Sliter dere med å finne mat alle liker?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg vil ikke si at det hadde vært skilsmissegrunn hos meg, men jeg hadde ikke blitt sammen med en som ikke kunnet spise fisk av kresenhet. At han ikke likte det så godt er nå helt greit. En voksen mann med mathangups på den måten hadde vært ultimate turnoff for meg.

Javel. Jeg har aldri vurdert å dumpe ham på grunn det (eller noe som helst annet, for den saks skyld.) Hans enormt mange gode sider veier opp at han sliter veldig med fisk. Jeg vurderte ikke engang å dumpe ham da vi ble sammen. Og han har prøvd hver eneste uke i atten år.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Javel. Jeg har aldri vurdert å dumpe ham på grunn det (eller noe som helst annet, for den saks skyld.) Hans enormt mange gode sider veier opp at han sliter veldig med fisk. Jeg vurderte ikke engang å dumpe ham da vi ble sammen. Og han har prøvd hver eneste uke i atten år.

Men da spiser han jo fisk. Det er noe annet enn det apan og jeg snakket om.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men da spiser han jo fisk. Det er noe annet enn det apan og jeg snakket om.

Spiser og spiser. Ikke etter min definisjon. Maks en halv hundregrams laksefilet er vel rekorden. Han spiser mye tilbehør og gjemmer fisken litt på tallerknen og snskker om mye annet koselig rundt bordet. Så ja, han tar det på tallerkenen, men det er ikke mye han får i seg. Han gjør aldri noe nummer ut av det.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Spiser og spiser. Ikke etter min definisjon. Maks en halv hundregrams laksefilet er vel rekorden. Han spiser mye tilbehør og gjemmer fisken litt på tallerknen og snskker om mye annet koselig rundt bordet. Så ja, han tar det på tallerkenen, men det er ikke mye han får i seg. Han gjør aldri noe nummer ut av det.

Det er i alle fall noe helt annet enn det jeg tenker på ift at det skisseres i HI at en forelders innspill i middagsdebatten er "ikke fisk".

Vi tilpasser og supplerer grønnsaker og tilbehør litt og ingen må spise alt, men at middagen hver dag skal diskuteres har aldri falt meg inn.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Vi tilpasser og supplerer grønnsaker og tilbehør litt og ingen må spise alt, men at middagen hver dag skal diskuteres har aldri falt meg inn.

Enig i det. Her lager jeg middag, og jeg bestemmer. Jeg er langt over snittet opptatt av ernæring, og maten er preget av det. Mannen takker og bukker uansett, og han rydder alltid etter middagen. Det ene barnet spiser alt (unntatt brødmat) og det andre spiser omtrent kun brødmat, men han får ikke det til middag, han må pent spise det vi har.

[Hyacinth]

Snippa: Slitt med å ta seriøst? Har du lest det jeg skriver?

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Spiser og spiser. Ikke etter min definisjon. Maks en halv hundregrams laksefilet er vel rekorden. Han spiser mye tilbehør og gjemmer fisken litt på tallerknen og snskker om mye annet koselig rundt bordet. Så ja, han tar det på tallerkenen, men det er ikke mye han får i seg. Han gjør aldri noe nummer ut av det.

Akkurat samme som jeg gjør det. Jeg er ikke stolt av det, men prøver å gjøre så lite nummer som mulig ut av det. Og jeg må ha lykkes til en viss grad. Eldste er såpass glad i fisk at hun gjerne bestiller det på restaurant. Minstemann er noe mer skeptisk, men også han er betydelig mer glad i fisk enn meg.

Dette er ikke så lett for meg å gjøre noe med, og det ER et problem i familien, uten tvil. Men vi prøver å gjøre lite ut av det. I tillegg har de veldig ofte fisk hvis jeg er borte.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Akkurat samme som jeg gjør det. Jeg er ikke stolt av det, men prøver å gjøre så lite nummer som mulig ut av det. Og jeg må ha lykkes til en viss grad. Eldste er såpass glad i fisk at hun gjerne bestiller det på restaurant. Minstemann er noe mer skeptisk, men også han er betydelig mer glad i fisk enn meg.

Dette er ikke så lett for meg å gjøre noe med, og det ER et problem i familien, uten tvil. Men vi prøver å gjøre lite ut av det. I tillegg har de veldig ofte fisk hvis jeg er borte.

Som hos oss da. Ungene liker det langt bedre enn meg, eldste i større utvalg enn yngste, jeg misliker at jeg har denne begrensningen selv, men klarer det bare ikke. Og lar ikke ungene vite det av den grunn. Gjør minst mulig utav det, tar mye tilbehør tar et stykke til meg og deler av og gir til jentungen (det gjør jeg med mye mat uansett, det er praktisk lettere å dele opp på mitt fat, jeg bare forsyner meg gjerne flere ganger da siden jeg gir bort deler av min)

Vi sliter ikke med å finne mat alle liker, og maten lager vi når vi kommer hjem. Mannen er ikke alltid tilstede, han jobber dessverre fortsatt altfor mye, men klarer han komme hjem til en sen middag bytter vi om på kveldsmat og middag, et går fint.

Ungene spiser det meste jeg lager til, og er det noe de ikke er så glad i så får de spise mer av tilbehøret da. (som jeg gjør med fisken) Det går så bra så. Grønnsaker metter også.