huset når barna kjem i tenåra, for deretter sitja med eit alt for stort hus når dei flytter ut fem år seinare. Me tenkjer å byggja garasje med hybel som jentene kan bruka når dei vert tenåringar, og som kan leigast ut om me får behov for det. Sjølve huset vert nok ikkje større enn det er i dag.

[Fløyel]

Jeg skal til Oslo! Gjerne Maridalsveien mot Sagne/Bjølsen, nedover mot Grünerløkka, Vålerenga eller rett og slett en gammel leilighet på Ullevålhageby. Jeg skal kjøpe meg månedskort og kunne spasere dit jeg skal - fullstendig uavhengig av bil.

Om jeg skal ha hage er jeg ikke så sikker på, i så tilfelle en liten fransk inspirert hage med kun urner og en liten frokost-sittegruppe. Jeg skal reise MASSE så jeg har ikke tid til å stelle hage.

[Drømmedama]

Vi har stort hus med mange rom og tre bad, Storebror disponerer egen leilighet i sokkeletasjen, huset er praktisk for oss som har fire barn i spredt alder, mye besøk og behov for hjemmekontor.
Jeg må likevel innrømme at jeg drømmer litt om noe enklere etterhvert som barna flytter hjemmefra, jeg bor gjerne på færre, men praktiske, kvadratmeter og synes helt ærlig at hage er et ork (vi har rundt 1,5 mål tomt). Kjenner noen som har solgt digert hus og hage og bygget nytt, alt de trenger er på grunnplanet (soverom, stue m/kjøkken, bad, vaskerom), i 2. etg er det et ekstra bad, tre soverom og en ekstra stue. Helt nytt med terrasse. Dermed har de ikke mer enn de behøver i hverdagen, samtidig som de har en egen gjesteetasje til barn og barnebarn på besøk. Smart løsning, kanskje noe for oss i fremtiden?

[Inagh]

Det lureste foreldrene mine noensinne gjorde, var å selge den digre eneboligen, med tilhørende svær hage og gårdsplass, på bondelandet, da jeg flytta hjemmefra, og i stedet kjøpte seg en lettstelt, liten leilighet sentralt i byen. Jeg er sikker på det forlenget livet til min mor med flere år, og nå kan far ennå bo hjemme, med litt tilsyn.

Jeg håper mannen min og jeg er like fornuftige når det blir vår tur, selv om vi bare har rekkehus å holde i orden. Jeg ser for meg noemtilsvarende hva far har - to soverom, stue, bad og kjøkken, sentralt i byen. Perfekt.

[Che]

Når gutta flyttet ut (eller når de begynner på vgs) bor vi i leilighet i sentrum. Med balkong og nært alt av ting jeg liker å ha nært. Kino, kafé, andre kulturtilbud. Håpet er og at vi har råd til å kjøpe leilighet som vi kan leie ut til studenter. Iallefall om gutta studerer her i byen.

[Matilda]

Jeg har tenkt å bo her til de tvinger meg ut og inn på gamlehjemmet over jordet. Noen vil sikkert synes 280 kvadrat hus er litt stort for to personer, men foreløpig har vi så små barn at det er mannen og jeg som bruker mesteparten av det, og jeg synes det er temmelig passe... Jeg liker å kunne trekke meg tilbake for meg sjøl ved behov, det kommer jeg fortsatt til å kunne når ungene er større, og når de flytter ut, så blir vel rommene brukt omtrent som i dag, men med garderobe på minstemanns rom. Jeg vil gjerne ha sengeplass til gjester, mannens hobby tar opp 30 kvadratmeter aleine, beliggenheten og nærmiljøet er perfekt, og så har huset hage. Det tar tid og penger å anlegge en hage man er noenlunde fornøyd med, så jeg holder nok på med den enda om førti år, vil jeg tro.

[Odelia]

Skjønner godt at du er rådvill. Håper dere finner en god løsning etter hvert.

Nå bor vi i en stor enebolig, og bli nok boende til vi må bæres ut. Bygget huset med livsløpstandard slik at vi kan bli boende her så lenge vi måtte ønske og til tross for funksjonsnedsettelser som evt måtte komme. Per i dag leier vi ut deler av sokkeletasjen, men når barna blir større kommer vi til å bruke hele sokkelen selv. Når barna flytter ut går vi nok tilbake til å leie ut (i alle fall er planen å spe på pensjonen på den måten). Om det blir når vi pensjonerer oss og barna kanskje selv har store barn, eller om det blir før, blir nok opp til økonomien å avgjøre. Vi har lyst til å kjøpe leilighet som barna kan bo i dersom de velger å studere i en annen by, og da må vi nok leie ut sokkelen igjen. Og så har vi lyst til å kjøpe egen hytte med tid og stunder, men vi får se.

I alle tilfeller trives vi så godt her (både i huset og med beliggenhet) at vi nok blir boende i uoverskuelig fremtid.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg skal til Oslo! Gjerne Maridalsveien mot Sagne/Bjølsen, nedover mot Grünerløkka, Vålerenga eller rett og slett en gammel leilighet på Ullevålhageby. Jeg skal kjøpe meg månedskort og kunne spasere dit jeg skal - fullstendig uavhengig av bil.

Om jeg skal ha hage er jeg ikke så sikker på, i så tilfelle en liten fransk inspirert hage med kun urner og en liten frokost-sittegruppe. Jeg skal reise MASSE så jeg har ikke tid til å stelle hage.

Det høres vidunderlig ut!

[Harriet Vane]

Jeg skal mest sannsynlig bo i huset mitt i all fremtid. Kanskje et annet hus i nærområdet dersom det hvite eller gule huset nede ved sjøen blir ledig. Lettstelte leiligheter er ikke noe for meg, jeg gleder meg vilt til å bli pensjonist og kunne putle - uten forstyrrelser - med alle prosjektene mine. Ungene mine skal være voksne og klare seg selv, har jeg tenkt.

[Hyacinth]

Det er jo derfor jeg skal ha lettstelt hus, jeg skal ha tid til å putle med prosjektene mine!

[Milfrid]

Jeg har nettopp flyttet inn i drømmerekkehusetTM og orker ikke tanken på å flytte. Stedet er perfekt for meg og ungene - akkurat passe stort og det ligger fantastisk flott til. Ok, der kunne ligger nærmere sentrum, men man kan ikke få alt. Jeg har utsikt, sol fra morgen til kveld, nok soverom, en kjellerstue til ungene og mulighet for bad nr to.

Men jeg tipper at når ungene flytter ut vil jeg bo i en sentrumsnær leilighet i et eldre hus (jeg synes nye leiligheter er så pregløse. To soverom og stor terrasse. Gangavstand til sentrum.

[GinaK]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Når ungene har flyttet ut kommer vi til å kvitte oss med huset og kjøpe en leilighet med to soverom. Det er ingen vits i å sitte med digert hus og diger hage som krever vedlikehold. Tenk så deilig å bo i leilighet å slippe å tenke på at huset trenger maling, nye takrenner eller nye vinduer. Eller at plenen trenger en klipp, hekken like så og at de trærne skulle vært trimmet. Jeg kjenner jeg gleder meg allerede.

Samme her.
Jeg har malt og malt i år. Terrassegulv, gjerdestolper, rekkverk og husvegger. Blæh. Nå har veggfargen blitt så fin så nå MÅ jeg jo også male vinduene og det hvite ellers på huset. Blæh igjen.
Gleder meg også til å flytte i en leilighet og ha penger til å reise for. Om 15 års tid tenker jeg. Det blir to runder til med maling, det.

[Candy Darling]

Jeg skal ha leilighet på Frogner. En stor leilighet med stukkaturer og tre stuer, også skal jeg plutselig ha masse porselensnips med gullkanter, og høyt fønet hår, og rosa flate mokkasiner.

[Katta]

Da skal vi ha sentral leilighet med takterrasse. Og vaktmester og parkering i kjelleren.

[Intrigue]

Er i den situasjonen. Har flytta i leilighet. Har plass til besøk av barna. Greit å bare kunne låse døra å gå